Av: Antonia Reime-Aabø, Arkiv Øst

Kontroll av skadedyr og muggsopp er avgjørende for både bevaring av arkivmateriale og et trygt arbeidsmiljø. Den 5. internasjonale IPM-konferansen (Integrated Pest Management) samlet 249 deltakere fra 34 land i Berlin, med fokus på forebygging, nye behandlingsmetoder og utfordringer knyttet til klimaendringer.

Arkiv Østs arbeid med IPM

Arkiv Øst har hatt et IPM-program siden 2017, basert på standarden NS-EN 1679:2016, som stiller krav til strategi, risikoanalyser og kompetanse. Målet er å utvikle løsninger som både oppfyller lovkrav og er praktisk gjennomførbare over tid – også for mindre institusjoner.

Høydepunkter fra konferansen

• Workshop ved Museum für Naturkunde: Deltakerne fikk opplæring i identifisering av nye insektarter, behandling uten kjemikalier (som frysing og anoxia), og praktiske øvelser i klimakontroll.
• Faglige foredrag: Temaene spente fra biologisk kontroll og klimaforskning til helserisiko ved eldre pesticider.
• Nye metoder: Bruk av parasittiske veps mot skjeggkre og forskning på insekters dødelighet ved ulike temperaturer ble presentert.

Hovedtema og læringspunkter

Årets hovedtema var hvordan klimaendringer og økt global handel påvirker skadedyr og muggsopp i samlingsforvaltning. Flere nye insektarter etablerer seg i Europa, og erfaringer fra andre land gir verdifull innsikt for norske institusjoner.

Konferansen har gitt Arkiv Øst ny kunnskap som allerede brukes i revisjon av IPM-programmet, samt et styrket internasjonalt nettverk for erfaringsdeling.

I 2025 arrangerer Arkiv Øst KAI-konferansen, hvor IPM og praktisk erfaringsutveksling vil være sentrale temaer.

Preus museum – 9.–13. september 2024
Deltakere: Maja Holst Svendsen og Marthe Marie Strand

Bakgrunn

Preus museum forvalter et delarkiv etter Bassano Ltd., et londonbasert portrettstudio grunnlagt av Alexander Bassano (1829–1913). Museet har over 600 glassnegativer fra ca. 1910–1920. NPG forvalter ca. 40 000 objekter fra virksomheten (George Eastman House har også materiale). Målet med oppholdet var å styrke internasjonalt samarbeid, få dypere kunnskap om materialet, etablere en katalogiseringsplan og legge grunnlag for tilgjengeliggjøring på tvers av databaser og land.

Oppholdet

• Vertskap og fagmiljø: Kurator Clare Freestone koordinerte programmet. Arbeidsplass i Heinz Archive & Library; tett dialog med fotografer, arkivarer og konservatorer.
• Kildemateriale: Sitter books, Day books, album, fotografier, glassnegativer, magasiner fra samtiden, aksesjons- og kjøpsdokumenter – alt valgt med relevans til Preus’ samling.
• Bevaring og arbeidsflyt: Omvisning i magasiner (separate rom for bøker/tidsskrifter, papirpositiver, glassplater og fryserom for plastnegativer). Innføring i praktisk skanning ved Ines Alves.
• Faglige møter:
  • Julia Bell (Digital Collections Manager) og Constantia Nicolaides (Assistant Curator, Cross-Collections) om NPGs database Mimsy og digitaliseringsprosjektet (2002–2014).
  • Terence Pepper (tidligere Head of Photographs Collection) delte provenienshistorikk og innsikt i formidlingen av Bassano-arkivet.

Katalogisering – nøkkelpunkter

• NPGs negativnummer identifiserer sitting og enkelt-eksponeringer (f.eks. 41404-2).
• Hvert objekt får i tillegg et eget identifikasjonsnummer i Mimsy (vises offentlig).
• Tidligere negativnummer er registrert, men skjult for publikum – Preus museum anbefaler vurdering av offentliggjøring for å synliggjøre sammenhenger mellom eksponeringer/sittings.
• Fokusforskjell: NPG prioriterer den avbildede personen (portrett-sjangeren); Preus vektlegger fotografen og fotografiet som fagfelt. Fotografnavn fremgår sjelden i Bassano-materialet (firma-stempel «Copyright Bassano Ltd.» brukes konsekvent).

Faglige funn og videre arbeid

• Oppholdet bekreftet verdien av institusjonelt samarbeid på tvers av land og samlingsstørrelser.
• Oppstart av en «fotografjakt» i Bassano Ltd. etter 1913, bl.a. med støtte i Richard Peroni: Bassano – The Making of a Court Photographer.
• Innsikt som tas med videre:
  • Tydelig katalogiseringsstrategi som gjør det enkelt å forske i både NPGs og Preus’ materiale.
  • Større vekt på kontekstualisering i formidling av Bassano-arkivet.
  • Fortsatt dialog med Clare Freestone, Julia Bell, Constantia Nicolaides og Ines Alves om bl.a. neste versjon av Mimsy, samt løpende samarbeid med Terence Pepper.

Arkiv i utstillingsrommet – inspirasjon fra London

• V&A South Kensington: Bibliotek og arkiv integrert i utstillingsarealer; arkivalia formidles visuelt med tekster.
• Tate Britain: Egen arkivutstillingsseksjon; arkiv og bibliotek er synlig og lett tilgjengelig. Eksempel: Keith Piper, Viva Voce (2024) bruker arkivmateriale til å kontekstualisere historiske verk.

Konklusjon:
Forskningsoppholdet har gitt Preus museum et tydeligere rammeverk for bevaring, katalogisering og formidling av Bassano-materialet – og styrket et langsiktig, internasjonalt samarbeid som vil komme både forskere og publikum til gode.

Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN – april 2024

Fotoarkivar Hannele Fors og depotarkivar Yngve Schulstad Kristensen besøkte i april 2024 flere institusjoner i Nederland for å lære mer om crowdsourcing og digitalisering av store fotosamlinger.

Bakgrunnen for turen er KUBENs kommende arbeid med pressefotoarkivene fra Agderposten og Fædrelandsvennen, som omfatter millioner av bilder fra 1970–2000. Målet er å finne effektive metoder for digitalisering, metadataregistrering og formidling – gjerne i samarbeid med frivillige.

Besøk hos Noord-Holland Archief, Haarlem

Arkivet forvalter over to millioner pressebilder fra fotobyrået De Boer, og har hatt stor suksess med bruk av frivillige og kunstig intelligens i metadataarbeidet.

• Over 650 frivillige bidro til prosjektet Photographic Memory, som gjorde hele samlingen søkbar på under ett år.
• Plattformen VeleHanden.nl («Mange hender») brukes til crowdsourcing og lar frivillige legge inn metadata på bilder og dokumenter.
• AI brukes blant annet til å koble bilder med avisartikler og identifisere motiver.

Besøk hos Vitec Memorix og Picturae, Heerhugowaard

Hos Vitec Memorix, utvikleren av VeleHanden, fikk deltakerne en demonstrasjon av plattformen, som har over 20 000 registrerte frivillige og brukes i flere land.
Hos Picturae, et ledende digitaliseringsselskap, fikk de omvisning i moderne fasiliteter og diskuterte løsninger for massedigitalisering – relevant for samarbeidet med Nasjonalbiblioteket.

Faglig utbytte

Studieturen ga verdifull innsikt i hvordan frivillige, teknologi og kunstig intelligens kan kombineres for å effektivisere arbeidet med store fotosamlinger.
KUBEN ønsker nå å vurdere et pilotprosjekt med bruk av VeleHanden og se nærmere på metoder for massedigitalisering av negativer, inspirert av de nederlandske erfaringene.

Hardanger folkemuseum – september 2024

I september 2024 reiste Ingvild Hauso, Benjamin Richards og Agnete Sivertsen fra Hardanger folkemuseum til London for å hente inspirasjon og lære om nye måter å arbeide med arkivmateriale på. Målet var å utforske hvordan arkiv kan formidles til nye publikumsgrupper, og hvordan arkivarbeid kan bidra til forskning, refleksjon og utstillingspraksis.

Besøk hos tre institusjoner

• Tate Britain – Museet viste hvordan arkivmateriale brukes aktivt i utstillinger for å gi dypere innsikt i kunstverk, kunstnerliv og samfunnshistorie. Arkivet fungerer som en kilde til både forskning og refleksjon rundt tema som kolonialisme, rasisme og kjønn.
• The London Archives – Arkivet arbeider aktivt med mangfold og inkludering, blant annet gjennom utstillingsserien Unforgotten Lives, som løfter frem glemte historier og stemmer fra Londons fortid. De samarbeider med samfunnsgrupper, kunstnere og forskere for å gjøre arkivene mer tilgjengelige og relevante.
• The National Archives – Storbritannias riksarkiv har over 37 millioner dokumenter og jobber målrettet med å nå nye publikumsgrupper. De kombinerer forskning, formidling og samarbeid med eksterne miljøer. Et spesielt høydepunkt var arbeidet med dokumenter og gjenstander fra danske og færøyske skip fra Napoleonskrigene – et prosjekt som også har skapt kontakt med nordiske institusjoner.

Læringspunkter og inspirasjon

Turen ga deltakerne verdifull innsikt i hvordan arkivinstitusjoner kan være mer åpne, engasjerende og samfunnsrelevante.
De fikk også praktiske tips om bevaring, fotografering og håndtering av arkivmateriale – og ble inspirert av institusjonenes fokus på samarbeid med frivillige, lokale grupper og forskere.

Hardanger folkemuseum tar med seg erfaringene videre i planleggingen av fremtidige arkivprosjekter, med mål om å gjøre egne samlinger mer tilgjengelige, synlige og meningsfulle for flere.

Vestfoldarkivet / Drammen byarkiv – april 2024

I april 2024 gjennomførte prosjektgruppen bak «Nye stemmer i arkivet – et innsamlings- og dokumentasjonsprosjekt for Drammen» en studietur til Danmark. Turen ble støttet av Arkivforbundet og hadde som mål å hente inspirasjon til hvordan arkivinstitusjoner kan dokumentere kulturelt mangfold og LHBT+ miljøer.

Prosjektet springer ut av bevaringsplanarbeidet i Buskerud, som viser at mangfoldet i befolkningen i liten grad er representert i eksisterende arkiver. Målet er å samle inn og bevare materiale fra ulike miljøer i Drammen – og senere resten av Buskerud – for å sikre at flere stemmer blir en del av vår felles hukommelse. Prosjektet ledes av Ann Tove Manshaus (Vestfoldarkivet), med Nina Bratland (Teknisk museum) og Mette Indrehus (Buskerud fylkeskommune) i prosjektgruppen.

Ålborg Stadsarkiv

Arkivar Bente Jensen presenterte flere av arkivets mangfoldsprosjekter, blant annet MultiÅlborg, Mitt Ålborg og Connect to Collect, samt arbeidet med LHBT+ og migrasjonsfortellinger. Stadsarkivets inkluderende og aktive innsamlingsmetodikk gjorde sterkt inntrykk, og Jensen har takket ja til å delta i ressursgruppen for Drammens-prosjektet.

Museet Flugt, Oksbøl

Besøket på Museet Flugt – bygget på området til den tidligere flyktningeleiren i Oksbøl – ga dyp innsikt i menneskelige erfaringer med flukt. Utstillingene kombinerer historiske gjenstander med lyd, film og interaktive elementer for å skape nærhet til enkeltmenneskers historier. Temaene og formidlingsgrepet inspirerer til utstillingen som planlegges på Drammens museum i 2025.

Den Gamle By, Århus

I Århus møtte gruppen museumsinspektør Mette Ernst Andersen for å lære om dokumentasjon av LHBT+ miljøet i byen. Museet har blant annet gjenskapt en regnbuefamilies hjem fra 2014 som en del av sin formidling av skeiv kulturhistorie. Danmark vurderer nå å etablere et skeivt arkiv etter modell fra Norge.

Erfaringer og videre arbeid

Studieturen ga deltakerne verdifulle perspektiver på mangfold, inkludering og deltakelse i arkivarbeid. Opplevelsene fra Ålborg, Oksbøl og Århus har gitt konkrete ideer til hvordan prosjektet «Nye stemmer i arkivet» kan videreutvikles både faglig og formidlingsmessig.

Prosjektgruppen takker Arkivforbundet for støtten som gjorde reisen mulig.