* Frode Reime, avdelingsleder i Stiftelsen Asta (Foto: Stiftelsen Asta)

Avdeling for arkivtjenester kan denne måneden notere seg for et aldri så lite jubileum: 20 år! Stiftelsen Asta ble opprettet i 1995 for å utvikle en felles programvare for beskrivelse av arkiver. Virksomheten ble i 1998 utvidet til også å omfatte ordning av papirarkiver.

Det var Landslaget for Lokal- og Privatarkiver -LLP (nå Arkivforbundet) som allerede i 1989 tok initiativ til å lage forløperen til programvaren Asta. LLP og Riksarkivet innledet samtaler om utvikling av en felles programvare for beskrivelse av historiske og avsluttede arkiver. Som et resultat av disse opprettet LLP Stiftelsen Asta, og Riksarkivet ble siden invitert inn i samarbeidet. Første versjon av programvaren Asta var klar i 1995. Siden 1998 har stiftelsen ordnet og registrert mer enn 50 000 hyllemeter eldre papirarkiver.

– Vi har solgt arkivfaglig kompetanse, kunnskap og tjenester for en kvart milliard siden den spede begynnelsen med tre ansatte for tjue år siden. Dette utgjør nærmere 450 000 timer med arkivfaglige tjenester, noe vi er veldig stolte av, sier Frode Reime. Frode Reime ble ansatt alt i 2002 og har vært avdelingsleder siden 2005.

Les mer på Stiftelsen Asta sin hjemmeside. 

Her har vi lagt ut presentasjonene fra Privatarkivkonferansen 2018.

Det var noen som ikke hadde PowerPoint, og noen har vi ikke fått rettigheter til å legge ut. Det er også på noen av presentasjonene som ligger ute gjort endringer for å få tillatelse til å publisere.

– Det europeiske kulturhalvåret – Toril Skjetne, generalsekretær i Kulturvernforbundet: Presentasjon

– Visjoner for arkivfeltet fremover – Inga Bolstad, Riksarkivar: Presentasjon

– Ny arkivlov – Martin Hill Oppegaard, sekretær for arkivlovutvalget: Presentasjon

– Samarbeid om bygningshistorisk senter på Liljeholmen – Lennart Ploom, statsarkivar i Stockholm: Presentasjon

– Munchmuseet og Bergesenstiftelsen – sammen om registrering, digitalisering og publisering av samling – Stein Olav Henrichsen, direktør  Munchmuseet: Presentasjon

– Planer for et nytt Trøndelagsarkiv – Jens Rønning, daglig leder IKA Trøndelag IKS: Presentasjon

– Arkivverket prøver ut nye samarbeidsformer faglig og fysisk – Anne Aune, fagdirektør i Arkivverket: Presentasjon

– Samarbeid mellom arkiv og museum – Monika Kurszus Håland, arkivar i Aust-Agder museum og arkiv (KUBEN): Presentasjon

– NRKs audiovisuelle arkiver – vår felles historie – Ingrid Belt, leder arkiv på NRK: Presentasjon

– Skeive livsminner – dokumentasjon av muntlig historie – Bjørn André Widvey, seniorkonsulent i Skeivt arkiv: Presentasjon

– Evig eies kun det tapte? Om samisk muntlig kunnskap i framtidas arkiver – Grete Gunn Bergstrøm, arkivar i Samisk arkiv: Presentasjon

– Digitalisering av Kina-filmer i Misjonsarkivet – Gustav Steensland, førstearkivar i VID, Misjons- og diakoniarkivet: Presentasjon

– Ordning og gjennomgang av dokumentarvsarkiver – Aasta Karlsen, rådgiver i Arkiv i Nordland: Presentasjon

– Farvel DBS (Utredning av metoder for datahøsting fra private databasesystemer) – Frank Meyer, daglig leder i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek: Presentasjon

– «Skulen min» – eit kartleggings- og formidlingsprosjekt om skulehistorie i Sogn og Fjordane – Marie Nicolaisen, rådgiver i Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane ved Marie Nicolaisen: Presentasjon

– Bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkivene etter arkitektkontorene Nilsen & Grenanger og Ljøterud & Ødegård – Åsmund Thorkildsen, direktør i Drammens Museum: Presentasjon

– Utviklingsmidlene og privatarkivfeltet før, nå og i framtida – Bjørn Bering, seniorrådgiver i Arkivverket: Presentasjon

– «Fra fillete kokebok til lekker kulturhistorisk matblogg» – Oselias kokebok – Monika Kurszus Håland, arkivar i Aust-Agder museum og arkiv (KUBEN): Presentasjon

– Ei eksentrisk kvinne i arkiva – Fru Christine Storm Munch 1746-1825 – Torveig Dahl, direktør i Gudbrandsdalsmusea: Presentasjon

Arkivforbundet, i samarbeid med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Arkivverket, Norges museumsforbund og Oslo byarkiv inviterer til årets privatarkivkonferanse. Arkivforbundets landsmøte blir avholdt i forbindelse med konferansen.

Konferansen vil foregå på Radisson Blu Scandinavia Hotel (Holbergs plass) i Oslo 12.-13. mars.

På programmet har en bolker om prosjekt- og utviklingsmidler, smakfulle arkiver, samarbeid i arkivfeltet, gleder og utfordringer ved audiovisuelle arkiver,  fremtidens arkivløsninger, rettsikkerhet og ytringsfrihet der vi har fått tak i direktøren av Fritt Ord, Knut Olav Åmås. Vi har også et foredrag av forfatter Hanne Lillebo om bruk av arkiver i arbeidet med biografier.

Programmet til: Privatarkivkonferansen 2018 (lenke)

Kostnader
Konferansen inkludert festmiddag: 4180 kroner
Konferansen uten festmiddag: 2990
Deltakelse en av dagene koster: 1495 kroner
Festmiddag koster: 1190 kroner

Studentpriser (send ved ditt studentbevis): 800 kroner per dag. Middag også 800 kroner for en student.

Reise og opphold på hotell må ordnes selv
Vi har rabatt på Radisson Blu Scandinavia Hotel (trykk lenke). For å sikre seg hotellrom bør en bestille rom tidlig. Husk riktig dato! For å være sikret rom på hotellet bestill før 5. mars.

Påmelding
Påmelding gjøres til post@arkivforbundet.no.

Det som det må informeres til oss om er hvor mange fra dere som vil komme og hvor mye av programmet det vil deltas på slik at vi kan sende dere en faktura. Frist for å melde seg på konferansen er 5. mars

Dette må legges ved i e-posten!
– Navn på deltakerne
– Navnet på arbeidsplassen
– Fakturaadresse (hvor og hvordan skal vi sende faktura)
– Ønsker også e-post, mobilnummer og eventuell tittel på deltakerne.
– Kommer deltakeren til å delta på omvisning på OM; bymuseet «Søttitallet» (dette er alternativ til Arkivforbundets landsmøte).

Legg også ved i bestillingen inn eventuelle allergier eller annet du mener vi bør vite om deg slik at vi kan varsle hotellet.

Arkivforbundet vil gjennomføre vårt landsmøte mandag den 12. mars klokken 16:30 på hotell Radisson Blu Scandinavia Hotel (Holbergs plass) i Oslo. Møte er berammet til å vare en times tid og vil være etter dag 1. av Privatarkivkonferansen (12.-13. mars).

Sak 1.0 Saksliste til landsmøte 2018
Sak 1.1 Forretningsorden Arkivforbundet
Sak 2 Forslag til årsmelding 2017
Sak 3.1 godkjenning av revidert regnskap
Sak 3.2 Årsregnskap – signert
Sak 3.3. Styrets årsberetning 2017 – blir signert på landsmøte.
Sak 3.4 Revisjonsberetning 2017 Arkivforbundet – signert
Sak 4 Fastsetting av kontingent 2018
Sak 5 Forslag til budsjett 2018
Sak 6 Forslag til handlingsplan 2018
Sak 7. Valg av styret med innstilling fra valgkomiteen
Sak 8. Valg av valgkomite

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har i dag lansert en ny regjeringsplattform for hele neste stortingsperiode, og der vektlegger de at kulturarven representerer både vår felles historie og store økonomiske og kulturelle verdier, og bidrar til identitet og fellesskapsfølelse. I plattformen skriver de blant at de skal legge bedre til rette for digitalisering av arkivsektoren.

Dette er positivt, og det vil være viktig at de øker tilskuddene til i hele arkivsektoren, der kommunale og fylkesarkiver utgjør en svært viktig del av dette, sier generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog. – En vil også trenge en betydelig opptrapping av prosjekt- og utviklingsmidlene for å ta bedre vare på vår felles kulturarv, avslutter Landrog.

Her kan dere lese hele regjeringsplattformen.

8. januar kunne kulturlivet i Oslo gi innspill til ny nasjonal kulturmelding, i form av et regionalt innspillsmøte. I samarbeid med Kulturdepartementet har Kulturetaten i Oslo invitert  til innspillsmøte i forbindelse med regjeringens nye kulturmelding.

Her er innspillet fra styreleder i Arkivforbundet Tom Oddby:
Arkiv angår oss alle, fra vi fødes til vi dør. Det har betydning for våre rettigheter, vår økonomi og vår juridiske status. Det angår oss som privatperson og enkeltmenneske, som pårørende og bruker, som arbeidstaker og arbeidsgiver, som deltaker i frivillige organisasjoner, og som innbygger og samfunnsborger. Men, allikevel er arkivsektoren til dels minimalisert i den offentlige debatten, og interessen for sektoren er heller ikke stor. Og når man først skal snakke om arkiv, så er det gjerne Riksarkivet som trekkes frem.

I Norge finnes det over en halv million hyllemeter med arkiver, i offentlige og private arkiv- og museumsinstitusjoner. Alle forventer at våre egne arkiver – vår egen historie – blir tatt vare på, og kan gjenfinnes – gjerne digitalt. Hvorfor det? Jo, fordi «Arkivene inneholder uerstattelig informasjon som er grunnleggende viktig for samfunnsminne, dokumentasjon og rettssikkerhet. Bevaring av arkiv er derfor avgjørende i et kultur-, demokrati- og rettsikkerhetsperspektiv». Sitatet er hentet fra Enger-utvalget, 2013, og er ikke vanskelig å være enig i. Problemet er at våre forventninger om egne arkiver og historie ikke lar seg oppfylle i praksis, slik Enger-utvalget legger til grunn. Det er nemlig ikke slik at våre arkiver og vår historie nødvendigvis blir bevart.

I TV-serien «Hvem tror du at du er» er kildematerialet basert på papirarkiver i offentlige arkivinstitusjoner. Slik som Oslo byarkiv. Om 50 eller 100 år vil en slik TV-serie sannsynligvis basere seg for en stor del på digitale arkiver – som kanskje ikke er bevart eller tilgjengeliggjort. Digital demens er ikke en diagnose vi ønsker for vår felles hukommelse, arkivene.

Det er en særlig utfordring at bare litt over 20 % prosent av arkivene som er bevart er arkiver etter aktører fra privat samfunnssektor, det vi kaller privatarkiver. F.eks. en så viktig bevegelse som idretten er svært underrepresentert i arkivene. Mange av dere i salen representerer frivillige organisasjoner – en meget viktig del av det norske kulturlivet, men det er ikke sikkert at deres historie i fremtiden vil være bevart noen steder.

Store deler av arkivsektoren består av institusjoner utenfor det statlige Arkivverket, og som forvalter kommunale, fylkeskommunale og private arkiver og historie. Disse lokale og regionale institusjonene må få oppmerksomhet og styrkes, og fokuset må rettes like mye på disse som på Arkivverket.

I bunnen for alt dette må det ligge en klar og tydelig arkivpolitikk, og en tydeliggjøring av arkiv som politikkområde – som en integrert del av kulturpolitikken. Slik opplever ikke vi at det er i dag. Norge trenger derfor et «arkivløft», og det må fremgå tydelig av Kulturmeldingen hva regjeringen ønsker for arkivsektoren.

Kort oppsummert:

• Utfordringene med digitalt skapt arkivmateriale må løses
• Det er behov for mer helhetlig samfunnsdokumentasjon
• Hele arkivsektoren må synliggjøres

Les vårt innspill til kulturmeldingen her

Arkivforbundet har tatt opp følgende hovedpoenger i vårt innspill til kulturmeldingen:
– Behovet for mer helhetlig samfunnsdokumentasjon
– Utfordringer med digitalt skapt arkivmateriale
– Synliggjøre hele arkiv-Norge

Les vårt innspill til kulturmeldingen her

En økende del av vår samfunnshukommelse er dokumentert som lyd- eller filmopptak. Opptakene er viktige bidrag til kunnskap om immateriell kulturarv og samfunnsforståelse. Eksempler er intervjuer med tidsvitner, folkemusikk- og dans, håndverksteknikker og muntlig fortellertradisjon.

Lagringsmedier for analoge og digitale audiovisuelle opptak er sårbare, og innholdet står i fare for å gå tapt. Bevaring av materialet krever at det analoge materialet digitaliseres, og at det digitalt skapte materialet konverteres til lesbare digitale formater. Det er også nødvendig med en sikker langtidslagring både for det analogt og det digitalt skapte materialet.

Forvaltning av audiovisuelt arkivmateriale er kompetanse- og ressurskrevende, og arbeidet kan være svært utfordrende for mange bevaringsinstitusjoner. Nasjonens felles hukommelse vil få store hull hvis denne typen materiale går tapt. Det må etableres et nasjonalt ansvar, utarbeides en nasjonal bevaringsplan og bevilges statlige ressurser.

Nødvendige tiltak for bevaring:

1. Avklare nasjonalt ansvar for koordinering
Manglende nasjonalt ansvar for å koordinere det audiovisuelle arkivfeltet gjør at flere aktører forsøker å løse nasjonale utfordringer gjennom mindre prosjekter, uavhengig av og parallelt med hverandre. En ansvarsavklaring, gjennom et gitt mandat, vil tydeliggjøre arbeids- og kompetansedeling mellom nasjonalt, regionalt, og lokalt nivå og i forhold til den enkelte bevaringsinstitusjonen.

2. En nasjonal bevaringsplan
Det audiovisuelle arkivmaterialets kompleksitet fremgår ikke av Arkivverkets statistikk. Det finnes ingen nasjonal oversikt over omfanget av audiovisuelt arkivmateriale, og det er ukjent hvor mye materiale som har gått, eller som står i fare for å gå tapt. Det må gjennomføres en kartlegging og risikovurdering av materialet, samt vurderes hensiktsmessige tiltak. Dette vil gi et godt grunnlag for å utarbeide en nasjonal tiltaksplan.

3. Magasinkapasitet for analogt materiale
Bevaring av analogt audiovisuelt arkivmateriale krever optimale, stabile og sikre lagringsforhold. Det er for få magasiner med slike kvaliteter i dag, og de er ikke tilgjengelige for alle. Arkivverket mangler magasinkapasitet, og Nasjonalbibliotekets mandat, samlings- og bevaringspolitikk, krever en overføring av rettigheter til materialet. Dette kommer i konflikt med den enkelte forvaltningsinstitusjons avtaler, prinsipper for bevaring og ønske om å formidle materialet. Det er behov for at institusjoner kan deponere arkivmaterialet hos andre bevaringsinstitusjoner, uten at rettigheter til materialet overføres. Løsninger kan være å gi mandat til en nasjonal institusjon, eller å bygge regionale arkivmagasin i tilknytning til forvaltningsinstitusjoner. Dette forutsetter en endring i Arkivloven, om oppbevaring av kopier av arkivdokumenter i flere virksomheter.

4. Digitalisering for bevaring og sikker digital forvaltning
Digitalisering, konvertering og sikker digital forvaltning krever kompetanse og store ressurser. Anbefalingene i St.m. 24 Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv (2008-2009) er ikke fulgt: et eget digitaliseringsråd er ikke utnevnt og tiltaksmidler er ikke bevilget. En nasjonal institusjon bør gis et spesifikt mandat til å bistå bevaringsinstitusjoner med digital forvaltning og sikring, uten at opprinnelige rettigheter overføres. Dette forutsetter en endring i Arkivloven, om oppbevaring av kopier av arkivdokumenter i flere virksomheter.

5. Nasjonal standard for digitale bevaringsfiler
Informasjon i analoge lagringsmedier bør overføres til digitale medier uten at kvaliteten reduseres. Å sikre fremtidig avspilling og bevaring av medier krever et digitalt format som er ukomprimert, eller et tapsfritt transkodet format med åpen kildekode. Det er problematisk at ledende nasjonale institusjoner, som Arkivverket og Nasjonalbiblioteket, følger forskjellige standarder for avlevering av digitale bevaringsfiler. Det er behov for en felles nasjonal standard.

6. Moderne fagsystem for registrering, gjenfinning og formidling
Digitalisert audiovisuelt arkivmateriale gir lettere tilgjengelighet og formidling. Moderne katalogsystemer gir mulighet for åpne delingsløsninger av bruksformater, som er godkjent for offentlig publisering jfr. åndsverkloven, nærstående rettigheter og arkiv-etiske retningslinjer. Arbeidet med utvikling og drift av en moderne programvare må sikres gjennom statlige tilskudd og et nasjonalt ansvar.

Her kan dere lese bakgrunnsdokumentet som handlingsplanen bygger på.

Generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog, har sammen med fagansvarlig for privatarkiv i Oslo byarkiv, Kirsti Gulowsen holdt et innlegg i familie- og kulturkomiteens budsjetthøring.

Der tok de blant annet opp det positive ved at Arkivverket fikk økte rammer, og der en påminnelse om de digitale utfordringene som finnes i de kommunale arkivtjenestene. Hovedbudskapet fra Arkivforbundet var at Norge nå trenger et skikkelig «arkivløft». Ved denne budsjetthøringen ble også bedrifts- og næringslivsarkivene løftet frem. Også idrettsarkivene er underrepresentert i Norge, og eksempelet som Landrog viste frem i høringen var fra medlemsorganisasjonen Norges Golfforbund, som med midler fra Kulturrådet i sin tid til sitt privatarkiv fikk ordnet og registrert sitt arkiv, og opprettet nettsiden golfhistorie.

Gulowsen fortalte om økningen i potten til prosjekt- og utviklingsmidler, men at behovet var for små, når summen av de 122 søknadene ligger på nær 52 millioner kroner, men kun 10 millioner kroner er til rådighet.

Av den grunn ønsker Arkivforbundet fremover at potten til prosjekt og utviklingsmidler må økes betydelig og at en særlig finner løsninger for digitalt skapte arkiver.

Se innlegget på stortingets videoarkiv (52:22 minutter). 

Les innspillet fra Arkivforbundet til budsjetthøringen her.

Hele 122 søknader med samlet søknadssum på nær 52 millioner
Arkivverket har mottatt hele 122 søknader om arkivutviklingsmidler for 2017. Samlet søknadssum er på nær 52 millioner kroner. Totalt er det kommet inn 92 søknader om arkivutviklingsmidler til privatarkivprosjekter. Blant disse kommer 37 av søknadene fra museer og 19 fra kommunale arkivinstitusjoner (KAI).

I en pressemelding fra Arkivverket står det at søknadsmassen reflekterer at det er økt oppmerksomhet om arkiv som kilder til kunnskap om regional kulturarv og kulturutvikling. Det er stor bredde på det materialet bevaringsinstitusjonene ønsker å sikre for ettertiden, både tematisk, og med hensyn til samfunnssektorer.

– Det er en enorm interesse for både utviklingsprosjekter og konkrete bevaringstiltak i alle deler av landet. Et tydelig trekk er at både museumssektoren og fylkeskommunale/kommunale arkivinstitusjoner i økende grad engasjerer seg i å bevare og formidle arkiv som dokumenterer privat samfunnssektor. Det dreier seg i stor grad om bedrifter og organisasjoner som har hatt stor betydning for næringsliv og kultur, både nasjonalt, regionalt og lokalt, sier fagdirektør Lars Jørgen Sandberg i Arkivverket.

Stort behov for prosjekt- og utviklingsmidler
– 10 millioner var en god start, og økningen til privatarkiver fra to til seks millioner viste seg å være helt nødvendig. Men da midlene fortsatt er langt lavere enn behovet i arkivsektoren så ønsker vi i Arkivforbundet at støtten trappes opp som ledd i et etterlengtet arkivløft, sier generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog.

Her kan dere lese hele søkerlisten.

 

Neste år arrangeres nordiske arkivdager 23. – 25. mai 2018 i Reykjavik på Island. Det er satt ned en styringsgruppe med representanter fra de nordiske arkivverkene. Det har vært ett møte i styringsgruppen, der de har blitt enige om programmet og inndeling i parallellsesjoner. Dere må betrakte det som skisser, og det er anledning til å komme med forslag til endringer. Det vil bli en ny gjennomgang av opplegget etter at det har kommet inn forslag til foredrag. I det ligger det også en oppfordring om å bidra med foredrag slik at programmet kan få inn keynotes og parallellsesjoner som gjør de nordiske arkivdagene relevant for Arkivforbundet sine medlemmer.

I etterkant av møtet i styringsgruppen har det kommet opp at det også skulle komme inn innspill fra arkivmiljøene utenfor arkivverkene om arrangementet og at de skulle inviteres til å komme med forslag til foredrag til parallellsesjonene og keynotes. Det er foreslått fra Ole Gausdal at dere leverer til han forslag innen 8. desember, med andre ord i løpet av fredagen denne uken. De har sitt neste møte den 11. desember, og programmet vil bli lagt ferdig den 9. januar 2018.

Styringsgruppen består av Eirikur G. Guðmundsson (Island), Njörður Sigurðsson (Island), Ole Gausdal (Norge), Maria Larson Östergren (Sverige), Karin Gref (Finland) og Leon Jespersen (Danmark).

Send forslag (bruk skjema vedlagt) til Ole Gausdal på e-post: olga@arkivverket.no

Skjema for innspill
Forslag på oppsett

Vi i Arkivforbundet byttet i år navn fra Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) og fikk oss en ny logo. På tampen av året har vi jammen også fått en ny hjemmeside.

Den nye hjemmesiden vil vie større plass til hendelser (kalender), få frem hva vi nå jobber med og få frem Arkivforbundet sin viktige samfunnsrolle.

Vi har også skaffet oss organisasjonsprofil på de sosiale mediene Facebook, Instagram, Youtube, Twitter og Linkedin. Der vil det også legges ut oppdatert informasjon, og være et samspill med hjemmesiden på hva som legges ut hvor. De sosiale mediene har også fått større plass på de nye sidene, og vi har konsentrert oss om å ha det viktigste om oss tilgjengelig og oppdatert.

Ut året vil noe av informasjonen på hjemmesiden være under utvikling, noe vi håper på forståelse for.

 

 

Behovet for økte ressurser i arkivsektoren er svært stort. Det er behov for en langt større satsing på arkiv på enkelte samfunnssektorer som nå er alt for svakt dokumentert og da særlig på manglende digital satsing. Derfor er det bra at trenden om manglende satsing har snudd og at starten på et «arkivløft» er i gang.

Det er av den grunn gledelig at det i regjeringens forslag til statsbudsjett er en økning til arkivsektoren. Arkivforbundet har over tid understreket at Arkivverket er motoren i arkiv-Norge og har hatt behov for økte ressurser.

Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Arkivverket med 15 millioner kroner slik at mer arkivmateriale blir tilgjengelig. Arkivverket vil med denne bevilgningen kunne forsterke arbeidet med å ta vare på digitalt skapte arkiv. I tillegg gir økningen mer magasinkapasitet for papirbaserte arkiv og mer digitalisering av papirbaserte arkiv. I september før valget la også kulturministeren inn en økning til støtteordningen for privatarkiver. – Dette viser at arkivsektoren har fått et nødvendig og etterlengtet løft, sier generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog.

Det har også nylig blitt opprettet et arkivlovutvalg som har en tidsramme til mars 2019. I dette utvalgsarbeidet skal det også gjennomføres en innhenting av oppgaver og utfordringer for hele arkiv-Norge, som er et svar til vedtaket i stortinget i juni i år om en arkivutredning. – Det skjer mye på arkivfronten for tiden, så året 2018 blir et viktig år for de av oss som jobber med å styrke satsingen på arkiver, avslutter Landrog.

– Arkivene er vår felles hukommelse og viktige kilder til kunnskap og opplevelser. Vi må ta vare på denne viktige delen av vår kulturarv, slik at den blir tilgjengelig også for framtidige generasjoner. Vi ønsker å styrke bevilgningen til Arkivverket for å øke innsatsen for å sikre disse arkivene for samtiden og ettertiden, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

10 millioner skal brukes til sikring og bevaring av digitalt skapte dokumenter og arkiv. Dette har vært den største utfordringen på arkivområdet i flere år.

Bevilgningen økes med ytterligere 5 millioner kroner, slik at Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana kan tas i bruk som depot for papirbaserte arkiv. Dette frigjør magasinplass for Arkivverket i Hamar og Oslo. En del av arkivene som flyttes vil også kunne digitaliseres i Nasjonalbibliotekets anlegg. Arkivene blir dermed tilgjengelige for hele landet.

Arkivforbundet har denne helgen vært representert med Generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog, på vår søsterorganisasjon Sammenslutning av Lokalarkiver (SLA) sin årsmøtekonferanse i Middelfart i Danmark. Konferansen hadde tema «Historien omkring oss» og fokuset var i år på ikke bare arkivenes hyller, men også kulturhistoriske spor i byen og i landskapet.

Fokuset denne gangen var historiefortellingene som ofte rommer lokal historie og Danmarks historie. Bevaring av kulturmiljøene har vært på dagsorden i mange år, og arbeidet fortsetter – i mange tilfeller med arkivene som medspiller. Det gjelder både i kartleggingen av historiske verdier som i formidlingen av dens historie.

På lørdagen overvar også Arkivforbundet SLAs årsmøtet med over 100 fremmøtte deltakere, samt fikk komme med en hilsen til vår søsterorganisasjon. På middagen, grunnet besøk fra Norge, hadde de innlemmet den norske Archiv-vise av Henrik Wergeland i allsangheftet. Sangen ble sunget i sin helhet (7 vers).  Dette er en tradisjon SLA begynte med etter at Arkivforbundet ved tidligere år sendte Petter Høiaas, som også var han som opplyste om denne norske arkiv-visen laget av Norges første Riksarkivar.

Landrog fikk også gitt en hilsen, og danskene var særlig opptatt av den organisatoriske endringen som Arkivforbundet hadde gjennomført for å være tettere på beslutningstakere samt opprettelsen av arkivlovutvalget og hva de vil jobbe med.

 

På styremøte til Arkivforbundet forrige måned ble det bestemt at styremedlemmene Marit Stranden og Solveig Lindbach Jensen skal utarbeide en handlingsplan for lyd- og audiovisuelle arkiv.

Her vil det blant annet tas opp hvordan en kan kartlegge slike arkiver, utstyr og kompetanse til å håndtere materiale og bevaring av lyd- og audiovisuelle arkiver. Det vil også i planen være fokus på formidling.

Generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog, deltok for noen uker siden to dager på den ukes lange konferansen for lyd og audiovisuelle arkiver: «The International Association of Sound and Audiovisual Archives (IASA)» i Berlin.

Lyd- og audiovisuelle arkiver er også et tema som Arkivforbundet tar opp når vi møter politikere og embetsverk da en fremover må få beslutningstakere til å forstå at også denne delen er viktig å bevare for å få en ivaretakelse av vår felles hukommelse.

 

Regjeringen ved Kulturdepartementet tar i bruk spillemidler fra 2016 og gir 10 millioner kroner til arkivfeltet, noe som innebærer en økning på fire millioner siden i fjor. Av dem skal 6 millioner øremerkes nettopp privatarkivene.

Arkivverket skal lyse ut midlene. Alle institusjoner  som tar vare på og bevarer privatarkiv kan søke om tilskudd deriblant museum. Pengene skal brukes til å sikre privatarkiv fra viktige samfunnssektorer og regioner. Pengene skal gå til bevaring, formidling og digitalisering av prioriterte privatarkiv.

– Privatarkivene er en viktig del av kulturarven vår, sier kulturminister, Linda Hofstad Helleland, i en pressemelding. Hun legger til at for å gi et helhetlig bilde av samfunnet, kulturen og vår historie, må vi bevare flere privatarkiv. Hun sier også at det har blitt tatt vare på for få privatarkiver og at enkelte samfunnssektorer er svakt dokumentert.

– Dette er svært gledelig sier styreleder i Arkivforbundet, Tom Oddby, som forteller at dette er en sak Arkivforbundet har jobbet lenge med og at samarbeidet i arkivsektoren nå har gitt resultater.

Generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog, er positiv til at kulturminister Linda Hofstad Helleland i Dagsavisen innrømmer det kollektive ansvaret norske politikere har hatt for å nedprioritere privatarkivene, og at hun nå kom med en økning som lenge har vært etterspurt av Arkivforbundet sine medlemmer.

I går var kulturministeren hos en av Arkivforbundet sine medlemmer HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) sammen med Riksarkivar, Inga Bolstad,  der de slapp nyheten om økningen i støtteordningen.

Les hele saken her.  

Her kan dere søke om støtte med frist 18. oktober 2017.

Styreleder i Arkivforbundet, Tom Oddby (stod på trykk i Dagsavisen 8. august 2017)

Til tross for at en rekke arkivpolitiske saker har vært gjenstand for debatt både i media og på Stortinget ser jeg fortsatt ingen tegn til at kulturministeren verken tar arkivpolitikk på alvor eller ønsker å gjøre noe med de utfordringene som har kommet frem. Er det fordi hun er opptatt av å finne ut av hvilke norske verdier som er truet, enn å sørge for skikkelig bevaring av de verdiene som arkivene og kulturarven representerer?

Mangelen på en klar og tydelig offentlig arkivpolitikk har ført til at arkivsektoren er på etterskudd med å løse viktige oppgaver av stor viktighet. Bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver er en viktig forutsetning for et effektivt og moderne demokrati, og innsyn i arkivene sikrer oss som innbyggere rettigheter til egen dokumentasjon.

Digitalt skapte arkiver står i fare for å gå tapt. Dette er kjent stoff, både for kulturministeren, departementet, regjeringen og Stortinget. Manglende satsning på digitalt skapte arkiver får også konsekvenser for arkiv som en viktig felleskomponent i digitaliseringen av offentlig sektor, samt utvikling av brukervennlige selvbetjeningsløsninger.

Arkivsektoren har tradisjonelt hatt små ressurser å forholde seg til. Men nå er utfordringene større enn noen gang – særlig hva gjelder digitalisering av offentlig sektor. Norge trenger derfor et skikkelig ”arkivløft”, det er behov for en nasjonal strategi for arkivutvikling – en tydelig arkivpolitikk, og vi trenger en bredt anlagt arkivutredning som blant annet fokuserer på de regionale utfordringene og digitaliseringen.

En slik utredning ble – heldigvis – vedtatt av et flertall på Stortinget før sommeren, men der kulturministeren argumenterte mot en utredning. Det er bekymringsfullt at kulturministeren ikke ser nødvendigheten av noe som hele arkivsektoren har bedt om i lang tid. Og jeg minner om at både Høyre og Fremskrittspartiets medlemmer i familie- og kulturkomiteen i 2013 – deriblant Helleland, uttalte at den daværende Arkivmeldingen «i for liten grad gir ansats til nødvendig politikkutvikling.»

«Arkivløftet» må blant annet må inneholde en styrking av prosjekt- og utviklingsmidler og bedret finansiering av arbeidet med arkiver fra privat samfunnssektor. Uten arkiver fra privat sektor – bedriftsarkiver, organisasjonsarkiver og personarkiver – er kildene til vår felles historie og kulturarv ufullstendig, og samfunnets kulturelle grunnmur blir dermed dårligere fundamentert.

Norge trenger en tydelig arkivpolitikk, og som omfatter både digitale utfordringer og ansvar for bevaring av vår felles kulturarv. Hvis vi ikke får en tydeliggjøring av arkiv som politikkområde vil vi på sikt få en dement stat, fordi mangel på satsning og prioritering vil lage hull i samfunnets kollektive hukommelse. Kulturministeren må nå ta arkivpolitikk på alvor, og bygge opp samfunnets arkivfunksjoner fremfor å bygge dem ned.

Generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog (stod på trykk i Aftenposten 6. august 2017)

Både i offentlig og privat sektor har arkiver i mange år kun vært skapt i digital form. Til tross for dette har satsningen på bevaring av digitalt skapte arkiver vært minimal. I en rekke offentlige utredninger og dokumenter er det gjennom mange år slått fast at det er stor fare for at digitalt skapte arkiver kan gå tapt. Bevaring av papirarkiver har vært gjort med suksess i mange hundre år. Bevaring av digitalt skapte arkiver er historien om en varslet katastrofe.

Hvordan skal historien til bedrifter, idrettslag og viktige enkeltpersoner tas vare på når informasjonen kun er lagret digitalt? Eller hva med dokumentasjon av de politiske partienes historie i den digitale tidsalderen, der arkivene består av e-poster og elektroniske dokumenter lagret i skya eller på et fysisk lagringsmedium?

Tidligere visepresident i Google, Vint Cerf, mener at vi er på vei inn i en ny mørketid, fordi vi har byttet ut papirene med digitale arkiver. TV-suksessen «Hvem tror du at du er», der kjendiser sporer opp sine forfedre, baserer seg utelukkende på papirarkiver. Med dagens manglende satsning på bevaring av digitalt skapte arkiver vil våre tippoldebarn ikke finne oss.

I juni vedtok et flertall på Stortinget at det skal lages en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner, med «særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill og håndtering av digitale utfordringer». Det er viktig at både kommunal og privat sektor er med da store deler av samfunnets arkiv bevares i arkivinstitusjoner utenfor statlig sektor, og særlig gjelder dette arkiver skapt av private aktører.

Den nasjonale strategien for arkiver skapt av private aktører slår fast at slike arkiver er klart underrepresentert. Innen privat sektor og for organisasjoner, er risikoen for at deres digitalt skapte arkiver forsvinner, svært stor. Lagringsmediene har begrenset levetid, og en god nasjonal standard for å bevare for eksempel lyd- og audiovisuelle arkiver må utarbeides.

Denne våren leverte jeg inn en masteroppgave i digital kommunikasjonsledelse på BI, der jeg undersøkte hvilket forhold organisasjoner har til digitalt skapte arkiver. Resultatet var nedslående: kun 9 prosent svarte at de tok vare på digital kommunikasjon, og 70 prosent overførte ikke digitalt materiale fra gamle lagringsmedier. SMS´er ble slettet. Det er synd, fordi det er her gullet for fremtidige historikere vil ligge.

Til tross for langvarig og omfattende bekymring hos myndighetene, har ressursene til bevaring av vår digitale historie uteblitt. Vi er i ferd med å bli en digital dement nasjon. Den kommende arkivutredningen gir oss en mulighet for å sette de digitale utfordringene på dagsorden, samt iverksette tiltak for å stoppe den digitale demensutviklingen. Vi trenger større bevissthet i privat sektor til å bevare egen digital dokumentasjon, og arkivsektoren trenger økte ressurser.

Arkivforbundet er opptatt av et godt internasjonalt samarbeid og særlig gjelder dette rettet mot våre venner i Danmark og Sverige. Dette er derfor også omtalt i Arkivforbundets sin handlingsplan under fellesskap og nettverk at Arkivforbundet skal vedlikeholde kontakten med skandinaviske arkivorganisasjoner.

På privatarkivkonferansen som Arkivforbundet arrangerte i april var det derfor ekstra hyggelig at formannen i SLA (Sammenslutningen af lokalarkiver) ved Jørgen Thomsen kunne komme og delta. Han har skrevet en omtale av programmet og tatt for seg den endringen Arkivforbundet har vært igjennom for å kunne være mer tett på politikken. Noe Thomsen også skriver om er hvordan en i Danmark kan jobbe fremover og ta lærdom fra land som Norge og Sverige. Du kan lese artikkelen her. 

Noe Jørgen Thomsen i SLA tar opp er de felles utfordringene i Skandinavia rundt digitalt skapte privatarkiver. Dette var også en av grunnene til at generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog deltok på Arkivveckan 16-18 maj 2017 i Visby, Sverige der dette tema var en sentral del av programmet og planlegger å delta på FAI (Föreningen för arkiv och informationsförvaltning) sin høstkonferanse i Stockholm 24.-25. oktober. Under arkivuken var Landrog til stede på både FAI og FALK (Föreningen för Arkivverksamma i landsting och kommun) sine årsmøter.

Stortinget vedtok alt i 2009 at det skal legges til rette for at det skal være tilgang til kulturarv for flest mulig. Riksrevisjonen har avdekket at en stor del av kulturarven ikke har blitt digitalisert.

Men det kontrollkomiteen var aller tydeligst på var bekymringen fra Riksrevisjonen på at det er en risiko for at digitalt skapte arkiv kan gå tapt som følge av at de ikke konverteres til lesbare format. Komiteen viser til at det i digitalt skapte arkiv  er scenario som vil kunne få store konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker. Komiteen viser til at om de forsvinner fra de digitalt skapte arkivene, er det intet annet sted de finnes.  Komiteen ber derfor om at det settes igang tiltak som forhindrer at digitalt skapte arkiver går tapt.

Kulturminister Linda C. Hofstad Helleland fortalte stortinget at digitalisering er et viktig virkemiddel for å gjøre kulturarven vår tilgjengelig for flest mulig. Hun fortalte videre at Arkivverket har satt igang endringer som gjør dem bedre istand til å prioritere de store utfordringene som særlig knytter seg til manglende bevaring av digitalt skapte dokumenter.

Arkivforbundet har over lengre tid vært engasjert i nødvendigheten av en betydelig økt satsing på bevaring av digitalt skapte arkiver. Særlig har det vært et fokus på privatarkiver der situasjonen er svært prekær, og som ikke har blitt omtalt i debatten nå på stortinget. Arkivforbundet mener derfor tiden er inne for et skikkelig arkivløft og da også for et løft for bevaring av digitalt skapte privatarkiver. Sannsynligheten for at digitalt skapt materiale fra privatarkiver forsvinner eller blir slettet over tid, er store. Vi trenger derfor ressurser til å utvikle gode løsninger for denne type arkiver. For at Arkivverket skal klare å få til en nødvendig økt satsing på digitalisering må det slik Arkivforbundet ser det også tilføres økte midler.

Her kan du lese mer fra møte på stortinget og underliggende dokumenter: Lenke her. 

For litt over to uker siden avholdt Arkivforbundet sammen med Arkivverket, Norges Museumsforbund og Oslo byarkiv Privatarkivkonferansen 2017 – med rekordmange 115 deltakere.

Det var mange gode innledninger og vi har valgt å legge dem ut slik at de av dere som ikke var der kan få et innblikk og for at de som var der kan få en oppfriskning.

Gudmund Valderhaug (HiOA): SoMo – de nye privatarkivene? Faglige prioriteringer og etiske utfordringer ved dokumentasjon av nye sosiale bevegelser på sosiale medier. Presentasjon

Aasta Karlsen og Ketil Jensen (Arkiv i Nordland): Kompetanseheving og utvikling gjennom bevaringsplanen. Presentasjon

Per Ormesstøyl (Vest-Telemark museum): Bevaringsplan og Wikipedia. Presentasjon

Ole Martin Rønning (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek): Hvor kommer pengene fra? Finansieringsmodeller. Presentasjon

Arnt Ola Fidjestøl (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane): Næringslivsdokumentasjon – problemer, muligheter og løsninger. Presentasjon

Katja Nicolaysen (Museene i Akershus): Finansiering av privatarkiv-arbeidet i museene. Presentasjon

Sissel Guttormsen (Rockheim). Lyd som kulturarv. Presentasjon

Solveig Lindbach Jensen og Ketil Jensen (Arkiv i Nordland): Hønsehuset lydstudio. Presentasjon

Sturla Binder (Hordaland fylkesarkiv): Vossa jazz arkivert. Presentasjon

Grete Gunn Bergstrøm (Samisk arkiv): Samenes kulturarv. Presentasjon

Ann Tove Manshaus (Vestfoldarkivet) og Joachim Fugleberg (Riksarkivet): Lydarkiv via LoCloud. Presentasjon

Richard Gjems (Nasjonalbiblioteket): Nasjonalbibliotekets strategi for bevaring av lydarkiv. Presentasjon

Ingebjørg Eidhammer (Norsk Teknisk Museum): Text og Ting. Presentasjon

Unn Hovdhaugen/Johanne Bergkvist (Oslo byarkiv): Fattigdomshistorie på byvandring. Presentasjon

Maja Musum (Randsfjordmuseene): Mellom bonderomantikk og rasistsjakk. Presentasjon