Styreleder Tom Oddby og nestleder Ole Martin Rønning har i dag deltatt i familie- og kulturkomiteens åpne budsjetthøring i forbindelse med statsbudsjettet. Hovedbudskapet var at det trengs et ‘arkivløft’ i Norge, samt en ny arkivutredning.

Konkret sa LLP tre ting i høringen:

1) rapportering på prosjekt- og utviklingstiltak for arkiv og museum må ikke gjøres samlet, men separat – slik at det fremgår klart hva som brukes på arkivformål.

2) prosjekt- og utviklingsmidlene for ABM-sektoren må likestilles, og at det blir bevilget tilstrekkelig med ressurser for at sektoren kan få en god utvikling og fremdrift. For 2016 gikk det 6 mill til arkiv, 26 til museum og 51 til bibliotek.

3) Arkivverket må få tilført nødvendige ressurser som gjør at hele arkivsektoren får en god nivåheving.

 

Hele høringsuttalelsen kan du lese her.

Risikoen for at digitalt skapt privatarkivmateriale forsvinner over tid er svært stor på grunn av lagringsmedienes flyktige og forgjengelige karakter. Her er LLPs program for å sikre denne sentrale delen av norsk samfunnsdokumentasjon:

1) Digitalt skapte privatarkiver er identifisert som den typen arkivmateriale det er vanskeligst å innhøste, langtidslagre og formidle. LLP forventer at Kulturdepartementet støtter utviklingen av tiltak som kan bidra til å øke andelen av bevarte digitalt skapte privatarkiver, både i og utenfor Arkivverket.

2) Det foregår mye viktig utviklingsarbeid også utenfor Arkivverket som tar sikte på å håndtere digitalt skapte privatarkiver. LLP arbeider for en økning i frie søkbare midler som kan bidra til å finansiere ytterligere utviklingsarbeid.

3) LLP arbeider for å koordinere utviklingsarbeidet i kommunal og privat sektor knyttet til digitalt skapte privatarkiver og Arkivverkets interne utviklingsarbeid. Det må i fellesskap utvikles hensiktsmessige løsninger som kan bidra til økt bevaring lokalt av digitale privatarkiver.

4) LLP ønsker høstings-, bevarings- og tilgjengeliggjøringsprogrammer med åpen kildekode slik at det er enklere å lage nødvendige tilpasninger. I tillegg bør programmene bygge på internasjonale standarder og ha en viss brukerbase slik at data kan sendes til tilgjengeliggjøringsløsninger på tvers av landegrenser (Europeana og lignende).

5) LLP mener at de fylkeskoordinerende institusjonenes metodiske grunnlag for identifisering av bevaringsverdige privatarkiv må videreutvikles. Arbeidet er allerede godt i gang gjennom utarbeidelsen av fylkesvise bevaringsplaner, men videre utvikling, spesielt når det gjelder digitale arkiv, må til. Aktører som i praksis skal velge ut bestemte digitalt skapte privatarkiv til bevaring må ha godt begrunnede valg å vise til overfor bevilgningsmyndigheter, brukere og samfunnet for øvrig.

Punktene er hentet fra LLPs dokument om behandling av digitalt skapte privatarkiver. Les hele dokumentet her:

Digitalt skapte privatarkiv

 

LLP søker en person til nyopprettet stilling som generalsekretær.

Detaljer og full utlysning finner du på Finn.no.

LLP har bidratt til at en ny arkivfaglig bok nå ser dagens lys. Lanseringen av #arkividag – relevans, medvirkning, dialog skjer på LLPs stand under Det norske arkivmøtet den 5. april kl 15:30.

Boken #arkividag – relevans, medvirkning, dialog er en nordisk antologi som primært handler om formidling av arkiv, et av de nyeste arbeidsområder for arkivet.

Arkivenes rolle i samfunnet er i stadig endring og med det stigende forventninger til arkivene – om relevans og til deres innsats i forhold til demokrati, læring, inkludering og brukermedvirkning. Fokus beveger seg generelt fra samlingene til brukerne. Videre har digitaliseringen en sterk effekt, som rekker langt ut over teknologien og påvirker både arkivets rolle, arkivarens rolle og bruken av samlinger og dermed relasjonen til brukerne. Fra å være passiv tilbyder av tjenester, forventes arkivene i stigende grad å innta en aktiv, utadrettet rolle i alle deler av arkivalienes livssyklus.

Antologien bygger på foredragene under den nordiske arkivkonferansen #arkividag  i Oslo, der LLP var medarrangør. Fra norsk side er Ellen Røsjø og Marit Hosar medredaktører. Flere norske arkivarer har bidratt med artikler.

Antologien blir gitt ut av ABM-media, og kan bestilles på denne siden.

Les mer

Disse fire er tildelt stipend for 2016:

1) Kuben, Aust-Agder museum og  arkiv. 10.000 kroner til arkivformidlingskonseptet ”Avtrykk”.

2) Historisk selskap og arkiv. 5.000 kroner til studietur.

3) IKA Møre og Romsdal IKS.  5.000 kroner til fagdag om privatarkiv.

4) Veteranlaget Wichman Wärtsilä. 10.000 kroner til rekrutteringsseminar vedrørende Wichmanarkivet.

LLP gratulerer!

Landslaget for lokal- og privatarkiv innkaller med dette til landsmøte for 2016, tirsdag 5. april kl 17.15. Møtet finner sted på Quality Expo Hotel Fornebu, i forbindelse med det 7. norske arkivmøtet.

Landsmøtet er offentlig, og vi viser ellers til LLP sine vedtekter . På grunn av sykdom blir to dokumenter vedrørende regnskapet publisert senere.

Saker som skal behandles på landsmøtet

Framlegg til forretningsorden

Sak 1. Konstituering: Valg av møteleder, referent og representanter til å underskrive protokollen fra møtet.

Sak 2. Årsmelding
Saksdokument

Sak 3. Revidert regnskap
Saksdokument 3.1
Saksdokument 3.2
Saksdokument 3.3 (blir publisert senere)
Saksdokument 3.4 (blir publisert senere)
Saksdokument 3.5

Sak 4. Fastsetting av kontingent
Saksdokument

Sak 5. Budsjett
Saksdokument

Sak 6. Handlingsplan
Saksdokument

Sak 7. Valg av styre
Saksdokument

Sak 8. Valg av valgkomité på tre medlemmer etter framlegg fra styret
Saksdokument

Sak 9. Forslag fremmet av medlemmer eller av styret

Saksdokument 9.1

Saksdokument 9.2

Saksdokument 9.3

Saksdokument 9.4

 

LLP lyser med dette ut stipend for 2016 på kr 30 000.

Søknadsfristen er 15. mars.

Både enkeltpersoner og institusjoner kan søke, og formålet med stipendordningen er at dette skal gå til arkivfaglig videreutvikling, studieturer, eller til utarbeidelse av faglige artikler og litteratur. LLP har utarbeidet statutter for stipendordningen, og søknaden må fylle vilkårene i disse statuttene.

Søknad sendes på e-post til postmottak@llp.no.

Spørsmål kan rettes til styreleder i LLP, Tom Oddby, mobiltelefon 92045612

 

Statuttar for stipendordninga

Føremål
Tilskotsordninga skal bidra til å heve kunnskap om statlege, kommunale, fylkeskommunale og private arkivinstitusjonar og deira arbeid med, og bruk av, arkiv

Virkeområde
Tilskotsordninga er eit tilbod til LLP sine medlemer. Det er ein føresetnad at det føreligg økonomiske midlar løyvd av styret.

Vilkår for tilskot
Tilskot kan løyvast til tiltak som har ein kvalitet som bidreg til å fremje føremålet med ordninga.

Ved tildeling av tilskot vert det lagt vekt på at tiltaket har høg arkivfagleg ambisjon og kvalitet.

Det vert ikkje løyvd tilskot til:

a) dekkjing av underskot for tiltak som allereie har funne stad.
b) tiltak som har funne stad før søknaden er sendt inn.
c) ordinær drift av institusjonar, organisasjonar eller anna verksemd.

Kunngjering og søknadsfrist
Tilskotsordninga vert kunngjort på LLP sine nettsider

Søknadsfrist vert kunngjort på LLP sine nettsider.

Krav til søknaden
Søknaden skal vere skriftleg og underteikna av den som søkjer eller av den som har løyve til å forplikte vedkomande søkjar.

Søknaden skal innehalde følgjande:

a) skildring av tiltaket det vert søkt om støtte til, herunder føremål, stad og dato/periode for gjennomføringa.
b) informasjon om føremålet.
c) oversyn over medverkande.
d) spesifikasjon over andre mottekne tilskot dersom søkjar eller andre medverkande har motteke slik støtte.
e) budsjett med finansieringsplan.

Handsaming av søknader
Tilskot vert løyvd utfrå ei skjønnsmessig vurdering basert på føremålet med, og kriteriar for, tildelinga nemnt ovanfor. Ved vurderinga skal det mellom anna vektleggjast fagleg nivå og utbytte.

Rapport og rekneskap
Prosjektrapport skal sendast inn seinast seks -6- veker etter at tiltaket er avslutta.

LLP stiller seg berettiga til å gjere rapporten tilgjengeleg på LLP sine nettsider.

Fråfall av tilskot og krav om tilbakebetaling
Om tildeling av tilskot byggjer på uriktige opplysningar frå søkjar, eller tilskotet – eller delar av det – ikkje er nytta etter føresetnadane, herunder at fastsette vilkår ikkje er oppfyllt, fell tilskot som ikkje er utbetalt vekk og utbetalt tilskot kan krevast tilbake. Det same gjeld om tilskotsmottakar ikkje har levert rekneskap og rapport innan fastsett frist, eller om rekneskapet ikkje vert funne tilfredsstillande.

Sakshandsaming og klagemulegheitar
Vedtak om tilskot og avslag på søknader kan ikkje påklagast.

Nå er endelig påmeldingen til Det 7.norske arkivmøte klar.

Informasjon om konferansen, samt påmelding finner man her:
www.arkivmote.no

 

Frist for påmelding er fredag 18. mars.

Riksarkivet lyser ut  prosjekt- og utviklingsmidler til arkiv. Informasjon og lenke til elektronisk søkeskjema finnes på Riksarkivets hjemmesider.

Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre ei kommunereform i perioden 2014-2020. Den planlagde reforma vil få store konsekvensar for kommunens dokumentasjon, enten den er på papir eller digital. Arkivverket og samarbeidspartnarane i SAMDOK har laga ei rettleiing om arkiv til kommunar som skal slå seg saman. Del 1 er no klar.

Les meir på Arkivverket sine nettsider:

– Arkivverket gir arkivhjelp i kommunereforma

Riksarkivaren har vedteke ein ny strategi for privatarkivarbeidet i Noreg. Målet for strategien er å få ein meir heilskapeleg samfunnsdokumentasjon på sikt der arkivmateriale vurderast for bevaring utfrå dei samfunnsfunksjonar som arkivmaterialet speglar og dokumenterer, og ikkje utfrå forvaltningstilhøyrsle. Riksarkivaren sin nye strategi er basert på innspel frå eit breitt arkivfagleg miljø i delprosjekt privatarkiv i Samdok. LLP har vore ein av partnerane i delprosjektet.

Les meir om privatarkivstrategien på Riksarkivet sine nettsider:

– Første nasjonale strategi for privatarkiv
– Privatarkivstrategi 2015-2020

 

LLP har i dag sendt ut varsel om landsmøte til medlemene.

Landsmøtet finn stad på Quality Expo Hotel Fornebu, tysdag 5. april kl. 17.15, i samband med Det 7. norske arkivmøte.

– Varsel om landsmøte
– LLP sine vedtekter

Nyheiter knytt til denne saka:
– Forslag til ny organisasjonsmodell for LLP (4.12.2015)

 

 

LLP hadde 6. januar eit møte med Kulturdepartementet for å følgje opp tidlegare møte 12. august 2015, der utviklingsmidlar til arkivsektoren og midlar til privatarkivarbeid var tema. Eitt område som vart diskutert på møte i august var musea sitt arkivarbeid og utlysing av utviklingsmidlar i 2015, der musea ikkje hadde høve til å søkje. LLP inviterte med seg Kjetil Høstrup Djuve frå Norsk Industriarbeidermuseum/Telemarksarkivet som medlemsrepresentant frå museumssektoren til møtet 6. januar.

Les referat frå møtet 6. januar:
Referat, møte mellom LLP og Kulturdepartementet

Tidlegare nyhende knytt til denne saka:
– KUD har svart på spørsmål frå LLP om utviklingsoppgåvene
– Brev til Kulturdepartementet august 2016
– 17. august: Referat frå møte mellom Kulturdepartementet og LLP
– 28. juni: Kulturdepartementet møter LLP 12. august
– 15. juni: Fem millionar mindre i arkivutviklingsmidlar – LLP krev heilomvending frå Kulturdepartementet

 

16. desember 2015 overtok Linda Hofstad Helleland (H) jobben som kulturminister etter Thorhild Widvey.

LLP har i dag sendt eit brev til Hofstad Helleland med ønskje om godt framtidig samarbeid, og for å minne henne på den viktigheita arkiv har som bærebjelke for samfunnet vårt. Kulturministaren vert oppmoda om å besøke arkivinstitusjonar for å bli kjend med sektoren, og for å få eit innblikk i dei utfordringar sektoren står ovanfor i dag.

Les brevet til kulturministeren:
Brev til Linda Hofstad Helleland frå LLP

 

Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor

 

Kulturrådet sine løyvingar til driftstilskot for 2016 er klare. Støtta til LLP er oppretthaldt på same nivå, og LLP vil i 2016 motta 835 000 kr. i statsstøtte.

Kulturrådet – driftstilskot for 2016

Med denne gladsaka ønskjer me god jul og godt nyttår til alle våre medlemer, vener og samarbeidspartnarar, og ser fram til viktig arbeid og samarbeid i 2016!

 

LLP får møte Kulturdepartementet 6. januar for å drøfte utviklingmidlar til arkivsektoren og finansiering av privatarkivarbeidet.

Det har vore eit aktivt arbeid i 2015 for å finne ut kva som har skjedd med midlane i støtteordninga for privatarkiv, som no ser ut til å ha blitt avvikla utan at det er gjort noko vedtak om dette. Støtteordninga for privatarkiv vart vedteken av Stortinget i 2010, men det har ikkje blitt løyvd midlar i 2015. I 2014 var det berre museumsinstitusjonar som kunne søkje midlar frå ordninga.

Utviklingsmidlane til sektoren har gått gjennom ein kraftig reduksjon sidan 2012, då nesten 10 millionar kroner vart løyvd sektoren i 2012. I 2015 var løyvingane redusert til 4 millionar kroner.

 

LLP får møte SSB 6. januar. Bakgrunnen er at LLP har teke initiativ til drøftingar vedkomande registrering av ressursinnsatsen arkivsektoren i KOSTRA. KOSTRA er eit viktig verktøy som vert brukt av styresmaktene og andre for å måle kommunane sine kostnader på ulike område. I dette arbeidet er det eit mål for LLP at ressursar sett inn på arbeid som fell under arkivlova, som er ei kulturlov, vert tydeleg registrert under kulturoppgåver.

KOSTRA si arbeidsgruppe for kultur har fått eit skriftleg innspel frå LLP, og har etter dette kalla LLP inn til møte.

Les tidelegare nyheit om saka og innspel frå LLP:
LLP vil ha ressursinnsatsen på arkiv tydelegare registrert i KOSTRA

 

 

 

Forslag til ny organisasjonsmodell

I tråd med handlingsplanen for 2015 har styret de siste månedene brukt mye tid på å utrede en framtidig organisasjonsstruktur for LLP. Styret mener at LLPs organisasjon må styrkes for å synliggjøre og effektivisere det arbeidet som skal gjøres i årene fremover. Dette inkluderer å jobbe med å utvikle rammevilkårene for arkivsektoren, å synliggjøre arkivsektoren og arkivenes plass i samfunnet samt å drive påvirkning i forhold til forvaltning og politiske prosesser.

Styret har vurdert ulike organisasjonsmodeller og mener at etablering av en såkalt generalsekretærmodell, tilsvarende den som Norges Museumsforbund har, vil være en god løsning for LLP. En generalsekretærstilling må i så fall ha geografisk plassering i Oslo, fortrinnsvis i et kontorfellesskap sammen med lignende organisasjoner. Dette vil sikre kontinuitet i arbeidet med viktige saker, og gi nærhet til mange viktige nettverk. En slik stilling vil i så fall erstatte dagens ordning med en lønnet organisasjonssekretær i 100 % stilling og en lønnet styreleder i 20 % stilling.

Styrets forslag til ny organisasjonsmodell, samt finansiering av denne, vil bli lagt fram på LLPs landsmøte i 2016. Møtet holdes på Quality Expo Hotel Fornebu 5. april, i forbindelse med Det 7. norske arkivmøtet. Vi ser fram til å fortelle mer om planene for ny organisasjonsmodell, og håper derfor på høy møtedeltakelse.

 

LLP lyser med dette ut namnekonkurranse!

No kan du kan bli den som bestemmer kva vår organisasjon skal heite i framtida!

I 2016 er det 30 år sidan Landslaget for lokal- og privatarkiv vart stifta. I april 2015 gjorde LLP sitt landsmøte vedtak om at styret skal gjere framlegg om nytt namn for organisasjonen i 2016. No ønskjer me at medlemene skal vere med på å påvirke forslaget!

Kva bør vår landsdekkande fagpolitiske interesseorganisasjon heite i framtida?

LLP lyser med dette ut namnekonkurranse der både institusjonar og tilsette i medlemsorgansasjonar kan føreslå nytt namn for organisasjonen! Har du eit forslag du meiner vil passe, så vil me svært gjerne at du sender det til oss.

Beste forslag premierast!

Det vert gjort merksam på at styret ikkje kan forplikte seg til å bruke nokon av forslaga.

Forslag kan sendast på e-post til: postmottak@llp.no

Frist 15. januar 2016.

 

Foto: Ethan Lofton/Flickr Commons. Lisens

LLP har sett i gang arbeid med å sjå nærare på behovet for at arkivsektoren sin ressursinnsats vert tydelegare registrert i KOSTRA (Statistisk sentralbyrå). KOSTRA er eit verktøy for å måle ressursbruk og for å samanlikne kommunane på ulike område.

Arkiva sin ressursbruk er ikkje synleg i KOSTRA, noko som inneberer fleire problemstillingar. Som oftast vert ressursane registrert under administrasjon, men i somme tilfelle vert den også registrert under kulturvern, men med det under Kulturminnelova. LLP meiner at ressursbruken nytta på depot og formidling, og som vert politisk handsama under Kulturdepartementet og Arkivlova bør bli registrert i KOSTRA på det område ein vert lovmessig handsama under. Med det meiner ein at det skal vere samsvar mellom lovpålagte oppgåver i Arkivlova og registrering av ressursbruken under denne i KOSTRA.

Politiske styresmakter nyttar KOSTRA som reiskap i arbeidet sitt. Når ressursar på dette området framstår som kostnadsfrie, eller at det ikkje vert nytta ressursar på arbeidet, fryktar LLP at dette kan gje store konsekvensar for arkivsektoren.

LLP har vore i kontakt med KOSTRA si arbeidsgruppe for Kultur, barne- og ungdomstiltak. Det er no etter avtale med arbeidsgruppa sin leiar sendt inn eit innspel, og LLP har bede om å få eit møte med arbeidsgruppa, eller med representantar for arbeidsgruppa, i januar 2016.

Medlemer kan kome med innspel til dette arbeidet. Innspel kan sendast på e-post til organisasjonsekretær Inger Lene Nyttingnes: inger.nyttingnes@llp.no

Les vårt innspel til KOSTRA si arbeidsgruppe for Kultur, barne- og ungdomstiltak:

Innspel om registrering av arkivsektoren i KOSTRA (SSB)

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) er ein fagpolitisk interesseorganisasjon som arbeider for vern og formidling av kommunale og private arkiv, for å heve den faglege kompetansen og oppmuntre til lik praksis i arbeidet med arkivalia. Organisasjonen har 130 institusjonsmedlemer og representerar den store breidda av den ikkje-statlege arkivsektoren i Noreg. Sjå meir på vår nettside, www.llp.no.

LLP ser nokre viktige problemstillingar knytt til registrering av arkivsektoren sine oppgåver og kostnader i KOSTRA, og ynskjer å spele desse inn for arbeidsgruppa.

Arkiv blir som lovpålagt oppgåve og politikkområde handsama som ein del av kulturfeltet. Utgangspunktet er todelt; det gjeld lovpålagte oppgåver som er heimla i Arkivlov med forskrifter, og det gjeld skildringar av politikkområde i politiske meldingar og utgreiingar. Arkivlova er ei kulturlov. Den vert forvalta av Kulturdepartementet, og oppgåver vert derfrå delegert til Riksarkivaren.

I dag vert arkivkostnader i dei fleste tilfelle registrert i KOSTRA som administrative oppgåver. LLP ser på dette med stor bekymring då kostnader knytt til lovpålagte oppgåver som ligg under Kulturdepartementet sine oppgåver og ansvarsområde vert usynlege – eller framstår som kostnadfrie, og meiner det kan ha store konsekvensar for sektoren at kostnader knytt til desse oppgåvene ikkje vert synlege i KOSTRA. Ein veit at kulturstyresmaktene nyttar KOSTRA som verktøy når dei mellom anna måler kultur-Noregs tilstand og til andre utgreiingar. LLP bekymrar seg for at arkivsektoren ikkje blir sett under det politiske ansvarsområde det vert handsama under og at ressursinnsatsen her vert skjult i systemet.

I nokre tilfelle vert arkiv og registrert i KOSTRA som kulturoppgåver, men då som kulturminnevern. Eit område som vert handsama av kulturminnelova og som difor også gjev eit misvisande bilete. Dei lovpålagte oppgåvene for arkiv i arkivlova ligg alltid til handsaming som politisk område under Kulturdepartementet. Enger-utvalet (NOU Kultur 2014) har difor arkiv i mandatet. Dei gjer greie for arkivområdet, men i kapittelet som gjer greie for kostnader er det ingen kostnader knytt til arkiv nemnt. Dette fordi ein nyttar KOSTRA-tal. Arkivoppgåver vert og i nokre få tilfelle registrert under bibliotek.

LLP forstår at kostnader knytt til dagligarkiv og postmottak i kommunane kan registrerast som administrative kostnader, men meiner at oppgåver knytt til bevaring og formidling må skillast ut som ein eigen ressursinnsats på kulturfeltet. Desse oppgåvene er forankra i eiga lov med forskrift og i kommunane sin politikk for dette, og kostnadene knytt til denne ressursinnsatsen er betydeleg.

Som eit døme sender me dykk oversikt over kostnader knytt til kjøp av depottenester hjå Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark, som med sine 40 eigarkommunar mottek nesten 20 millionar kroner i 2015 for tenester knytt til bevaring og formidling.

LLP ber med dette om eit møte for å drøfte problemstillinga nærare og vonar arbeidsgruppa, eller representantar for arbeidsgruppa kan finne høve til dette. Me kan i første omgang foreslå eit møte 6. januar.

Landslaget for lokal- og privatarkiv
27.11.2015

Kven fjerna pengane til privatarkiva?

Arbeiderpartiet krev svar frå kulturministaren om støtteordninga for privatarkiv

– Hvis vi skal sikre at «alle har rett på en fortid» er det på tide at kulturministeren står til ansvar for de tilsynelatende kutt hun har foretatt seg for de mange privatarkiv i landet, seier kulturpolitikar og stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (A).

Bakgrunnen er at støtteordninga til privatarkiv tilsynelatande har forsvunne utan at det er gjort vedtak om dette.

Hege Haukeland Liadal har sendt spørsmål til kulturminister Thorhild Widvey, der Liadal ber om å få ei avklaring på forvirringa som det siste året har råda kring støtteordninga for privatarkiv. Denne støtteordninga blei innførd av Stortinget frå 2010.

Les Haukeland Liadal sitt spørsmål til Kulturminister Thorhild Widvey

Gjeldande frå 2015 blei støtteordninga innretta kun mot museumsinstitusjoner, og arkivinstitusjoner vart dermed ikkje kvalifisert til å søkje. Midlar frå støtteordninga ser imidlertid ut til ikkje å ha blitt lyst ut, slik føresetnadene var. Det kan sjå ut til at støtteordninga no har blitt avvikla i det stille, utan at konkret tiltak har blitt fatta av departementet, og det er uvisst kva som har skjedd med midlane. Dette har vakt sterke reaksjoner.

LLP har arbeidd for å finne svar på kva som har skjedd, og har blant anna vore i møte med Kulturdepartementet om saka. Nesten fire millionar kroner synes å vere omdisponerte frå støtteordninga utan nokon begrunning og tilsynelatande utan at vedtak om oppheving av støtteordninga er fatta. Hege Haukeland Liadal har reagert på dette etter at ho vart kjend med problemstillinga på ein arkivkonferanse (SAMDOK-konferansen) på Gardermoen 12. november.

Støtteordninga for privatarkiv har vore svært viktig for både arkiv- og museumssektoren i dei 5 åra den fantes (2010-2014). Den har bidrege til eit lite, men svært viktig steg i retning av å kunne nå målet om ein heilskapeleg samfunnsdokumentasjon og få bevart privatarkiv.

Kontaktperson LLP: styreleiar Tom Oddby, 92045612

 

Foto: Hege Haukeland Liadal.Arbeiderpartiet. Flickr Lisens

Som mange nok vet er Kulturrådet 50 år i 2015, og dette ble markert med en omfattende jubileumskonferanse i Harstad 4-5. november. Tema var ”Inn til kjernen – verdien av kunst og kultur”, og foregikk i Harstad Kulturhus. LLP var påmeldt med en person, og det var styreleder Tom Oddby som representerte LLP. Her følger en liten skildring av konferansen.

Kulturrådet forvalter ca 1.2 milliarder kulturkroner, og har gjennom 50 år satt solide fotavtrykk i kulturlandskapet. Hensikten med jubileumskonferansen var å dvele ved hva som er verdien av kunst og kultur, hva er egenverdien og hvordan skal vi tenke om arbeid som ikke alltid gir direkte avkastning eller er målbart. Så vidt jeg kunne bedømme så var store deler av kultur-Norge tilstede, nærmere 400 deltakere var påmeldt. Her var kulturministeren, statssekretæren, kulturpolitikere på Stortinget, museumsdirektører, kultursjefer og andre ledere i kultursektoren samt et utall kulturarbeidere. Programmet spente bredt, fra parallellsesjoner til de store og dype samtalene i plenum og med mange ulike kunstneriske innslag. Her var det noe for enhver smak, men hvis jeg skal relatere programinnholdet til arkivsektoren så var det kanskje ikke så mye som var direkte relevant. Det var da heller ikke mange ”arkiv-folk” til stede på konferansen (jeg talte en liten håndfull). Men verdien av å kunne reflektere over hva man egentlig driver med i kultursektoren skal man ikke overvurdere, og sånn sett synes jeg Kulturrådet hadde laget et godt program.

Personlig synes jeg dag 1 var den beste. Her hadde Kulturrådet hentet inn gode foredragsholdere både fra innland og utland, og i sesjonen ”Verdien av kunst og kultur” fikk vi høre refleksjoner fra en egyptisk kulturarbeider samt fra en norsk filosof. I en samtale om ”det usynlige og unyttige” reflekterte sentrale kulturaktører over verdien av det som ikke alltid når ut til publikum. Har det noe verdi, det som ikke kan måles i lønnsomhet eller resultater? Har et arkiv som aldri vil bli brukt, noen verdi, og hvorfor skal vi ta vare på slike arkiver? Aslak Sira Myhre blant annet, ga gode refleksjoner på hvorfor bevare kulturhistorisk materiale som åpenbart sjeldent eller aldri vil bli brukt eller etterspurt.

I anledning 50-årsjubileet lanserte Kulturrådet en bok om sin egen historie, skrevet av journalist og forfatter Alfred Fidjestøl. Han ga et underholdende riss av jubilantens kulturpolitiske historie, mens historikeren Hans Fredrik Dahl ga oss et historisk blikk over kulturpolitikken fra slutten av 1700-tallet og frem til i dag.

For min del var det knyttet mest spenning til den avsluttende samtalen, der Frank Aarebrot som samtaleleder skulle diskutere kulturpolitikk med kulturministeren, Anniken Huitfeldt, Ola T. Lånke, Bård Vegar Solhjell og Hallgrim Berg – alle tidligere eller nåværende topp-politikere. Debatten ble kanskje ikke så spenstig som jeg hadde håpet, og jeg synes også det var et minus med panelet at ingen fra dagens kulturkomité på Stortinget var med. Det er generelt ikke mye uenighet om kulturpolitikk blant dagens politikere, men kanskje mer uenighet om noen sentrale virkemidler.

Jeg skal avslutte med noen inntrykk fra konferansens festmiddag, som ble en noe spesiell opplevelse. Vel hadde arrangøren bedt om at vi kledde oss godt, men ingen kunne tenke seg hvor kaldt det skulle bli å spise trerettersmiddag inne i et nedlagt skipsverft, med 20 meter opp til taket og med innetemperatur på ca 10 grader. Underholdning, mat og drikke var upåklagelig men ble dessverre overskygget av særs trekkfulle og kalde omgivelser. De aller fleste spiste middagen med yttertøyet på, noen sågar med ullvotter på hendene og lue på hodet. Kanskje ikke da så rart at mange valgte te eller kaffe fremfor sterkere drikkevarer senere på kvelden, varmen måtte jo tilbake i frosne kulturkropper.

Styreleiar Tom Oddby deltok 29. oktober på årskonferansen til Organisasjonen Danske Arkiver (ODA).
Her kan du lese Oddby sin rapport frå opphaldet i Køge i Danmark.

Rapport fra årskonferansen til Organisasjonen Danske Arkiver (ODA)

LLP har flere skandinaviske ”søsterorganisasjoner”, og i slutten av oktober hadde den danske organisasjonen ODA sin årskonferanse i den lille danske byen Køge. Byen ligger ca 4 mil syd for København, og har rundt 36 000 innbyggere. Mest kjent er byen nok for slaget ved Køge bukt i 1677, der den danske sjøhelten Nils Juel ledet Danmark til en stor seier under en av de mange svenskekrigene. Ellers er byen kjent for sine mange gamle bindingsverkshus, og en rusletur i sentrum er å anbefale.

Som LLP’s styreleder var jeg invitert som gjest på årskonferansen, men jeg var samtidig bedt om å gi et overblikk over det norske arkivlandskapet – primært den kommunale. Tema for årskonferansens første dag var hvordan de danske arkivinstitusjonene er organisert og finansiert. ODA har for øvrig valgt å skille sin generalforsamling og årskonferanse, altså det motsatte av hva både LLP og Norsk Arkivråd gjør i Norge.

Generelt opplevde jeg at årskonferansen til ODA var meget uformell, og at ”alle kjente alle”. Det var ca 50 deltakere til stede, og flere fikk ikke engang plass rundt bordet. Tidsplanen sprakk så det suste allerede under åpningsinnlegget, og jeg registrerte at til lunsj var programmet ca 30 minutter forsinket – uten at det sjenerte vår danske møteleder i det hele tatt. Jeg tror vi nordmenn hadde vært mye mer stresset om noe slikt hadde skjedd på et av våre arrangementet.

Den danske riksarkivaren, Asbjørn Hellum, åpnet konferansen og snakket om internasjonalt arbeid og Rigsarkivets rolle i dette. Budskapet var at dette var et viktig arbeid, og særlig samarbeidet de nordiske riksarkivarene imellom så han på som svært viktig. Med ICA-konferansen på Island friskt i minne, der jeg og LLP’s nestleder deltok, var det ikke vanskelig å si seg enig i dette. Utfordringen er å balansere internasjonalt arkivarbeid og hjemlig tilstedeværelse, noe jeg og den danske riksarkivaren for øvrig hadde en interessant samtale om under festmiddagen.

Innleggene dag 1 var knyttet til fem ulike kommunale arkivinstitusjoner, og det var svært interessant å høre om hvordan disse drives og er organisert. Dette fikk meg til å tenke på at vi i Norge i større grad burde drøfte og snakke mer om organisering, finansiering og ledelse av våre egne kommunale arkivinstitusjoner. Kanskje et tema for en fremtidig konferanse?

Avdelingsleder Uffe Thyssen presenterte Vejle Stadsarkiv (byarkiv), og som er organisatorisk plassert under enheten ”Borgerservice og stadsarkiv”. Stadsarkivet er tett på direktøren, er preget av en flat organisasjon og de har eget budsjett. Stadsarkivet har ikke et tett forhold til andre kulturinstitusjoner, ei heller til kulturforvaltningen i Vejle kommune – men balanserer i skjæringspunktet mellom kulturhistorie og administrasjon.

Arkivsjef Mie Andersen snakket om NæstvedtArkiverne, som er organisert under et fellessekretariat styrt av kommunaldirektøren (tilsvarer vår rådmann). Opprinnelsen til arkivet var for 50 år siden, og i dag er arkivet en samling av flere lokalhistoriske arkiver, privatarkiver og kommunale arkiver – derav betegnelsen NæstvedArkiverne. Næstvedt kommune har også et lokalhistorisk udvalg, med både politikere og brukervalgte medlemmer. I tillegg til arkivsjefstillingen består staben av to arkivarer, tre arkivassistenter og hele 25 frivillige, og NæstvedtArkiverne har rammer til å gjøre ”det hele” – både kultur og administrasjon.

Christian Fredriksen er stadsarkivar ved Gulborgsund Stadsarkiv, og har to arkivarer i faste stillinger i sin stab. Stadsarkivet er et rent kommunalt arkiv, og har bevisst valgt ikke å ta imot lokalhistoriske arkiver. Årsaken til dette er at det er hele 10 lokalhistoriske arkiver i kommunen, og som drives av frivillige. Stadsarkivet ble opprettet etter et tilsyn i 2010, og er organisatorisk plassert i ”Center for politikk og personale”. Stadsarkivet har høy prioritet ifht synlighet, dagligarkiver, og er opptatt av å modernisere kommunens oppfatning av arkiv. Utfordringen er, slik stadsarkivaren ser det, at kulturhistorien da kommer i ”bakevja”.

Stadsarkivar Stella Mikkelsen ved SlagelseArkiverne leder en kommunal arkivinstitusjon som i mange år var underlagt Slagelse Bibliotek, men som fra 2012 har vært en selvstendig organisasjonsenhet i kommunen. Mikkelsen pekte på mange utfordringer i den tiden arkivet var en del av biblioteket, men hun la vekt på at etter omorganiseringen så ble mange ting mye bedre. I Slagelse er det i tillegg tre lokalhistoriske arkiver, med kun frivillige medarbeidere.

Søren Bitsch Christensen er stadsarkivar ved Aarhus stadsarkiv, som er en av de største byarkivene i Danmark (Aarhus har ca 320.000 innbyggere). Stadsarkivet opprettet så sent som i 2011 og er organisatorisk plassert under magistraten for kultur og borgerservice, enhet for borgerservice og biblioteker. Det er flere titalls lokalarkiver i Aarhus, og Stadsarkivet har ikke noe ønske om å få ansvaret for lokalarkivene. Stadsarkivet er organisatorisk sterkt knyttet til bibliotek, borgerservice og kulturforvaltning, og stadsarkivaren så dette som en stor fordel. Særlig viktig er tilknytningen til borgerservice pga kommunikasjonen med publikum. Stadsarkivet har også et samarbeid med kulturinstitusjonene i byen, og er europeisk kulturhovedstad i 2017.

Dag 2 av konferansen hadde jeg ikke anledning til å være tilstede, og jeg vendte derfor hjemover etter en god frokost på Nils Juels hotell. Det er nyttig å knytte kontakter i våre naboland, og LLP vil også i tiden fremover holde god kontakt med både ODA og andre arkivorganisasjoner i Skandinavia.

På Arkivdagen inviterar arkivinstitusjonar deg inn i magasina, til å høyre foredrag eller besøke utstillingar som viser deg dokument og foto du aldri har sett før. Tema for Arkivdagen 2015 er «Grenselaust».

Dei fleste arrangement finn stad laurdag 14. november, men somme institusjonar har valt å halde sine arrangement på andre datoar.

Oversikt over arrangement:
(sida vil bli oppdatert)

13. november:
Arkivene i Oslo: Seminar på Stortinget kl. 12.30-15.00. Les meir

14. november:
Arkivene i Oslo: Omvisning og utstilling i Riksarkivbygningen kl. 12.00-14.30. Les meir

Statsarkivet i Hamar: 100 år med de Castbergske barnelover kl. 13.00-14.30. Les meir

Aust-Agder museum og arkiv:  Grenseløse avtrykk – eller fremtidige hull i vår historie? kl. 12.00-15.30

Bergen Byarkiv: Geografiske grenser. kl. 12.00-15.00. Les meir

Benedikte Berntzen ved Nasjonalbiblioteket er ein av fire stipendmottakarar i 2015. Ho vart tildelt kr. 10 000 til sitt prosjekt.

Berntzen sitt prosjekt omhandlar vidareutvikling av arkiva etter teatersjefane Johan og Alma Fahlstrøm, å lyfte fram norsk teaterhistorie og heve denne kunnskapen for ei brei lesargruppe. Ekteparet Fahlstrøm var teatersjefar ved ei rekkje privatteater, som Centralteatret og Fahlstrøms Theater i Eldorado. Prosjektet har ein teknisk-fagleg del og ein del for utarbeiding av fagleg artikkel som vil søkjast publisert i eit fagleg tidsskrift. LLP sine løyvde stipendmidlar er øyremerkja den delen av prosjektet som omhandlar utarbeiding av fagleg artikkel.

Benedikte Berntzen har no levert rapport frå prosjektet. Sjølve artikkelen vil bli lagt ut etter at den først er publisert i eit tidsskrift.

Les Rapporten:
Rapport – arkiva etter teatersjefane Johan og Alma Fahlstrøm

Foto:
Øvst: Johan Fahlstrøm, ukjent fotograf. Kjelde: Oslobilder.no
Lisens: Creative Commons
Under: Alma B. Fahlstrøm, teikna av Johan Fahlstrøm. Kjelde: Oslobilder.no
Lisens: Creative Commons

Arbeiderpartiet har i dag arrangert budsjettkonferanse for kulturlivet, etter at regjeringa har lagt fram sitt framlegg til statsbudsjett. Leiar av LLP, Tom Oddby, har halde innlegg.

LLP sitt innspill til Ap sin budsjettkonferanse med kulturvernorganisasjonene 22. oktober 2015

Om LLP Landslaget for lokal- og privatarkiv – LLP – er en fagpolitisk og landsdekkende interesseorganisasjon som siden 1986 har jobbet for å fremme vern og formidling av kommunale arkiver og privatarkiver, samt heve den faglige kvaliteten på dette arbeidet. Vi har ca. 150 institusjonsmedlemmer fra hele landet. Blant annet er alle de kommunale arkivinstitusjonene medlemmer i LLP, sammen med privatarkivinstitusjoner, museum, organisasjoner og historielag. Til sammen representerer disse 150 arkiv- og museumsinstitusjonene et stort antall profesjonelle arkivarer, som alle forvalter en viktig del av vår felles hukommelse.

Sammen med Riksarkivaren har LLP utviklet arkivinformasjonssystemet Asta, som er en felles nasjonal standard for registrering, distribusjon og fremfinning av arkivdata. I motsetning til journalføringssystemer for offentlig sektor er Asta er laget for historiske arkiver, og brukes av ca 100 offentlige og private arkivinstitusjoner over hele landet. LLP har også, sammen med bl.a. Riksarkivaren og Kulturrådet, utviklet ”arkivportalen”. Dette er en nasjonal nettbasert søketjeneste på tvers av arkivinstitusjonenes mange arkiver. Her finner man informasjon om historiske arkiver og dokumenter, og hvor disse befinner seg.

LLP er representert i SAMDOK, som er det prosjektet Riksarkivet satte i gang våren 2013 for å møte utfordringene som Arkivmeldingen (St.meld 7 2012-2013 Arkiv) skisserer. SAMDOK betyr ”samlet samfunnsdokumentasjon”, og det er et overordnet mål om at vi i Norge skal ha arkiver og dokumentasjon fra alle deler av samfunnet, og fra alle sektorer. I SAMDOK har LLP vært den fremste talsmannen for at arkivsektoren må synliggjøres, først og fremst ifht viktigheten av de oppgaver som arkivsektoren driver med. Dette gjelder både ifht de daglige arkivene som skapes hver dag i kommuner, fylkeskommuner og statlig sektor, samt de eldre og avslutta arkivene som bevares, tilgjengeliggjøres og formidles i alle landets arkiv- og museumsinstitusjoner.

Hva er LLP opptatt av
Generelt vil jeg si at arkivsektoren utenfor det statlige Arkivverket MÅ løftes frem i budsjettprosessen. Halvparten av arkivbestanden i Norge ligger utenfor det statlige Arkivverket. For å nå det uttalte mål om en samla samfunnsdokumentasjon, må også den andre halvdelen av sektoren gis den oppmerksomhet og prioritering den fortjener. Tidligere i år ba LLP om et møte med kulturdepartementet, der vi flagget vår sterke bekymring for hele sektoren. Vi la spesielt vekt på to ting. Det ene gjaldt utviklingsoppgavene for arkivfeltet og utviklingsmidlene. Størrelsen på utviklingsmidlene er halvert side 2012. Det andre gjaldt støtteordningen for privatarkiver, som nå ser ut til å være helt avviklet. Noe som etter vår mening er i strid med Stortingets intensjon ved opprettelsen av støtteordningen i 2010. I tillegg vil vi få si et par ord om Arkivverkets nye rolle for arkivfeltet, og der det heller ikke er fulgt opp med nødvendige ressurser i etterkant.

Punkt 1: Utviklingsoppgavene for arkivfeltet samt utviklingsmidlene
Det har de siste to åra vært en kraftig tilbakegang i bevillingene til utviklingsmidler for sektoren. Denne prosessen har først og fremst vært preget av uklar og lite informasjon frå departementet når det gjelder å kommunisere hva som er ønsket og planlagt arkivpolitikk. Samtidig som utviklingsoppgavene er opprettholdt er de økonomiske tilskuddene vedrørende utviklingsoppgaver til sektoren gradvis og kraftig reduserte. For 2015 ble det bevilget ca halvparten av det man gjorde i 2012. Dette sender et kraftig og ikke minst bekymringsverdig signal som verken departementet eller sektoren er tjent med. Omleggingen av arkivfeltet har også skapt vanskeligheter knyttet til skillet mellom arkiv og museum når det gjelder privatarkiv. Etter omleggingen av Kulturrådet er privatarkivfeltet i Norge delt mellom Arkivverket og Kulturrådet. LLP mener dette er en dårlig struktur. I mange offentlige utredninger er det uttalt at privatarkiv er underrepresentert i vår samla samfunnsdokumentasjon, og at det er behov for å øke satsingen på dette området. Når Arkivverket nå har det overordnede ansvaret for privatarkivarbeidet i Noreg er det særs uheldig å splitte opp arkivsektoren ut fra institusjonstilknytning. Arkivarbeidet i museene vil bli særlig rammet av dette, både på overordnet nivå og i det praktiske arbeidet.

Punkt 2: Støtteordningen for privatarkiver
Departementet sa under møtet vi hadde i august at denne ordningen – som Stortinget opprettet i 2010, ble avviklet allerede i 2011, og at det etter dette er Kulturrådet som ut fra et faglig behov har bevilget penger. LLP har etter møtet gjennomgått en rekke dokumenter, og mener at dette er klart misvisende: Støtteordningen og forvaltningen av denne som en egen ordning er omtalt i en rekke offisielle styringsdokumenter, i alle fall til og med 2014. I Arkivmeldinga er støtteordningen nevnt flere ganger. I departementet sitt tildelingsbrev til Kulturrådet for 2014, kap. 6.4, er tilskudd til privatarkiv nevnt spesielt, og som en egen ”ordning” på post 77. Det samme gjelder for årene 2011, 2012 (kap. 5.3) og 2013 (kap. 5.4). I tildelingsbrevet for 2011 står det:

”Støtteordningen for privatarkiv ble under Stortingets budsjettbehandling flyttet fra kap. 320 post 74 til kap. 320 post 77. Det skal fordeles minst 2 mill. kroner til prosjekter knyttet til privatarkivsektoren, jf Innst. 14 S (2010-2011).”

Daværende kulturminister Tadjik uttalte i april 2013 under Stortinget sin behandling av Arkivmeldinga at

[….]”Det at me reviderer verkeområdet for arkivlova har betydning for det, men ikkje minst har Riksarkivets nye oppgåve om å skape ein heilskapleg strategi for privatarkiva, og det at Norsk kulturråd si støtteordning vert retta særleg inn mot musea sitt arbeid med privatarkiv, betydning for det, når me veit at ein tredjedel av privatarkiva er knytt til museum.”

Punkt 3: Arkivverket og støtte til nødvendige endringsprosesser som gjelder hele arkiv-Norge
Det statlige Arkivverket har fått en ny leder, og er nå blitt en offensiv partner for LLP og andre organisasjoner. Arkivverket skal ikke lenger bare ta ansvar for historiske arkiver, men være en aktiv deltaker i arbeidet med å digitalisere offentlig sektor – blant gjennom deltakelse i SKATE. Det er tydelig at den nye Riksarkivaren har fått et annet og mer offensivt mandat fra statsråden. Arkivsektoren bør og skal i større grad være en tjenesteleverandør som understøtter forvaltningen totalt sett. Derfor er en tilnærmet null-økning i budsjettet for Arkivverket bekymring.

SAMDOK har så langt resultert i blant annet løsningen eArkiv som er utviklet av Arkivverket. eArkiv sikrer kontinuerlig overføring til digitalt depot og kan være svaret på de store utfordringene offentlige arkiv i Norge har når det gjelder håndtering av de enorme mengdene digitalt skapt materiale og sikker digital lagring av dette. Departementet har ikke satt av midler til dette for 2016. eArkiv kan bli en erstatning for at alle offentlige virksomheter selv må anskaffe og drifte digitale løsninger for langtidslagring av avsluttede arkiv. Det er viktig å sikre fremdrift i dette utviklingsarbeidet, og ikke minst få utredet muligheter og gevinster for forvaltningen. Her kan det være snakk om en milliardgevinst for offentlig sektor.

Det er også behov for en endring av arkivloven. Dagens lov er snart 25 år gammel, og med tanke på den endringen i teknologi som forvaltningen har gjennomgått på arkivsiden er det på høy tid med en lovrevisjon. LLP oppfatter at kulturdepartementet er motstander av en slik revisjon.

Til slutt
Alle ønsker et samfunn som sikrer demokrati og rettssikkerhet, og her er arkivene og tilgang til disse svært viktig. Å bygge ned privatarkivarbeidet og de støtteordningene som finnes vil på sikt bli svært dyrt for samfunnet. LLP vil understreke viktigheten av at privatarkivarbeidet og støtteordningene blir vesentlig styrket, og at Arkiv får den oppmerksomheten i kulturpolitikken som samfunnssektoren fortjener – også sammenlignet med ”storebrødrene” Bibliotek og Museum.

Regjeringa har i dag lagt fram framlegg til statsbudsjett for 2016.

Arkivverket sitt forslag om satsing på e-Arkiv som felleskomponent i forvaltninga mottek ikkje midlar. Planane om eit arkivdepot på Tynset vert omprioritert. Regjeringa ønskjer no å legge eit digitaliseringsanlegg dit i staden.

Elles vert privatarkivarbeidet omtalt som ei satsing innan SAMDOK-prosjektet som vert drifta av Arkivverket.

Det heiter her:

«Riksarkivaren skal konkretisere nivået for bevaring av privatarkiv. Dette skal gjøres i samspill med andre aktører på arkivområdet, både organisasjoner og institusjoner. Riksarkivaren har derfor nedsatt en arbeidsgruppe for privatarkiv innenfor samarbeidsprosjektet SAMDOK (samlet samfunnsdokumentasjon). På dette grunnlaget skal Riksarkivaren i samarbeid med disse aktørene utarbeide en ny strategi for privatarkivarbeidet.»

Også arbeidet med utgreiing av behov for endringar i arkivforskrifta vert nemnt:

«Dagens forskrift om offentlige arkiv ble fastsatt i 1998. Departementet har igangsatt kartlegging av behovet for endringer i arkivregelverket. Målet er å bedre arkivprosessene gjennom forenkling og fornyelse.»

Sjå heile statsbudsjettet:

Framlegg til Statsbudsjett 2016

Arkiv er omtalt på side 62, 72 og 119.

Foto: Kulturminister Thorhild Widvey

Kulturminister Thorhild Widvey legg fram forslag til kulturbudsjett for 2016 i dag, onsdag 7. oktober, kl. 13.00.

Pressekonferansen vert overført på web-tv på regjeringen.no

Web-tv regjeringen.no

 

Riksarkivet har oppretta facebooksida «Arkivdagen i Norge»:

Arkivdagen i Norge – facebook

Frå 2015 er Kulturrådet ikkje lenger ansvarlege for arkivutviklingsoppgåver. Arbeidet med koordinering av Arkivdagen er difor overteke av Riksarkivet og Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP).

Arkivdagen er eit samarbeid mellom arkiv i heile Norden og omfattar alle typer av arkivinstitusjonar. I 2015 vil temaet være «Grenselaust» og vil finne stad 14. november.Det vert fortlaupande lagt ut informasjon på facebooksida. Institusjonar som planlegg eller ønskjer å arrangere Arkivdagen vert oppmoda om å melde seg inn i gruppa og dele stoff og erfaringar.

LLP har denne helgen vært representert med styremedlem Petter Høiaas på vår søsterorganisasjon Sammenslutning av Lokalarkiver (SLA) sin årsmøtekonferanse i Middelfart i Danmark. Konferansen hadde tema «Verden flytter seg…» og hvorvidt arkivene skal flytte med. Temaet var delt i to kursrekker der den historiefaglige kursrekken het «Folk flytters sig. Skal arkiverne flytte med?» som satte fokus på utfordringene som kommer med store folkeforflytninger, aktualisert ved den senere tids store innvandring til Europa og hvordan man får sikret arkiver og materiale fra grupper som sjeldent blir hørt.

Den arkivfaglige kursrekken ble kaldt «Samfundet flytter sig. Skal arkiverne følge med?» som satte fokus på arkivenes utviklingsbehov i takt med samfunnet vi skal gjenspeile. Her var det mye fokus på hvordan man kan og bør innsamle privat arkivmateriale for å komplementere de offisielle arkivene som historiske kilder, og hvilke utfordringer som ligger i nye formater som krever ny kompetanse. Spesielt ble utfordringene rundt digitalt skapt materiale mye omtalt. Dette er en utfordring som også er svært aktuell i Norge, og det er mange spennende prosjekter i Danmark som kan være interessante å dra veksel på i innsamling og arbeide med digitalt skapte private arkiver i Norge.

På lørdagen hadde LLPs representant også gleden av å få overvære SLAs årsmøtet med over 100 fremmøtte deltakere, samt komme med en hilsen til vår søsterorganisasjon. Etter årsmøtet var det også duket for en svært hyggelig middag hvor man i år, grunnet besøk fra Norge, hadde innlemmet den norske Archiv-vise av Wergeland i allsangheftet. Sangen ble sunget i sin helhet (7 vers).

Årsmøtet ble også presentert for systemet Arkibas, som er et registreringssystem for arkivalier utarbeidet og brukt av de danske lokalarkiver. Løsningen ble i februar i år oppdatert til versjon 5, som ble presentert for oss på LLPs landmøtekonferanse i Bergen sist april. Arkibas publiserer arkiver til en offentlig søketjeneste arkiv.dk som visstnok ligger på topp ti listen over besøkte danske hjemmesider. En spennende løsning som gjøre arkivmaterialet fra de danske lokalarkivene lett tilgjengelig for brukere på nett.

International Council on Archives (ICA) arrangerte sin årlege konferanse i Reykjavik på Island 28. – 29. september. LLP var representert ved styreleiar og nestleiar. Styreleiar Tom Oddby har skrive rapport frå konferansen.

Rapport fra ICA-konferansen på Island 28-29. september

Cecilie Lintoft og undertegnede hadde gleden av å representere LLP på ICA sin årlige konferanse, som denne gangen ble arrangert i Reykjavik 28-29. september. 480 deltakere fra 79 land var påmeldt konferansen, som hadde som tittel ”Archives: Evidence, Security & Civil Rights”. 21 norske deltakere var påmeldt, fordelt på to arkivorganisasjoner, to kommunale arkivinstitusjoner, Stortingsarkivet, et IT-selskap (foredragsholdere) og Arkivverket. I forbindelse med konferansen er det også en hel mengde møter i alle de ulike organisasjonsenhetene som ICA er delt inn i, samt at det arrangeres det workshops på ulike temaer. Så selv om selve konferansen åpnet mandag formiddag så var mange av deltakerne opptatt hele helgen før med møter og workshops. LLP deltok ikke på disse arrangementene, men var representert på ICA sin generalforsamling. Og det møtet var – litt diplomatisk sagt – en svært kjedelig affære.

LLP sine to representanter har ikke vært på ICA-konferanser tidligere, og det var mye å lære også utenom det rent faglige og sosiale programmet. ICA som organisasjon er kompleks og kanskje litt vanskelig å skjønne, med alle sine forkortelser for de utallige komiteer og undergrupper som finnes. Settingen rundt en slik konferanse oppleves som mye mer formell enn hva vi er vant med på arkivkonferanser i Norge, blant annet hva gjelder bekledning. Dress, skjorte og slips var for mange det ordinære konferanseantrekket. Språkkunnskapen er ulik både hos foredragsholderne og tilhørerne, og simultanoversetting er helt nødvendig. Engelsk dominerte, men vi var på flere parallellsesjoner der foredragsholderne kun snakket fransk og arabisk, kombinert med at powerpointpresentasjonen også var på samme språk. Simultanoversetterne gjorde en imponerende jobb, og det var aldri noe problem å følge med foredragene med engelsk oversettelse ”på øret”. For øvrig virket konferansen som meget velorganisert, og vi opplevde aldri noen problemer av noe slag. Selv bespisning av nærmere 500 mennesker gikk smertefritt og uten særlig kø.

Under konferansens to dager fulgte vi den parallellsesjonen som het ”Information and Civil Rights”, og som la vekt på arkiv relatert til menneskerettigheter, innbyggernes rett til informasjon, lovgivning og innsynsrett. Det var svært inspirerende å høre erfaringer fra hele verden, fra Island og Sveits via USA og Canada til Tunisia, Kina og Japan. Spesielt inntrykk gjorde det å høre en representant fra den amerikanske organisasjonen ”Witness” samt om hvordan arkivene spiller en viktig rolle i gjenoppbyggingen av Rwanda etter folkemordet midt på 1990-tallet. ”Witness” jobber med å dokumentere og arkivere menneskerettigheter gjennom film og video. Det var for øvrig ingen norske arkivarer som holdt innlegg på konferansen, kun et norsk IT-selskap. Er vi for beskjedne til å fortelle om oss selv på slike internasjonale konferanser? Etter vår mening har Norge mange gode arkivprosjekter å fortelle, både fra statlig og kommunal sektor, og sammenlignet med de som holdt innlegg i Reykjavik er jeg overbevist om at norske arkivarer ikke på noen måte står tilbake for våre utenlandske kolleger.

Den sosiale delen av programmet var godt ivaretatt, med opplegg for ledsagere samt en mottakelse i Reykjaviks kulturelle storstue ”Harpa”. Her ble minglingen akkompagnert av behagelig musikk fra en lokal jazz-trio, og vi fikk også et morsomt innblikk i islendingens lynne, tatt på kornet av en islandsk komiker.

Vi møtte fargerike, engasjerte og fremtidsrettede arkivarer fra andre deler av verden, og vi er styrket i troen på at internasjonale konferanser og internasjonal kontakt fortsatt er viktig både for LLP og for arkiv-Norge. Kanskje den viktigste lærdommen vi tar med oss er at mange av de utfordringene vi strever med i Norge er små, når vi får kjennskap til hvordan arkivforholdene er andre steder i verden.

I 2016 arrangerer ICA kongress i Sør-Korea (Seoul), et kjempestort arrangement som avholdes hvert 4. år. Forrige ICA-kongress var i Australia i 2012, og før det i 2008 i Malaysia. For de som kan tenke seg å delta i Seoul, så er datoen 5-10. september 2016. De sør-koreanske vertene hadde laget en imponerende og flott introduksjonsvideo som ble vist i Reykjavik, noe som lover godt for neste års ICA-arrangement.

Drammen 3.10.2015

Tom Oddby

 

Det 7. norske arkivmøtet finner sted på Quality Hotel Expo på Fornebu 5.-6. april 2016. Arrangementskomiteen er i ferd med å utarbeide det faglige programmet, men trenger din hjelp.

De norske arkivmøtene blir arrangert hvert tredje år. Målgruppen er alle arkivansatte og arkivinteresserte i Norge. Arrangementet er et samarbeid mellom Riksarkivaren, Norsk Arkivråd og Landslaget for lokal- og privatarkiv. Vi inviterer nå til å sende inn forslag om foredragsholdere og temaer .

Det er planlagt seks temaer:

Tilgang til data

Forventning og krav til informasjonstilgjengelighet er en helt annen i dag enn for få år siden. Samhandling og døgnåpen forvaltning har gjort det enklere å få tilgang til data, både for det offentlige og for den enkelte innbygger, for presse og forskere. Data er tilgjengelig og er uavhengig av geografisk plassering og digital brukerflate. Denne utviklingen krever økt fokus på at informasjon ikke kommer på avveie, går tapt eller tilfaller uvedkommende.

Stikkord: balanse mellom tilgjengelighet og sikkerhet, tilgangsstyring og sikker lagring, innsyn og åpenhet, tilgjengelige data, fysisk sikring og informasjonssikkerhet.

Nye medier og teknologi

Vår digitale hverdag omfatter enorme mengder informasjon, og omfanget øker stadig. Vi er både produsenter og konsumenter, gjennom blant annet dokumentproduksjon, e-post, sosiale medier og gjennom dialog mellom innbyggerne, næringsliv og offentlig forvaltning. Forvaltning av informasjon er på mange områder helt eller delvis i ferd med å overlates til tredjeparter gjennom skylagring og skytjenester. Dermed oppstår nye utfordringer som både samfunnet og den enkelte må forholde seg til.

Stikkord: Opphavsrett og autentisitetssikring over tid (digital signatur m.m.), tilgjengeliggjøringsproblematikk og gjeldende lovverk, utfordringer knyttet til skytjenester, dokumentfangst fra og bevaring av nettsider og nye medier, utviklings-/oppfølgingsansvar.

Strategi

Arkiv-Norge står overfor mange viktige veivalg de neste årene. Hvordan kan vi jobbe strategisk for å nå målene våre? Kan vi snakke om en arkivpolitikk? Hvor langsiktig og framtidsrettet er den i så fall, og hvem skal realisere den?

Stikkord: hva er arkivfeltet og arkivsektorens største utfordringer i dag, strategisk viktige veivalg, hvilke konsekvenser får pågående strategiprosjekter for sektoren (eksempelvis SKATE og Arkivverket 2020), bør kommuner og fylkeskommuner utvikle arkivstrategier?

Utviklingsarbeid

Det er lenge siden ordet «arkiv» bare betydde passivt depot. Arkivutviklingen i dag må være i forkant av publikums forventninger. Samtidig er offentlig forvaltning gjenstand for stadig omorganiseringsprosesser og forvaltningsreformer.   Hvordan ruster vi oss for framtiden?

Stikkord: arkivpolitikk og faglig utvikling, forvaltningsreformer og omorganiseringer, eArkiv, totalarkiv, utvikling av tjenester og funksjoner i de enkelte virksomhetene, rammeverk og virkemidler for arkivutvikling.

Juridiske rammeverk

Er dagens lovverk godt nok for dagens og fremtidens arkivutfordringer? Arkivloven med forskrift trådte i kraft i 1998, og mye har endret seg siden lovteksten ble skrevet: Noen interkommunale samarbeidsordninger har ikke arkivplikt, privatarkiv er ikke nevnt i arkivforskriften samtidig som stadig flere offentlige tjenester utføres av private aktører.  Det er startet et arbeid med tanke på revisjon av arkivforskriften. Vil dette være tilstrekkelig til å dekke arkivsektorens behov for et godt og fremtidsrettet juridisk rammeverk?

Stikkord: Norsk rammeverk kontra internasjonale direktiver og internasjonale standarder. Relevante internasjonale standarder for arkiv (arkivdanning/record management/dokumentasjonskrav) som grunnlag for utvikling og oppdatering av nasjonal lovgivning og nasjonale standarder (Noark og annet).

Hvorfor er vi til?

Hvordan kan vi settes fokus på arkivenes plass i samfunnet? Hvilken forestilling har innbyggerne om arkiv i dag, og hvilket syn har arkivsektoren på seg selv? Hvorfor gjemmes norske arkivinstitusjoner bort i det fysiske landskapet i stedet for å framheves som viktige kunnskaps- og kulturinstitusjoner?

Stikkord:synlighet og samfunnsoppdrag, brukerperspektivet og brukermedvirkning, institusjonsarkitektur, omdømme, faglig identitet og selvforståelse.

Vi ønsker innlegg fra privat, kommunal og statlig sektor.

Det er anledning til å foreslå seg selv eller andre som foredragsholdere. Standard lengde på foredragene vil være 45 minutter, men med mulighet for både kortere og lengre innslag. Forslaget bør beskrives kort (inntil 300 ord). Vi ønsker både faglige/teoretiske innlegg og mer erfaringsbaserte.

Se også 7. norske arkivmøtets blogg.

Alle forslag sendes på e-post til arrangementskomiteen via e-posten: lars.sandberg@arkivverket.no

Frist for innsending: 20. oktober 2015.

Den årlege SAMDOK-konferansen har blitt ein viktig arena for det norske arkivfeltet. Her møtes deltakarar på tvers av forvaltningsgrenser og sektorar kring tema knytt til utvikling av arkivfeltet.

Konferansen kombinerar utviklingstrendar med praktisk erfaring, og innleiarane kjem frå hele arkivfeltet, både det norske og det nordiske.

Årets konferanse er den tredje i rekka og går av stabelen 11.-12. november på Scandic Oslo Airport, Gardermoen.

Tema er: Arkiv i endring; forvaltning, organisasjon og teknologi.

Som tidlegare blir Privatarkivkonferansen 2015 arrangert som parallellsesjon i SAMDOK-konferansen.

Bak konferansen står SAMDOK-prosjektet  – eit partnerskap med deltakarar frå alle dei sentrale aktørane på feltet. Riksarkivet eig og finansierar prosjektet.

Her finn du påmeldingsskjema og forelaupig program. 

Frist for “early bird”-konferanseavgift: 21. september

Til arrangementet på Facebook

 

Telemarksarkivet vart lansert tysdag 1. september, på Høyskolen i Telemark, avd. Bø.

Telemarksarkivet er privatarkivsatsinga til dei tre konsoliderte musea Norsk Industriarbeidermuseum, Vest-Telemark Museum og Telemark Museum. Satsinga vert finansiert av musea sjølve og av Telemark Fylkeskommune. Telemarksarkivet skal samle inn, og ta vare på materiale frå privat sektor.

Kjetil Djuve er koordinator for arkivet. Me har fått løyve til å publisere innlegget han haldt under lanseringa 1. september. Dette kan du lese her:
Kjetil Djuve – Telemarksarkivet og Telemarks privatarkiver: En ressurs for framtida

Sjå og Telemarksarkivet sin blogg:
Telemarksarkivet: Bevaring og bruk av privatarkiver i Telemark

I etterkant av LLP sitt møte med Kulturdepartementet 12. august, vedkomande utviklingsoppgåvene for arkivsektoren, sendte LLP eit oppfølgjingsbrev til departementet der det vart bede om tilbakemelding på fleire spørsmål knytta til departementet sin argumentasjon under møtet.

Mellom anna kom det fram at det var sterk usemje mellom KUD og LLP vedkomande LLP sitt framlegg om at arkivsektoren har gått gjennom ei nedprioritering frå styresmaktene si side dei siste åra. Departementet hevda at arkivsektoren tvert om har blitt styrka i denne perioden. LLP har no bede om at departementet legg fram dei konkrete summane knytt til dette.

LLP arbeider no med ei kort tilbakemelding til departementet.

Les departementet sitt svarbrev og tidlegare saker knytt til dette:

– KUD – svar på spørsmål frå Landslaget for lokal- og privatarkiv

Tidlegare nyhende knytt til denne saka:
– Brev til Kulturdepartementet august 2016
– 17. august: Referat frå møte mellom Kulturdepartementet og LLP
– 28. juni: Kulturdepartementet møter LLP 12. august
– 15. juni: Fem millionar mindre i arkivutviklingsmidlar – LLP krev heilomvending frå Kulturdepartementet