Arkivforbundet vil avholde landsmøte den 19. mai på Microsoft Teams mellom klokken 13-15. Fristen til å melde inn representanter fra sin institusjon er satt til 18. mai klokken 13.

Det ser ut til å bli et rekordstort landsmøte, med over 40 delegater. Rekorden til Arkivforbundet (LLP) ser ut til å ha vært 32 delegater.

Landsmøtepapirene er nå også klare. De kan leses her: Landsmøtepapirer (portefølje) eller som PDF: Landsmøte som pdf.

Landsmøte vil gjennomføres på Microsoft Teams
Arkivforbundet vil arrangere Landsmøte i Arkivforbundet fra klokken 13:00-15:00 den 19. mai over Microsoft Teams. Det er kun en fra hver institusjon som kan delta med stemmerett (styremedlemmer i Arkivforbundet vil også delta med forslag og talerett under landsmøte). Den som institusjonen ønsker skal representere dem på landsmøtet må sende dette til post@arkivforbundet.no innen den 18. mai med navn og e-post (for å kunne koble til arrangementet).

Grunnen til at Arkivforbundet for første gang gjennomfører landsmøte på denne måten er korona-pandemien. Vi må også, ikke bare på grunn av vedtektene avholde vårt landsmøte innen juni, da også årsregnskap, vedtatt budsjett, årsberetning med mer må sendes til Kulturrådet innen 1. juni. Det var planlagt å arrangere landsmøte i forbindelse med Privatarkivkonferansen, men det er nå utsatt til 30.november – 1.desember.

Frist til å fremme forslag til landsmøte
Det gis en frist til å sende inn forslag til landsmøte den 14. april. Send forslag til post@arkivforbundet.no. Forslagene vil så behandles på Arkivforbundets styremøte den 23. april. Det vil så bli sendt ut en ny innkalling til dere med sakspapirer tre uker før landsmøte.  Med innkallingen skal det følge årsmelding, revidert regnskap, forslag til budsjett, strategiplan og handlingsplan, valgkomiteen sin innstilling, eventuelle forslag fra styret og styret sin innstilling i saker fremmet av medlemmer.

Det vil rett i etterkant av landsmøte bli gjennomført et konstituerende styremøte.

Privatarkivkonferansen er utsatt
Vi har besluttet å utsette Privatarkivkonferansen fra 19.-20. mai til 30.november – 1. desember. Det vil fortsatt avholdes på Thon Hotel Storo. Mer informasjon om programmet vil komme litt senere. Utsettelsen skyldes korona-pandemien, og usikkerheten som har vært rundt om vi ville klare å avholde, om det er mulig å reise alt da, om innlederne kunne komme etc. Programmet ser per dags dato solid ut, så vi krysser fingrene for at det blir avholdt og at vi får mange deltakere.

Arkivforbundet har 120 medlemmer, og drøyt 40 av disse er museer. Dette er et uttrykk for at mange museer arbeider med arkiv. Ca 25 % av den samlede bestanden av historiske arkiv fra private arkivskapere (personer, organisasjoner og bedrifter) bevares og forvaltes av museer. For å legge til
rette for forsvarlig forvaltning og utvikling er det derfor viktig at en statlig museumsmelding også formulerer status, utviklingsbehov og politikk for arbeidet med privatarkiv i museene. Vårt fokus i dette innspillet til museumsmeldingen er arkivfaglig.

Det er viktig at museumsmeldingens formuleringer om privatarkiv i museene er i samsvar med Risarkivarens policy for utvikling av området og anvendelsen av støtteordningen for privatarkiv. Vi legger til grunn at føringene i museumsmeldingene blir avklart med Riksarkivaren som
sektoransvarlig.

Vi minner igjen om den ulempen det innebærer for arkivfeltet at det ikke finnes noen nasjonal sektorstrategi på området. Også for å få etablert systematikk og helhet for museenes arbeid med privatarkiv ville en nasjonal sektorstrategi være av avgjørende betydning. Vi ber om at det legges vekt på å starte arbeidet med nasjonal sektorstrategi for arkiv i 2020.

Behov for gode rammevilkår for privatarkiv i museer
For Arkivforbundet er det viktig at det er gode magasiner i museene som arbeider med arkiv, med tilstrekkelig kapasitet og tilfredsstillende bevaringsforhold. Det er også viktig at museumspersonale som arbeider med arkiv har en god arkivfaglig kompetanse. Museer som skal arbeide med privatarkiv må være i stand til å håndtere oppgaven både strategisk, faglig og med tanke på infrastruktur.

Som nevnt forvaltes om lag en fjerdedel av alt bevart privatarkivmateriale i Norge i museene (jmf. Arkivstatistikken 2018). Dette bør forplikte museene og museumssektoren, og det er viktig at det er tilgjengelige ressurser til at det kan forvaltes og formidles på en faglig riktig måte. Dette innebærer
blant annet at arkivmaterialet bør gjøres tilgjengelig for bruk for et allminnelig publikum, og dette igjen forutsetter personale og kompetanse til veiledning i fremfinning og bruk av materialet. Arkivmaterialet er videre en viktig del av museenes kildemateriale til eget bruk, bl.a. til forskning,
som har økt fokus i museumssektoren.

EUs personvernforordning GDPR har ført til strengere krav til forvaltning av personopplysninger i arkiv. Arkivfaglig kompetanse og oppmerksomhet omkring langtidsbevaring og lovlig tilgjengeliggjøring, vil bli dermed bli enda viktigere i tiden fremover, og museer som bevarer arkiv må istandsettes til å møte også disse kravene.

Noen museer har valgt ikke å arbeide med arkiv som en del av sine samlinger. En slik vurdering bør likevel ses opp mot regionale bevaringsplaner for arkiv utarbeidet i samarbeid med de fylkeskoordinerende institusjonene i privatarkivarbeidet (oppnevnt av Riksarkivaren), slik at en er sikret at det i hvert distrikt/region er arkiv- eller museumsinstitusjoner som tar ansvaret for det lokale/regionale privatarkivarbeidet.

Arkivforbundets erfaring er at flere museer har prioritert satsingen på privatarkivarbeid de senere årene, der arbeidet blir utført på en arkivfaglig langt mer forsvarlig måte enn tidligere. Dette er et direkte utslag av at også museer har fått muligheten til søke om Riksarkivarens prosjekt- og utviklingsmidler for arkiv, og da særlig de midlene som er øremerket til privatarkiv. Flere av de prosjektene som er satt i gang i museene i de senere år ville ikke blitt gjennomført om det ikke var for disse midlene. Dette viser viktigheten av tilgjengelige prosjekt- og utviklingsmidler.

Privatarkivarbeid er ikke en lovpålagt oppgave for museene. For at den positive utviklingen gjeldende privatarkivarbeidet i sektoren skal fortsette, mener Arkivforbundet derfor at det er viktig ikke bare å sikre de eksisterende støtteordningene, men også å øke omfanget av dem. I et nytt regionalt landskap med nye ansvarsområder, kunne det videre være en forventning at fylkeskommunene gikk inn med finansiering, når et tiltak fikk midler gjennom prosjekt- og utviklingsmidlene.

Digitalisering – finansiering av for- og etterarbeid i museene Arkivforbundet er svært positive til at det nå satses tungt på digitalisering av kulturarven. Dette gjelder for det første den omfattende bevilgningen til digitalisering av materiale i abm-sektoren i Nasjonalbiblioteket i Mo. Videre vil bevilgningen til Riksarkivet til utvikling av fellesløsning for lagring og publisering av digitalt arkivmateriale, Digitalarkivet, være helt sentral.

For at museene skal kunne benytte seg av denne tilretteleggingen for digitalisering med Nasjonalbiblioteket og Arkivverket som nasjonale hovedaktører, må det også tilføres ressurser til museumssektoren. Dette for å sikre nødvendig gjennomgang av arkivmaterialet i forkant av selve digitaliseringen, samt etterarbeid med metadata, publisering og formidling av materialet digitalt i ettertid. Uten dette kan materialet ikke digitaliseres og formidles og museenes materiale vil ikke kunne omfattes av satsingen.

Tilgang til nasjonale fellesløsninger for langtidsbevaring
Arkivstatistikken 2018 viser at det da ble forvaltet 260 uttrekk fra digitalt skapte arkiv etter private arkivskapere i norske bevaringsinstitusjoner. 141 av disse uttrekkene ble forvaltet i museene. Det er en stor utfordring at svært mange bevaringsverdige privatarkiv ligger på media som er krevende å håndtere, som harddisker, minnepinner, CDer og disketter, og at de har ulike dataformater og programvare. Skal også denne dokumentasjonen bli tatt vare på må den overføres til format og medier som er egnet og godkjent for langtidslagring. Om ikke forvitrer materialet. Dette er svært ressurs- og kompetansekrevende arbeid, som vil lettes gjennom tilgjengelige fellestjenester som også museene kan benytte. Det er svært viktig at den digitaliseringssatsingen som nå har tilfalt Arkivverket og Nasjonalbiblioteket, også har kapasitet og løsninger for å forvalte og tilgjengeliggjøre digitalt privatarkivmateriale, også fra museene.

I forbindelse med disse satsingene er det også behov for å arbeide med en helhetlig arkitektur. Prosesser og infrastruktur for skanning av materialet i Mo i Rana må henge sammen med Arkivverkets infrastruktur for lagring og tilgjengeliggjøring. Videre må det ses på sammenhenger mellom Digitalt museum og Digitalarkivet, for eksempel når det gjelder museenes arbeid med digitalisering av kulturhistorisk fotograf fra arkiv.

Vi forutsetter at det etableres dialog mellom Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet som sektoransvarlige for å sikre god sammenheng i tjenester og arkitektur, samt et tilbud som dekker behov i alle tre sektorer.

Høringsuttalelse NOU 2019:9 Fra kalveskinn til datasjø – Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver

Om du ønsker utgaven i PDF!

Innledning
Arkivforbundet er positiv til at det snart vil komme en ny arkivlov på plass, da gjeldende lov fremstår som utdatert. Vi spilte inn flere momenter til utvalget under deres arbeid med NOU’en, og er glade for at noen av våre innspill ligger inne i forslaget. Det vi oppfatter som særlig positivt, er at virkeområdet utvides ved at det blir arkivplikt også for private virksomheter som utfører tjenester på vegne av det offentlige. Vi er også positive til at en skal dokumentere prosesser som vi mener vil gjøre det lettere å etterleve og forstå loven for de som arbeider med dokumentasjon. Lovutkastet har tatt til seg den digitale tid vi nå lever i og vil kunne benyttes også på fremtidens løsninger. Vi ser også positivt på den styrkede rollen fylkeskommunene får når det gjelder privatarkiv.

Det vi derimot savner er en mer helhetlig utredning av arkivfeltet, slik det ble flertall for i Stortinget 20. juni 2017 med følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen iverksette en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner, med særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill og håndtering av digitale utfordringer.» Utvalget konstaterer at «det ikke er tilstrekkelig kunnskapsproduksjon om og i arkivsektoren». Det er et stort behov for forskning og videre utredning for å fylle kunnskapsbehovet.

Vi savner også en mer helhetlig strategi for arkivfeltet på nasjonalt nivå, tilsvarende den nasjonale strategien som nylig er lansert for bibliotekfeltet. En slik strategi vil delvis kunne kompensere for den arkivutredningen det var flertall for, og som nå mangler. En tydelig strategi vil også føre til bedre ressursutnyttelse knyttet til utviklingsarbeid i en samlet arkivsektor. Vi oppfordrer Kulturdepartementet til så raskt som mulig å følge opp utredningen med et initiativ til å få etablert en nasjonal strategi for feltet.

I. Innledende bestemmelser

§ 1. Lovens formål
Arkivforbundet er positiv til en utvidelse og modernisering av formålsparagrafen, og at den får et enklere språk som vil være lettere å forstå for de som skal benytte seg av loven. Vi er videre godt fornøyde med at formålet nå også skal omfatte behov i samtiden. Vi mener også at det bør stå kulturarv i ubestemt form, og ikke kulturarven i bestemt form slik som nå, da dette gir signaler om åpenhet for større kulturelt mangfold.

§ 2. Lovens virkeområde
Vi er glade for at innspillet fra Arkivforbundet om utvidet virkeområde har blitt tatt inn i forslag til ny arkivlov. Det har vært uheldig at et hull i regelverket har bidratt til at store deler av offentlig virksomhet og tjenesteproduksjon har vært unntatt fra generell arkivplikt.

Vi mener at bestemmelsen i § 2.4 om lovpålagte oppgaver fremstår noe uklar. Det er jo slik at kommunene setter ut flere oppgaver til private aktører som ikke nødvendigvis er lovpålagt. Vi mener at plikten til å dokumentere tjenesteproduksjon må gjelde uansett om oppgaven er lovpålagt eller ikke lovpålagt.

§ 5. Definisjoner
Arkivforbundet støtter forslaget om et tydelig skille mellom dokumentasjon og arkiv. Selv om vi stiller oss positive til en slik begrepsbruk må det likevel fremstå klart når skillet oppstår, og hva det går ut på. I forlengelsen av dette er det også en utfordring at det ikke er definert hva som skal forstås med «langtidsbevaring» i lovteksten, jf også kommentar til §26. Generelt bør lovutkastet gjennomgås med kvalitetssikring av begrepsbruk og definisjoner.

I § 5 d defineres begrepet arkivinstitusjon. Den nye formuleringen gir en innskrenking av begrepet sett i forhold til dagens Retningslinjer for arbeidet med privatarkiver pkt. 1.2.1. Eksempelvis arbeider mange museer som har offentlig finansering med arkivforvaltning, selv om hovedformålet ikke er arkivdepot. Disse faller utenfor definisjonen nå, og det er neppe tilsiktet.

Vi vil også vise til vårt innspill til § 6 nedenfor om behovet for å definere «virksomhet».

II. Plikt til å dokumentere virksomhetens kommunikasjon

Dette kapitlet synes å være en sammenblanding av krav til dokumentasjon av virksomheten, og krav til forvaltning av dokumentasjonen, så som plikt til å dokumentere systemer osv. Det siste hører mer naturlig hjemme i kapittel III.

§ 6. Dokumentasjonsstrategi
Arkivforbundet støtter bestemmelsen om å etablere og følge opp en dokumentasjonsstrategi. Men vi synes begrepet om strategi er noe misvisende, da kravene i større grad bærer preg av å være en planbeskrivelse. Det er positivt at dokumentasjonsstrategien skal omfatte bredden av dokumentasjon i en virksomhet. Det er imidlertid vesentlig å få avklart hva «virksomhet» skal bety i lovteksten, da det er avgjørende for hvordan bestemmelsene skal forstås. Det må legges til at det er positivt at forslag til ny lov under § 6 d tar for seg bruk av nye kommunikasjonskanaler, herunder sosiale medier.

§ 9. Plikt til å dokumentere informasjonssystemer, databaser, registre mv.
Dette er en viktig paragraf, men vi stiller spørsmål ved at den kun omhandler krav til hvordan systemet er dokumentert, men ikke krav til selve systemet. Det er ikke lett å lese hvilket innhold som skal dokumenteres og om det er begrensninger i dokumentasjonsplikten.

I §9 e står det at dataene skal beskyttes mot urettmessige endringer. Hva som menes med urettmessige kommer ikke godt frem slik vi ser det. Vi støtter behovet for at kommuner og fylkeskommuner skal ha oversikt over systemer, eierskap til sine systemer og de prosesser og data som systemene forvalter.

§ 10. Plikt til å dokumentere ved automatisert rettsanvendelse
Dette er vesentlig informasjon å sikre og eventuelt tilgjengeliggjøre for fremtiden. Etter vår oppfatning fremstår imidlertid bestemmelsen som noe overlappende med § 9.

III. Krav til forvaltning av dokumentasjonen

Vi viser her til vår innledende merknad til kap II. Som en del av kravene til forvaltning, bør krav til funksjoner og prosesser knyttet til langtidsbevaring, slik som overføring og avlevering til arkivinstitusjoner, beskrives tydelig. Dette mangler i lovutkastet.

IV. Særlig om personopplysninger
Vi stiller spørsmål ved at lovutkastet inneholder så omfattende regler om behandling av personopplysninger. Her benyttes begreper som er sammenfallende med dem som benyttes i personopplysningsloven og personvernforordningen, og flere av bestemmelsene synes å være utfyllende til disse, heller enn bestemmelser om dokumentasjonsforvaltning og arkiv i lovens forstand. Vi oppfordrer til en gjennomgang med sikte på grenseoppgang mellom lovene som er mer i samsvar med deres respektive formål. At Datatilsynet er tiltenkt en rolle når det gjelder tilsyn og sanksjoner med enkelte av bestemmelsene er etter vår oppfatning et tegn på at avgrensingen mellom lovene ikke er hensiktsmessig.

§ 23. Personopplysninger om avdøde personer
Det kommer frem at det er et mål å bedre personvernet for enkeltpersoner, og at det skal fastsettes sikre regler for hva som regnes som personopplysninger. Dette er positivt. I paragrafens merknader kommer det frem at lovutkastet tar utgangspunkt i gjennomsnittlig levealder og at dette vil føre til en svekkelse av vernet til personer som dør tidligere enn gjennomsnittet. Vi ser det som mer hensiktsmessig med formuleringer som sikrer opplysninger om avdøde på samme måte som for levende personer.

§ 24. Behandling av personopplysninger for arkivformål i allmennhetens interesse
Vi oppfatter at lovutkastets bestemmelser gjengir personvernforordningens ordlyd på en riktig måte. Vi er enig i presiseringen som nevnes i utredningen om at personopplysningene ikke må ødelegges i løpet av tiden dette gjelder. Vi mener dette momentet også bør inn i loven.

Vi synes bestemmelsen om at andre virksomheter enn Nasjonalarkivet – kommuner, fylkeskommuner og offentlige eide arkivinstitusjoner skal måtte få godkjenning av Datatilsynet, er uheldig formulert. Slik den nå står, vil den ramme store private arkivinstitusjoner som Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Skeivt arkiv og Misjons- og diakoniarkivet (VID). Vi mener videre at dersom det skal etableres en slik godkjenningsordning, bør godkjenning gis av Nasjonalarkivet, og ikke av Datatilsynet.

§ 25. Unntak fra registrerte rettigheter ved behandling av personopplysninger for arkivformål i allmennhetens interesse
Vi er positive til at det foreslås en slik bestemmelse som kan benyttes i særskilte tilfeller. Men vi mener at formuleringen «uforholdsmessig stor innsats» i § 25 a er noe uklar. Vi kan ikke se at dette har blitt problematisert, og vi mener at formuleringen gir en uheldig mulighet til å begrense allmennhetens rettigheter og ivaretagelse av egeninteresser og rettsvern.

V. Langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver

§ 26. Overføring av dokumentasjon til langtidsbevaring
Slik lovforslaget er utformet, mangler det en regulering av ansvar og oppgaver med gjennomføring av avlevering, overføring og tilrettelegging for langtidsbevaring. Vi mener loven må være tydelig på avleveringsansvaret. Det må også komme frem i paragrafen hva som menes med langtidslagring, hvilke oppgaver og prosesser langtidsbevaring består i og at det er knyttet til begrepet om arkivinstitusjon.

§ 27. Minimering av personopplysninger ved overføring til langtidsbevaring
Vi savner en definisjon av minimering. Det er vesentlig at en ikke tar bort for mye informasjon, som en i dag ikke trenger, men som kanskje kan ha en nytteverdi for fremtiden.

§ 28. Ansvar for langtidsbevaring og tilgjengeliggjøring
Det er viktig og nødvendig at det avklares hva de ulike forvaltningsnivåene selv har av ansvar når det gjelder langtidsbevaring. Arkivforbundet ser det som fordelaktig at Nasjonalarkivet gis en lovfestet plikt til å tilby kommuner og fylkeskommuner langtidsbevaring av digitale arkiver til selvkost. Dette har vært varslet lenge, men en manglende klargjøring har, slik vi ser det, ført til manglende lokal satsing på digitale arkiver.

Det er derfor vesentlig at det som ligger i lovforslaget blir fulgt opp og at infrastruktur, system og arbeidsdeling mellom stat og kommune blir klargjort.

§ 29. Mediekonvertering
Det er vesentlig at det foreligger regler og retningslinjer for hvordan en skal sikre materiale med tanke på langtidsbevaring før originalmaterialet destrueres.

§ 30. Overføring til langtidsbevaring hos Nasjonalarkivet
Arkivforbundet mener at også kommuner og fylkeskommuner må ha tilsvarende anledning til å kreve digitale overføringer for virksomhetene i det utvidede virkeområdet.

§ 31. Krav til beskyttelse av ikke-digitale arkiver
Det er positivt at det foreslås å gjøre dette om til lov, da dette også er en del av bevaringsansvaret.

§ 32. Plikt til å gjøre tilgjengelig
Det er positivt med en bestemmelse som omhandler tilgjengeliggjøring av arkiver. Hvorfor brukes ikke ordet formidling i denne paragrafen? Vi mener at lovutkastet har lave ambisjoner når det gjelder å stimulere til økt bruk av arkivinformasjon fra innbyggere flest. Vi mener at formidling av arkiver bør fremheves som en primæroppgave for arkivinstitusjonene.

I paragrafens ledd 4 står det at brukere skal få hjelp og veiledning, og dette er positivt. Men forskning og forskningstilrettelegging nevnes ikke, og det kan være uheldig – manglende kunnskaper om eget materiale kan redusere arkivinstitusjonenes kompetanse og evne til god tilrettelegging og veiledning av materialet.

I ledd 6 nevnes muligheten for betaling. Det kan i noen tilfeller være riktig, men noen av de mest ressurskrevende sakene gjelder innsyn i typisk rettighetsdokumentasjon. Det bør fortsatt være slik at gratisprinsippet er gjeldende for offentlig skapt og eid dokumentasjon.

§ 33. Bortfall av taushetsplikt etter overføring til Nasjonalarkivet
Overskriften kan framstå som misvisende da paragrafen ikke fokuserer på bortfall, men på hvilke taushetspliktsregler som skal gjelde etter overføring til Nasjonalarkivet. Vi er skeptiske til at Nasjonalarkivet gis en skjønnsmessig anledning til å nekte innsyn uten hjemmel. Spørsmål knyttet til taushetsplikt og innsyn bør utredes videre, og også omfatte kommunal sektor og andre typer arkivinstitusjoner.

VI. Private arkiver

§ 34. Koordineringsansvar for langtidsbevaring av private arkiver. Tilsyn.

Arkivforbundet synes det er bra at koordineringsansvaret på nasjonal og fylkeskommunal basis nå lovfestes. Det kan være med på å unngå tap av viktige privatarkiver, som nevnt i kapittel 22.4.3, at sektormyndigheter som Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet etc. utarbeider planer for bevaring av privatarkiv innen sektoren i samarbeid med Nasjonalarkivet.

Vi mener også at fylkeskommunene skal ha mulighet til å anbefale vedtak til Nasjonalarkivet om hva som er særskilt verneverdige arkiver enten i regional eller lokal betydning.

Formuleringen om at Nasjonalarkivet skal sørge for langtidsbevaring av privatarkiv, må ikke tolkes slik at arkivinstitusjonene må be om lov fra Nasjonalarkivet hver gang de får en henvendelse om et privatarkiv som trenger å bli berget.

I kapitel 22.4.5 nevnes det at tilskuddene som i dag gis til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Skeivt arkiv og Misjons- og diakoniarkivet (VID) bør forvaltes av Nasjonalarkivet. Vi vil ikke anbefale et slikt forslag. Det vil slik vi ser det kunne føre til mindre politisk interesse for arkivpolitikk og til en uheldig maktkonsentrasjon i Nasjonalarkivet.

I kapittel 22.4.6 foreslås det at fylkeskommunene skal overta forvaltningen av den tilskuddsordningen for privatarkiver som i dag inngår i prosjekt- og utviklingsmidlene som Nasjonalarkivet forvalter. Dette støtter vi ikke: Totalsummen, i dag 8 millioner kroner, er for det første for lav til at den kan spres ut over landets fylker. For det andre mener vi at kompetansen på området på fylkesbasis kan være for lav til å sikre en helhetlig og kvalitetsmessig behandling. Dessuten vil det bidra til at byområder med store nasjonale arkivinstitusjoner kan bli skadelidende, fordi det vil bli svært få midler til fordeling ift. de uforholdsmessig mange arkivinstitusjoner som finnes der.

§ 35. Bevaring og registrering
Det er viktig at løsningen tilfredsstiller behov i både statlig, kommunal og privat sektor. Anvendelighet for hele arkivlandskapet er vesentlig, og det bør være gode løsninger for tilgjengeliggjøring og bruk av dette materiale.

§ 37. Særskilt verneverdige arkiver
Utvalget har foreslått at dette skal gjelde arkiver av «stor nasjonal betydning», uten at dette er nærmere gjort rede for. Vår anbefaling er å beholde dagens lovtekst gjeldende særskilt verneverdige arkiver.

VII. Om Nasjonalarkivet

§ 38. Om Nasjonalarkivet
Vi støtter forslaget om nytt navn, fra Arkivverket til Nasjonalarkivet. Vi mener at en navneendring vil kunne være styrkende for Nasjonalarkivet, og at det også vil være klargjørende i forhold til hva som er Nasjonalarkivets virkeområde.

VIII. Tilsyn, sanksjoner og straff

§ 40. Klagerett for massemedia
Vi støtter en slik bestemmelse, men mener overskriften og innholdet bør utvides til å strekke seg utover massemedia. Eksempelvis vil folk som har rettigheter som part i en sak kunne ha behov for klagerett, og en avgrensning som her foreslås er lite hensiktsmessig.

§ 42. Sanksjoner
Det er slik vi ser det riktig at det åpnes for sanksjoner, og at Nasjonalarkivet kan ta disse i bruk ved brudd på lovbestemmelser.

Forfattere Marit Stranden og Kjetil Landrog
Foto: Melanie Lemahieu

The International Association of Sound and Audiovisual Archives (IASA ble dannet for å fremme internasjonalt samarbeid mellom arkiv som ivaretar audiovisuelt arkivmateriale. Organisasjonen har sin opprinnelse i International Council of Traditional Music (ICTM) og UNESCO. I år var det 50-årsjubileum for den årlige internasjonale konferansen som ble arrangert i mediebyen Hilversum 30.-3. oktober hos The Netherlands Institute for Sound and Vision med «Imagine the future!» som hovedtema for konferansen. Siste konferansedagen var felles med Joint Technical Symposium (JTS), som hadde sin konferanse 3.-5. oktober.

Det var ny rekord med over 200 deltakere, både unge og etablerte arkivarer og akademikere, fra over 47 land, med en hovedvekt av europeiske deltakere. Dette inkluderte deltakere fra firma som digitaliserer arkivmateriale og selger programvare for digitalisering, samt fagsystem for gjenfinning, merking og presentasjon. Arkivforbundet deltok med generalsekretær Kjetil Landrog og styremedlem Marit Stranden, som også var med i arrangementskomiteen.

Programkomiteen valgte ut over 100 konferanseinnlegg inkludert postere fra de innsendte sammendragene. Det var to hovedforedrag. Prof. Mark Plumbley (University of Surrey) presenterte en oversikt av forskning på maskinlæring av hverdagslige lyder, som har hatt begrensninger i mangel på data. Foreløpig har forskningen resultert i nye typer alarmer som reagerer på f.eks. glassknusing. Rebecca Holte, leder ved The Audio and Moving Image (AMI) Preservation Program, the New York Public Library, ga et innblikk i en stor virksomhets arbeide med å risikovurdere og effektivisere digitalisering av et stort audiovisuelt materiale. De er opptatt av å dele erfaringene og gir kurs.

De fire parallelle programmene inkluderte 13 praktiske workshops og veiledningssesjoner basert på veiledningene som ligger online på nettsidene og komitemøter. Det var en kombinasjon av tekniske-, forsknings- og formidlingstema. Den audiovisuelle tenketanken har kommet opp med 10 hovedanbefalinger og presenterte her eksempler på å jobbe nærmere med kuratorer og produsenter. De refererte både til Ibsen om å være i kontakt med det eldre for å være dagsaktuell, og brukte interaktiv spørreundersøkelse underveis for å teste holdninga til tilhørerne for å bruke arkivmaterialet på nye måter.

Et gjennomgående tema for mange presentasjoner var den økte formidlingen som resultat av digitalisering. Det var flere presentasjoner som brukte den økte fleksibiliteten til å «gi tilbake» samlinger til urfolk, minoriteter og samfunn i tidligere kolonialiserte land, der samfunnet som er dokumentert får kontroll over rettighetene på samlingene og kan bidra med ytterligere metadata. Lettere tilgang på samlingene har styrket språket og støttet forsoningsprosesser. Arkiv i tidligere kolonistater har utfordringer med å få ungdom til å ta i bruk arkivmaterialet. En utfordring er at dokumentasjonen er gjort med kolonistatens utenfra blikk. Mange minoriteter ønsker å selv ha kontroll på dokumentasjon og hvordan de fremstilles.

Det var flere komiteer og møtearenaer for f.eks. forskningsarkiv, nasjonalarkiv, kringkastere, diskografi, «diversity task force», «organizing knowledge» og «training and education» i tillegg til den tekniske komiteen. Den tekniske komiteen har publiserte den nye standarden for video IASA-TC 06 og mange deltok på gjennomgangen av denne. Utdanningskomiteen utarbeider et kurs som skal behandles av styret. Europeana Media hadde en worldcafe-workshop med erfaringsdeling og innspill i prosessene rundt å dele digitalisert materiale. De har som mål å publisere en av-spiller med åpen kildekode i februar 2020, og fikk innspill på ønsker for hva arkivarene ønsket at spilleren skulle inkludere.

Det var to år ut i den treårige styreperioden, så årsmøtet ga informasjon til medlemmene inkludert informasjon om den kommende valgprosessen. Norden har vært representert i styret ved kasserer Tommy Sjöberg. Han signaliserer at han går ut av styret da han vil pensjoneres fra sin stilling ved Folkmusikens hus i Rättvik. Det kommer stadig nye medlemmer fra over hele verden. Foreløpig er det færrest fra spansktalende land. Styret er også opptatt av at organisasjonen trenger nye generasjoner av medlemmer. The Journal of the International Association of Sound and Audiovisual Archives er fagfellevurdert for tredje året, og er nå digital og tilgjengelig. Det pågår en diskusjon om det trykte tidsskriftet skal legges ned, da portoen for utsending er en stor kostnad. IASA er representert i fem UNESCO grupper.

Det var over 20 nordiske deltakere i år som møttes kort for å diskutere IASA som plattform for å møtes, og eventuelt re-aktivere Nordic Branch som en uformell undergruppe under IASA. Alle ser positivt på å møtes og utveksle erfaringer. Utfordringen er å prioritere enda en reise i en travel hverdag med lite ressurser. Noen var positive til å forsøke å få en felles arena med Baltiske arkivers årlige seminar (http://www.baacouncil.org/, her er allerede noen institusjoner medlemmer), og andre mente det var bedre å ha et lite nordisk møte. Ingen tok initiativ til et seminar følgende år. Det ble foreslått å planlegge en felles nordisk middag en dag under neste års IASA-konferanse. Det vil sendes ut informasjon til alle nordiske IASA-medlemmer.

Det var flere sosiale arrangement. Åpningsmottakelsen hadde et spennende innslag der Aleks Kolkowski (komponist, musiker og forsker) gjorde opptak av et lokalt kor på vokssylinder med Edison fonograf, og spilte av opptaket, til stor jubel. Konferansemiddagen åpnet med et slideshow med bilder fra hver konferanse og hadde flere hilsener fra tidligere presidenter og søsterorganisasjoner.

Dietrich Schüller, som var en av de inviterte foredragsholderne på 8. norske arkivmøtet, ble overrasket og hedret flere ganger under konferansen; det opprettes et arbeidsstipend for audiovisuell opplæring i Schüllers navn som skal deles ut årlig, hans 80-årsdag ble markert under jubileumsmiddagen og han mottok den første utmerkelsen JTS delte ut.

Det ble arrangert syv omvisninger. Vi deltok på omvisning i moderne museum Stedelijk Museum der Kjetil Landrog fikk omvisning i hvordan de bevarer de store samlingene som ikke vises frem, og forbereder gjenstander før de eventuelt blir utstilt. Marit Stranden deltok på en omvisning hos vertskapet: The Netherlands Institute for Sound and Vision. Instituttets samling av millioner av timer av radio, TV, film, foto og musikkopptak vokser daglig. Der fikk hun en omvisning i bygget med innblikk i historien til instituttet og se digitaliseringsstasjonene for lydbånd og film.

Konferansen har et inkluderende miljø og det ble knyttet kontakter og utvekslet erfaringer på tvers av landegrenser, kulturer og faglig tilhørighet. Vi oppfordrer flere arkiv, inkludert Arkivverket, til å delta på neste års konferanse, som blir i Dublin.

Over 40 deltakere var samlet på Oslo byarkiv for å være med på Arkivforbundet sitt høringsseminar om ny arkivlov. Seminaret ble også tatt opp direkte på film og også der var det i overkant av 40 deltakere som fulgte med underveis under direkteopptaket.

NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø — Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver. Formålet med høringen er å få høringsinstansenes syn på de enkelte bestemmelser i Arkivlovutvalgets lovutkast. Departementet ber om at det framgår klart av høringssvaret hvilke paragrafer i lovutkastet høringsuttalelsene gjelder. Høringsfristen er 2. desember 2019.

Vi har nå tilgjengelig de ulike PowerPoint i PDF
Seniorrådgiver i Arkivverket og sekretær for NOUen Anna Malmø-Lund.
Tidligere byarkivar i Oslo og seniorrådgiver i Arkivverket Bjørn Bering.
Arkivsjef i Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA) Turid Holen: Kommunalt og regionalt perspektiv!
Seksjonssjef på arkiv hos Politidirektoratet og medlem av landsstyret i Norsk Arkivråd Liv Heidi Siljebråten: Dokumentasjon i forvaltningen.
Senior Consulting Manager i Sopra Steria Kristine Brorson: Digitale prosesser.
Fagdirektør Bevaringsvurdering og privatarkiv Anne Aune: Privatarkiv.

1. Aust-Agder museum og arkiv IKS ved Anne Gaaserud og Egil Blomsø tildeles 10.000 kroner.
2. Finnmark Fylkeskommune ved Evy Andersen tildeles 15.000 kroner.
3. Sogn og Fjordane fylkeskommune tildeles 25.000 kroner.

Det var ved søknadsfristen 15. april hele 12 søknader. Det var mange gode søknader men styret landet på å dele 50.000 kroner på tre av søknadene.

Aust-Agder museum og arkiv IKS vil ved Anne Gaaserud og Egil Blomsø delta på en Archivematica Campen seminar i CERN i Sveits fra 22.-24. oktober. Målet er å bruke verktøyet til å ta vare på digitalt skapte arkiver fra foreninger i Aust-Agder.

Finnmark Fylkeskommune ved Evy Andersen fra Finnmark Fylkeskommune vil delta på en studietur til Preus museum for å lære å håndtere ulike fotomaterialer, og kunnskap ift. foto om samisk dagligliv.

Studietur til København for de ansatte på Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane for å lære om erfaringer med regionreform og digital formidling.

Vi hadde minst like mange deltakere som fulgte med på video sammenlignet med deltakere som deltok på møte. Det ble gitt kommentarer underveis fra de som fulgte med over nettet, og deltakerne som var på møte hadde også flere synspunkter og spørsmål rundt programvaren Asta, Arkivportalen og ønsker for brukermedvirkning.

Brukerforumet ble også tatt opp på video! Vi fikk støtte fra Arkivverket under prosjekt- og utviklingsmidlene til å gjennomføre brukerforum og til å etablere et brukerråd. Det ble i 2018 gjennomført det første brukerforumet, og etablert et brukerråd.

Tirsdag 21. mai arrangerer vi brukerforum om programvaren Asta.

Stedet er Bjørvika Konferansesenter AS, Oslo Atrium, Dronning Eufemias gate 6.

Her kan dere følge brukerforumet på video og det er også mulighet for å gi kommentarer underveis: Se video-streaming her.

Fra klokken 10 til 16. Det vil være lunsjbuffet til alle deltakerne samt annet snacks underveis.

Dette er en mulighet for dere som en av Arkivforbundets medlemmer til å få fremmet og prioritert dine behov ovenfor Stiftelsen Asta. Også brukerrådet som vi satt ned for ett år siden vil være til stedet på dette møte.

Utfordringen for Stiftelsen Asta er hvordan de skal formulere og prioritere behovene fra et miljø som er så variert slik som Arkivforbundets medlemsmasse.

Den nye arkivportalen trenger vesentlige tilbakemeldinger og innspill utover småfeil og barnesykdommer. Hva mener dere kan forbedres? Hva med programvaren Asta? Er det stort sett greit, eller er det en følelse av avmakt som råder?

Forventningsstyring er viktig. Stiftelsen Asta råder over cirka 7 millioner kroner hvert år som skal gå til alt fra drift og support til videre/nyutvikling av alle produkter og tjenester.

Så hvordan bør Stiftelsen Asta prioritere bedre fremover og hva vil være deres innspill? Nå har dere sjansen til å prioritere deres behov ovenfor stiftelsen.

Meld dere på her.

På Arkivforbundets landsmøte 8. april ble byarkivar i Oslo Ranveig Låg Gausdal valgt som ny styreleder i Arkivforbundet.

Det ble også vedtatt en oppdatering av vedtektene til Arkivforbundet deriblant en utvidelse til 9 styremedlemmer inkludert styreleder. Nye i styret ble også byarkivar i Bergen Jan Tore Helle og daglig leder i IKA Finnmark Gunnhild S. Engstad. Hele styret inkludert varamedlemmer kan dere finne her: styret til Arkivforbundet.

Foruten å lage en handlingsplan vedtok også dette landsmøtet at det skulle laget en strategiplan.

Her kan dere også lese landsmøteprotokollen og de nye vedtektene.

Ranveig Låg Gausdal (f. 1969) er byarkivar i Oslo. Hun har hovedfag i historie, og har i tillegg nordisk språk og litteratur, arkivkunnskap og museumskunnskap i fagkretsen. Hun har tidligere arbeidet blant annet i Riksarkivet, og har vært seksjonsleder i Norsk kulturråd, blant annet med ansvar for sekretariatet for den norske dokumentarvkomiteen.

Byarkivar i Drammen Tom Oddby blir fra april av avdelingsdirektør i Arkivverket og har av den grunn ikke takket ja til gjenvalg som styreleder i Arkivforbundet.

Landsmøte i Arkivforbundet avholdes 8. april klokken 17.00 på Oslo Kongressenter.

Alle sakspapirer til landsmøte den 8. april

Arkivforbundet vil gjennomføre vårt landsmøte mandag den 8. april klokken 17:00 på Oslo Kongressenter (Youngs gate 21) i Oslo.

Møte er berammet til å vare en times tid og vil være etter dag 1. av Det 8 norske arkivmøte (8.-9. april).

Alle landsmøtepapirene for 2019 med vedlegg – samlet

Om du vil lese hver enkelt sak så er våre sakspapirer lagt ut nedenfor:

Sak 1.1. Konstituering – Saksliste
Valg av møteleder, referent, tellekorps og representanter til å underskrive protokollen.

Sak 1.2. Godkjenning av forretningsorden

Sak 2. Årsmelding 2018

Sak 3.1. Godkjenning av revidert regnskap

Sak 3.2. Årsregnskap 2018 – signert

Sak 3.3. Styrets årsberetning 2018

Sak 3.4. Revisjonsberetning fra PwC – signert

Sak 4. Fastsetting av kontingent

Sak 5.1. Budsjett 2019

Sak 5.2. Honorar til styreleder og nestleder

Sak 6. Vedtekter

Sak 7.1. Strategiplan 2019-2023

Sak 7.2. Handlingsplan 2019

Sak 8.1. Valg av styret med innstilling fra valgkomiteen

Sak 8.2. Valg av valgkomite etter forslag fra styret

Sak 8.3. Valg av revisor etter forslag fra styret

Vedlegg 1 – Regnskapsrapport 2018 (detaljert)
Vedlegg 2 – Vedtekter

Interkommunalt Arkiv i Rogaland og Stavanger byarkiv arrangerer årets KAI-konferanse fra 17.-19. september.

De trenger forslag til aktuelle tema og foredrag som kan bidra til å gjøre konferansen til en spennende møteplass for kommunearkiv-Norge i 2019.

Det er behov for både plenumsforedrag (ca. 30-40 minutter) og sesjonsforedrag (ca. 20-30 minutter).

Forslag sendes til mette.frick@stavanger.kommune.no innen den 15. mars!

Arkivforbundet varsler dere herved om vårt landsmøte mandag den 8. april klokken 17:00 på Oslo kongressenter.

Møte er berammet til å være en times tid. De av dere som har forslag til landsmøte må fremme dette minst 30 dager før, det vil si innen 8. mars. Det vil senere bli sendt ut innkalling til landsmøte sammen med diverse saksdokumenter som vist i vedtektene § 5. Viser til våre vedtekter rundt innkalling til Landsmøte!

§ 5 Innkalling til landsmøte
Varsel om ordinært landsmøte skal sendes til medlemmene minst 60 dager på forhånd. Landsmøtet skal holdes innen juni måned.

Saker som skal fremmes for landsmøtet må være sendt til styret minst 30 dager på forhånd.

Innkalling til landsmøte skal sendes ut minst 21 dager på forhånd. Med innkallingen skal det følge årsmelding, revidert regnskap, forslag til budsjett, handlingsplan, valgkomiteen sin innstilling, eventuelle forslag fra styret og styret sin innstilling i saker fremmet av medlemmer.

Arkivforbundet har byttet regnskapsfører til
Nitschke & Borgting Økonomibyrå AS. I den forbindelse har vi også fått en ny fakturaadresse: arkivforbundet@faktura.poweroffice.net

Denne vil om noen få dager også kunne motta EHF fakturaer.

Arkivforbundet leverte i mai en høringsuttalelse rundt ekspertutvalgets rapport om regionsreform. Les den her.

I tilknytning til arbeidet med kulturmeldingen og som oppfølging av forslaget fra regjeringen i Prop. 84 S (2016-2017), Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, har departementet gjennomført en utredning av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet. Utredningen gjennomgår forslagene til oppgaveoverføring fra Hagenutvalget, høringssvar til rapporten, og innspill fra både kommunesektoren og kultursektoren til arbeidet med kulturmeldingen. Utredningen er et kunnskapsgrunnlag for prinsippene for oppgave- og ansvarsfordeling som fastsettes i Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft. Kulturpolitikk for framtida.

Utredning av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet. Les her. 
Her kan du lese kulturmeldingen Kulturens kraft — Kulturpolitikk for framtida: Les her. 

Arkivforbundet har blitt lyttet til
I utredningen av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet på side 76, under kapittel 6.3 Statlige oppgaver på kulturområdet, 6.3.3 Stimulerings- og utviklingsmidler for bibliotek, arkiv og museum; kommer det frem at Arkivforbundet og Arkivverket fraråder å overføre prosjekt- og utviklingsmidlene til fylkeskommunene.

På side 77, 6.3.3.2 Vurdering står det: «Arkivverket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler til tiltak innen innsatsområdene kommunale arkiv, arkiv i digital forvaltning og privatarkiv. Målgruppen er offentlige og private arkivinstitusjoner, museer, faglige interesseorganisasjoner og andre aktører som arbeider med arkiv. I 2017 ble minst 6 millioner kroner øremerket til arbeidet med privatarkiv. Nasjonalt overblikk er en viktig forutsetning for å kunne identifisere og velge ut de prosjektene som gir gode helhetlige løsninger for arkivfeltet. Det er i tillegg et stort behov for å utvikle fellesløsninger på arkivfeltet som krever sentrale beslutninger. Utviklingsmidlene som Arkivverket forvalter, foreslås derfor å opprettholdes på statlig nivå.»

Dette er gledelig
– Dette er gledelig, sier generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog. – Prosjekt- og utviklingsmidlene er det viktigste insentivet i arkivsektoren for å støtte opp om utvikling i sektoren, og det har hatt en stor betydning for en rekke nasjonale satsinger. Arkivsektoren har behov for felles løsninger og felles strategi for å løse utfordringene. Den beste måten å jobbe med utvikling på er å jobbe på tvers av forvaltningsnivåene, og med virkemidler som kan styres nasjonalt. Derfor er det positivt at våre argumenter har blitt lyttet til, avslutter Landrog.

HØRING – Representantforslag om å evaluere omorganisering av Arkivverket og sikre regionale arkivtjeneste – Dokument 8:248 S

Senterpartiet har ved stortingsrepresentantene Åslaug Sem-Jacobsen, Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe sendt inn et representantforslag om å evaluere omorganiseringen av Arkivverket og sikre regionale arkivtjenester. Deres forslag kan dere finne her. Her kan dere lese om den videre behandlingen av saken i Stortinget: Les her. 

Arkivforbundet har blitt oppfordret om å sende en skriftlig høringsuttalelse vedrørende representantforslaget fra Senterpartiet om organiseringen av Arkivverket, og da særlig statsarkivene. Dere kan lese høringsuttalelsen her: Les hele innspillet her.

Forfattere: Mart Stranden og Solveig Lindbach Jensen. Foto: Sff 2o18.

Rundt 100 deltakere på Rockheim i Trondheim
Lydarkivkonferansen er et uformelt nettverk som arrangerer konferanse som møteplass for å styrke kontakten mellom ulike lydarkiv, bibliotek og museer, og til å sette større fokus på kunnskap rundt bevaring og formidling av norske lydopptak. Konferansen er åpen for offentlige og private institusjoner, aktører i platebransjen, private platesamlere og ellers alle som vil dele en interesse rundt lydfestinger. 22.-23. oktober 2018 deltok styremedlemmene Solveig Lindbach Jensen og Marit Stranden på den 14. norsk lydarkivkonferansen Rockheim, det nasjonale museet for populærmusikk, i Trondeim. Rundt 100 deltakere fikk to dager med faglig påfyll, presentasjoner og diskusjoner. Første dagen var tema hovedsakelig praktisk tematikk, mens dag to hadde fokus på forskning og formidling.

Konferansen starter med arkivformidlingsrunden med informasjon om aktuelle saker: Nasjonalbiblioteket informerte om digitale formater og formidlingstjenester. Redaktør Frank Meyer presenterte bokprosjektet Lyden av Norge om lyddokumentasjon, og lyder fra hverdagen. Bergen offentlige bibliotek fortalte om arbeidet med å overta NRK Hordalands platearkiv. Det nye masterprogrammet i Music, Communication and Technology (https://www.ntnu.edu/studies/mmct, samarbeid med NTNU og UiO) ble presentert og det ble oppfordret til å ta kontakt om man hadde forslag til ulike lydprosjekter masterstudentene kunne jobbe med. Arkivforbundet presenterte organisasjonen og aktiviteten, med spesielt fokus på status på handlingsplanen for audiovisuelle arkiv. Skeivt arkivs livsminneprosjekt og Samisk arkiv ga gode eksempler på utfordringer rundt innhenting av rettigheter og vurdering av klausuleringsbehov før utvalgte filmdokumenter kunne publiseres åpent på nett.

NRK og Nasjonalbiblioteket har utviklet et felles katalogsystem
NRK og Nasjonalbiblioteket informerte om status i utviklingen av et felles katalogsystem for folkemusikk basert på semantisk teknologi. Det er et mål å kunne dele programmet med andre arkiv. Erfaringer fra overføringen av Kongsberg jazzarkiv til Nasjonalbiblioteket ble delt med problemstillinger knyttet til metadata og registrering av arkivet. Nasjonalbiblioteket informerte om utfordringer knyttet til DAT-formatet, der hovedbudskapet var at det haster med å få spilt av DAT-taper for bevaring og tilgjengeliggjøring av innholdet. Per Husby har jobbet med å lytte, systematisere og identifisere lydopptak i Randi Hiltons arkiv, noe som krevde spesiell kompetanse fra jazzfeltet for blant annet å identifisere aktører på umerkede lydopptak. Her var det mange gode historier som dukket opp samt eksempler på hvilke skatter som kan bevares gjennom en mer tilfeldig dokumentering over tid.

Konferansens kulturelle del var en åpningskonsert av jazzsangeren Elbjørg Raknes, en omvisning i Rockheims utstillinger og en konsert som oppsummerte første dag musikalsk av Liv Kreken før konferansemiddagen.

Asbjørn Thiller, institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU, holdt foredrag om Trondheimsmreisen; en dokumentarisk film som brukte både gammel og ny lyd-, og filmmateriale. Vi fikk se hvordan ny lyd kan legges på gammel stumfilm, og effekten lyd har for hele filmopplevelsen. Både lyder fra arkiver, nye lyder skapt i studiosituasjoner og nykomponert musikk ble brukt. Det ble en diskusjon om det var «riktig» å lage nye lyder, framfor å lete etter gamle «ekte»» lyder. Tiller argumenterte med at det var totalopplevelsen som var målet, ikke en rekonstruksjon av autentiske lyder til arkivfilmene.

Arkivforbundet etterlyste en avklaring rundt rettigheter
Et at de foredragene Arkivforbundet var mest spent på var Nasjonalbibliotekts informasjon om kartlegging av audiovisuelt materiale i ABM-sektoren (arkiv, bibiliotek og museum). Første trinn I oppdraget fra Kulturdepartementet er å kartlegge og digitaliserer lyd- og filmmateriale fra ABM-sektoren, og utkast til plan for digitalisering av audiovisuelt kulturarvmateriale skal legges fram for Kulturdepartementet i løpet av våren 2019 (https://www.nb.no/audiovisuell-kulturarv/). Viktige detaljer ennå ikke er avklart. Arkivforbundet m/flere etterlyste informasjon om bl.a. rettigheter til materiale dersom det sendes til Mo i Rana, for digitalisering, hvordan materialet skal lagres og hvordan Nasjonalbiblioteket vil prioritere innenfor kulturarvsmateiralet m.m. Dette handler hovedsakelig om upublisert arkivmateriale, som er donert og deponert til f.eks arkivinstitusjoner.

To forskjellige katalogisering- og gjenfinninngsystemer utviklet av Rockheim og KulturIT ble presentert. I tillegge fikk vi gode og spennende foredrag om formidling. Dust-to-digital er kjent for sine grundige og kreative boks-utgivelser av arkivopptak og reutgivelser av gamle 78-plater (https://www.facebook.com/dusttodigital/). De samarbeider med bl.a. bibliotek, universitet og private samlere. Prisma Records & PlasticStrip Press (http://www.plasticstrip.no/) presenterte hvordan musikk som har gått under radaren eller i glemmeboka ble samlet inn, kuratert og gitt ut. Hovedfokuset var utgivelsen Lukk opp kirkens dører, som omhandlet systematisk innsamling av kristen musikk. En tilsvarende filosofi for å gjøre folkemusikk som var lite i bruk mer tilgjengelig, ble presentert av ta:lik (http://www.talik.no/). I tillegg til å hente fram ny informasjon for inspirasjon, ville de presentere fonogrammene på en ny og kuulere måte, som viste annet persiektiv til utøverne enn de klassiske utgivelsene.

Konferansen ble avsluttet med en presentasjon av SoundTracer, et prosjekt som ønsker å utvikle teknikker og muligheter til å søke i lydarkiver etter bestemte intonasjonsmønstre eller en bestemt rytmikk. Presentasjonene skal legges ut på det uformelle nettverkets nettsider: www.lydarkiv.no. Neste konferanse blir sannsynligvis i 2020 på Deichman i Oslo. Vi anbefaler alle har en interesse rundt lydfestinger å delta.

UNESCO markerer 27. oktober for å øke oppmerksomheten for dette arkivmaterialet og behovet for å redde kulturarven for fremtida. Lyd og film dokumenterer viktige minner. Det haster å ivareta denne skjøre kulturarven, Vi er glade for at staten nå har tatt dette på alvor: Nasjonalbiblioteket har fått i oppgave å få oversikt over lyd- og filmmateriale i ABM-sektoren (arkiv-bibliotek-museum), som inviterer miljøet til å samarbeide for å redde den nasjonale lyd- og filmarven. Målet er å få bedre tilgjengelighet og tilgang for brukerne.

Det er viktig å få på plass nasjonalt ansvar for dette arkivmaterialet, for å få til en arbeidsdeling for feltet. Se Arkivforbundets 6-punkts handlingsplan. Vi deltok nylig på Norsk lydarkivkonferanse i Trondheim, og på internasjonal konferanse for lyd og audiovisuelle arkiver i Ghana. Se vår konferanse-videohilsen fra Accra (i litt mye vind – er tekstet på youtube).

Se vår konferanse-videohilsen fra Accra her (er mye vind, men tekstet på youtube). Styremedlem Marit Stranden og generalsekretær Kjetil Landrog. Film: Sff 2018.

 

 

 

Forfattere:  Marit Stranden og Kjetil Landrog
1.-4. oktober 2018 deltok generalsekretær Kjetil Landrog og styremedlem Marit Stranden på The International Association of Sound and Audiovisual Archives (IASA) sin 49. årlige konferanse, som denne gangen ble avholdt i Ghanas hovedstad Accra. IASA ble dannet for å fremme internasjonalt samarbeid mellom arkiv som ivaretar audiovisuelt arkivmateriale. Denne konferansen ble i år prioritert over den til International Council of Archives (ICA) sin årlige konferanse.

Konferansen tema var «Access and Accessibility – Archival Policies and Barriers in the Age of Global Information Exchange». Åpningen og velkomstmottakelsen hadde spennende forestillinger av det Ghanesiske danse-ensemblet. Konferansen hadde mange forskjellige tema med 53 konferanseinnlegg, tre postere og 120 deltakere, både unge og etablerte arkivarer og akademikere, fra over 30 land fra alle verdensdeler, med en hovedvekt på deltakere fra Afrika. Det var få nordiske deltakere i år: Ivar Håkon Eikje fra Nasjonalbiblioteket og Tommy Sjögren fra Folkmusikens hus i Rättvik, som sitter i styret for IASA, i tillegg til Arkivforbundet. Nordic Branch er en uformell undergruppe under IASA, som for tida ikke er aktiv.

Generalforsamlinga hadde utfordringer med lyden da det kom en hard regnskur under hele møtet. Det er ett år ut i den treårige styreperioden, så møtet var informasjon til medlemmene inkludert presentasjon av nykommere til konferansen der Arkivforbundet var med. En interessant informasjon var at UNESCO skal ha et møte til våren med ønske om at Memory of the World skal få tilbake sitt opprinnelige fokus på vern av kulturarv, framfor de siste årenes dominans av nominasjoner til den internasjonale listen.

Det var opptil tre parallelle program, som også inkluderte sju veiledningssesjoner basert på veiledningene som ligger online på nettsidene  og komitemøter. «Researh archives section» hadde fokus på små prosjekt som kunne gjøres mellom konferansene, og initierte utarbeidelse av et skjema for å få oversikt over flere forskningsarkiv. Det var mange endringer i forhold til programmet. Veiledningene var på forskjellig teknisk nivå, og noen var tilpasset arkiv i Afrika som har utfordringer med høye temperaturer og luftfuktighet. Den endelige veiledningen for sikring av videoformat publiseres til våren. Ekspertene har ikke nådd konsensus enda, og det er forskjellige retninger mot åpen kildekode og mot å bruke kommersielle system. Et utkast ligger åpent for innspill og kommentarer. 

Det ble arrangert tre omvisninger der. Vi deltok på omvisning i biblioteket og tradisjonsarkivet til Ghana universitet. De har utfordringer med å ivareta arkivmaterialet i et varmt klima med ustabilt strømnett. Selv om de kan digitalisere noen format, mangler de avspillere, digitaliseringsutstyr og finansiering for mange format som holder på å bli ødelagt. De andre omvisningene var besøk til et TV-selskap, og til galleri og museum.

Det ble knyttet kontakter og utvekslet erfaringer på tvers av landegrenser, kulturer og faglig tilhørighet. Det var færre deltakere fra kringkastingene enn tidligere, og en større deltakelse fra audiovisuelle arkiv. Det er generelle utfordringer med og hovedfokus på digitalisering av material innen materialet og spillerne blir ødelagt, og online presentering gjenfinning av digitalisert materiale. Flere land utnevner en institusjon til å koordinere og ha ansvar for dette, enten statlig eller ikke-statlig organisasjon (f.eks. https://viaa.be/en, https://www.fonoteca.ch/index_en.htm ).

For land uten en koordinator, er det vanskelig å samarbeide gjennom prosjekt, da de forskjellige institusjonene har forskjellige mandat. Noen presenterte innsamling via sosiale medier, som gir god innsamling men ikke i arkiv-kvalitet. The American Folklife Center, the Library of Congress, Washington DC, presenterte et prosjekt der de har samarbeidet med urbefolkning der miljøene har lagt til informasjon og det er utarbeidet en merking av materialet som urbefolkningen er enig, f.eks. at det er ikke-kommersielt og tilgjengelig for utdanning (www.sustainableheritagenetwork.org). Det er startet et samarbeid mellom UNESCO og IASA, «The Magnetic Tape Alert», for å få en oversikt over audiovisuelt materiale utenom de store nasjonale arkivene og bibliotekene; vitenskapelige samlinger av etnomusikkologer, språkforskere, antropologer. Magnetiske taper har god holdbarhet, men om 15-20 år vil det ikke finnes avspillere lenger. Da vil man miste tilgang til primærkildene for dette feltet, om de ikke er videreført til tilgjengelige arkivbærere.

Det var også deltakere fra firma som digitaliserer arkivmateriale og selger programvare for digitalisering, samt fagsystem for gjenfinning og presentasjon. Marit benyttet anledningene til å få innspill på leverandører som kan digitalisere arkivmateriale Stiftinga for folkemusikk og folkedans mangler avspillere for å digitalisere selv. Det ble også gjort noe dokumentasjon av forestillinger og veiledninger for arkivet til stiftinga.

Kjetil deltok på et seminar der tema var et to-årlig prosjekt (oktober 2018 til august 2020) gjennomført av Michigan universitet der en gjennom nettstudier vil gi opplæring i håndtering av audiovisuelt arkivmateriale. Selv om det ultimate ville være opplæring ved å selv teste ut fysisk i arbeid med andre, er det en start, der en kan trekke ut kunnskap og erfaringer som det kan dras nytte av også i ordinær undervisning i håndtering av arkivmateriale.

Konferansen ble avsluttet av Kara Van Malssen fra AVP som delte erfaringer fra et mentorprogram sammen med Nketia arkivet ved Universitetet Ghana (vår lokale konferansevert) og de viktige suksessfaktorene (http://apexghana.org/). AVP har lang erfaring med å hjelpe til å lage arkivplaner både nasjonalt og internasjonalt, bl.a. for oversikten for audiovisuelt material i det Flamske området av Belgia.

IASA feirer 50-årsjubileum neste år, med en konferanse i Amsterdam som er samarbeid med The Joint Technical Symposium (JTS, http://jts2019.com/about) i Amsterdam 3.-5. oktober 2019. JTS er en internasjonal vitenskapelig og teknisk organisasjon som er opptatt av emner som er viktige for audiovisuelle arkiv og arkivarer. Vi oppfordrer flere arkiv til å delta på neste års konferanse!

Her kan dere se video (er vindfullt men tekstet) der styremedlem Marit Stranden samtaler med generalsekretær Kjetil Landrog. Film: Sff 2018.

6.-7. oktober har Arkivforbundets styremedlem Bård Raustøl deltatt på årsmøtekonferanse hos vår søsterorganisasjon i Danmark. Sammenslutningen af Lokalarkiver (SLA) avholdt årsmøte og generalforsamling i byen Middelfart på Fyn. Det var over 100 deltakere på arrangementet og hovedtema i år var «Reklamens magt».

Reklame har etter hvert en lang historie og deltakerne fikk foredrag som ga et godt innblikk i hvordan reklame og reklamekampanjer har endret seg opp gjennom årene. Fra tidlige skilt hos håndverkere på 1700-tallet til ulike annonser i aviser og magasiner fram til dagens omfattende reklame i TV og på sosiale medier. På lørdag ettermiddag var det også «kino» med artige reklamefilmer fra de siste hundre år.

Noen av foredragene fokuserte også på hvordan arkivinstitusjoner kan drive reklame for sin virksomhet og sine aktiviteter. Her var det innlegg hvor det både en stor og en liten arkivorganisasjon fortalte om hvordan de har arbeidet for å gjøre arkivet kjent i lokalområdet.

I tillegg var Danmarks riksarkivar Asbjørn Hjellum tilstede og fortale om sine erfaringer fra mange år i arkivverdenen. Han fikk også med seg deltakerne på interessante diskusjoner om hvordan lokalarkivene i Danmark ser for seg sin egen situasjon og veien framover.

PÅ SLAs generalforsamling fikk Bård Raustøl gitt en hilsen fra Arkivforbundet og fortalte også kort om våre satsningsområder framover.

Arkivforbundet og SLA har etter hvert en tradisjon på å delta på hverandres årsmøter og vi ser fram til mer samarbeid med SLA i årene som kommer.

Forfatter: Bård Raustøl

Arkivforbundet er positive til de tiltakene regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019. For å digitalisere audiovisuelt kulturarvsmateriale for museer, arkiver mv. foreslås bevilgningen til Nasjonalbiblioteket økt med 10 millioner kroner. Regjeringen foreslår også å øke tilskuddet til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) med 1,4 millioner kroner for bevaring av digitale privatarkiver.

Økning på digitale privatarkiv
Regjeringen foreslår å øke statstilskuddet til Arbark med 1.4 millioner kroner. Pengene skal gå til langtidslagring og formidling av digitale privatarkiv. Arkivforbundet ser positivt på at Arbark blir tilført økte ressurser og at Regjeringen viser at de ser behovet for et nasjonalt privatarkivløft. – Særlig har digitale arkiv fra privat sektor vært sårbart og i liten grad bevart, sier generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog, som videre forteller at dette er et av områdene Arkivforbundet har løftet frem i møte med politikere.

– Hvis forslaget blir stående etter den endelige budsjettbehandlingen, gir det mulighet for en kjærkommen satsing på bevaring og formidling av digitale arkiv fra privat sektor, ser fungerende leder på Arbark Ole Martin Rønning.

Digitalisering av lyd og bildeopptak
Kulturdepartementet foreslår å øke bevilgningen til Nasjonalbiblioteket med 10 millioner kroner til digitalisering av historiske lyd- og bildeopptak i arkiv- og museumssektoren.

– Om det ikke blir gjort et nasjonalt grep nå, vil viktige deler av norsk kulturarv kunne gå tapt de neste årene. Dette gjelder særlig eldre film, lyd og foto i ulike arkiv og museum rundt om i landet. Regjeringen ønsker å legge til rette for at dette materialet blir digitalisert, oppbevart og gjort tilgjengelig, sier kulturminister Trine Skei Grande.

Arkivforbundet har jobbet aktivt siste året på å få til en større nasjonal satsing på lyd og videoarkiver. – Dette viser at satsingen gir resultater, sier styremedlem i Arkivforbundet Marit Stranden. Hun legger til at det blir spennende å se på hva Nasjonalbiblioteket våren 2019 legger frem om dette.

Det vil på det audiovisuelle feltet være utfordringer rundt rettigheter, publiseringsløsninger og på hvilket materiale som først skal prioriteres.

Viderefører støtten til Arkivverket som ble gitt i fjor
Arkivverket beholder den samme støtten som ble gitt dem i fjor for å bli bedre rustet til å ta vare på digitalt skapt materiale. Regjeringen foreslår dessuten å bevilge som tidligere signalisert 84,7 millioner kroner til etablering av Norsk helsearkiv på Tynset i 2019, organisert som en enhet i Arkivverket.

Det legges også opp til et nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og arkivmagasin i fjellet i Rana der Regjeringen foreslår å bevilge 160 millioner kroner til prosjektet som er planlagt gjennomført i 2021.

Fortsatt store utfordringer
Den største utfordringen for Arkivsektoren fremover er bevaring av digitalt skapt arkivmateriale og utfordringer med dokumentasjonssystem både i forvaltning og i kommunene. De kommunale arkivene, og spesielt fagsystemene, inneholder mye rettighetsdokumentasjon og personsensitive opplysninger, og er derfor arkiver som må kunne dokumenteres for fremtiden for å ivareta den enkelte innbyggers rettigheter og for å vise at saksbehandlingen fra kommunen sin side har vært korrekt utført.

– Håpet er at en ved fremleggelsen av Arkivlovutvalget sin innstilling våren 2019 kan få til et engasjement og oppmerksomhet fra politikere til at også dette feltet får et nødvendig arkivløft, sier styreleder i Arkivforbundet Tom Oddby.

Torsdag 13.09.18, hadde brukarrådet for Asta si første samling. Møtedeltakarane tok opp tråden etter brukarforumsmøtet for ASTA som vart halde tidlegare i år. Vi drøfta kva form og mandat rådet skal ha og fekk ei innføring i kva ASTA stiftinga ynskjer å fokusere på framover.

Til stades var Morten Evensen som er daglig leder i ASTA, Ole Myhre-Hansen frå Arkivverket, Ingebjørg Eidhammer frå Teknisk museum, Rolf Holte frå Vestfoldarkivet og Annette Langedal Holme frå Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.

Det vart drøfta kva for arbeidsform rådet skulle ha. Vi tok utgangspunkt i tilbakemeldingane frå møtedeltakarane i brukarforumsmøtet, som vart halde i januar i år. Vi er klare på at eit tydeleg mandat er viktig for at brukarrådet skal ha gjennomslag for det arbeidet og prioriteringane vi gjer. Kva mandatet heilt konkret skal innehalde vart ikkje avgjort på møtet. Hovudtanken er at rådet skal vere eit rådgjevande organ, som skal ta imot utfordringar og forslag til endringar frå arkivmiljøa som nyttar ASTA. Rådet skal då lage ei prioriteringsliste til ASTA på kva miljøet er tent med at dei arbeider med. Dette mandatet bør godkjennast av styret til ASTA-stiftinga.

Vidare gav Morten Evensen oss eit innblikk i kva ASTA arbeider med og kva målsetjingar dei har. Ny versjon av arkivportalen.no er rett rundt hjørnet. Den nye versjonen er betre rusta til å gjere endringar, basert på tilbakemeldingar frå arkivmiljøet – noko dei er svært interessert i.

Vi vart også informert om arbeidet mot ein ny versjon av ASTA. Noverande versjon (ASTA 5) er no 15 år gammal og ein ser seg ikkje synt med å vidareutvikle denne. ASTA 6 står dermed på agendaen og ASTA-stiftinga ynskjer at dette arbeidet skjer i dialog med brukarrådet. I første omgang vil det bety at medlemmane i brukarrådet skal gå gjennom kva for funksjonar i ASTA 5 dei nyttar i sitt arbeid. Resultata for desse undersøkingane skal presenterast for arkivmiljøa, der vi oppmodar om å få tilbakemeldingar.

Neste møte er planlagt mot slutten av året.

Tekst av: Annette Langedal Holme.

På bilde ser dere: Annette Langedal Holme frå Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane, Rolf Holte frå Vestfoldarkivet og Ingebjørg Eidhammer frå Teknisk museum.

Det 8. norske arkivmøtet finner sted på Oslo Kongressenter 8.-9. april 2019. Arrangementskomiteen er i ferd med å utarbeide det faglige programmet, men de trenger din hjelp!

Fristen er 30. september til å sende inn forslag. Gå inn her på www.arkivmote.no for å lese mer om hvilke hovedtema arrangementskomiteen ser for seg, og hvordan du/dere kan spille inn forslag.

Digitalisering er «hot», arkiv er «not». Digitalt skapte arkiver står i fare for å bli tapt.
Den årlige digitaliseringskonferansen i regi av DIFI feiret i forrige måned sitt 10-årsjubileum med nærmere 1300 deltakere tilstede 6-7. juni, og har på disse årene blitt den viktigste konferansen for digitalisering av offentlig sektor. Det er ingen tvil om at digitaliseringssatsingen både er nødvendig og viktig, og i Jeløya-erklæringen har de tre regjeringspartiene nevnt digitalisering en rekke ganger. Det er ingen tvil om ambisjonene på dette området: Norge skal bli best i verden på digitalisering i 2025, ifølge DIFI-direktør Steffen Sutorius.

Budskapet på digitaliseringsområdet fra alle aktørene er klart: det trengs nasjonale grep for å styrke styringen og øke farten på digitalisering på tvers av sektorer, stat og kommune.

Stikkord som konserntenkning, fellesløsninger, gjenbruk og stordriftsfordeler går igjen i alle sammenhenger, og krever andre samarbeidsmåter i offentlig sektor. Vi hører om digital transformasjon, big data, robotisering, digital kompetanse og mer effektive prosesser. Og under alt dette ligger arkivene.

Arkivene er den viktigste forutsetningen for vellykket digitalisering, og der en rekke arkivmedarbeidere i offentlig sektor ivaretar arkivenes autensitet, integritet og kvalitet. Under årets digitaliseringskonferanse var ordet «arkiv» helt fraværende i nær sagt alle innlegg, uten at enkeltpersoner eller arrangøren selvsagt har noe ansvar for det. Men vi står overfor store utfordringer i arkivsektoren, og som kan påvirke digitaliseringsløpet. Digitalt skapte arkiver står i fare for å gå tapt, og Norge er i ferd med å bli en digitalt dement nasjon. Dette er kjent stoff både for statsråder, regjering og Stortinget. Riksrevisjonen uttalte i 2017 at «arkiveringen i flere statlige departement og virksomheter er mangelfull», og så langt tilbake som i 2010 uttalte samme etat at kommunene hadde «høy risiko for tap av dokumentasjon».

Situasjonen er ikke spesielt mye bedre i dag. Det står dårlig til med andelen arkiver som er digitalisert, noe som betyr at disse dataene ikke er tilgjengelig for bruk i en offentlig digitaliseringsstrategi. Og i 2016 fikk kommunene kritikk for at de i liten grad har digitalisert sine tjenester. Blant annet mangelen på gode og effektive arkivløsninger hindrer effektiv saksbehandling, god datakvalitet og gjenbruk av data, og den digitale modenheten i kommunene er generelt for lav.

Arkivforbundet jobber for å synliggjøre og styre arkivenes rolle i samfunnet. Etter vårt syn er det et paradoks at det ikke er like målrettet offentlig satsning på arkivene som på digitaliseringen. Arkivprosessene er helt avgjørende for at offentlig sektor skal få en vellykket satsning på digitalisering. Saksdokumenter, registerinformasjon, eiendomsinformasjon, skatteinformasjon, skjermdialoger eller e-skjemaer – alt må håndteres arkivmessig før man kan begynne prosessen med å foredle informasjonen inn i et digitaliseringsperspektiv.

Det har skjedd store og nødvendige endringer i arkivsektoren de siste årene, ikke minst for å møte de digitale utfordringene. Arkivverket er omorganisert, revidering av arkivlov og forskrifter er i gang, og det er et arbeid i gang med en arkivutredning. Allikevel må det et betydelig nasjonalt arkivløft til før vi har nådd et tilfredsstillende nivå. I likhet med digitalisering av offentlig sektor er også et godt arkiv et politisk ansvar.

Arkivforbundet takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til Arkivlovutvalget, og for at vi på grunn av tidlig ferieavvikling kunne sende dette litt senere enn planlagt.

Vi ønsker også å møte utvalget i annet halvår, og håper det lar seg gjøre i forbindelse med et utvalgsmøte før jul. Ta kontakt med generalsekretær Kjetil Landrog vedrørende muligheten for et slikt møte.

Innledende kommentarer
Generelt sett vil vi peke på viktigheten av å få en skikkelig utredning av samfunnets arkivfunksjoner, slik Stortingsflertallet har bedt om. Vi viser her til anmodningsvedtak 1047 (2016-2017), datert 21. juni 2017, og kommenterer dette fordi vedtaket ikke er eksplisitt nevnt i Arkivlovutvalgets mandatet slik dette foreligger på Kulturdepartmentets nettside.

Vi har så langt ikke tatt stilling til om våre forslag bør inn i en ny arkivlov eller i arkivforskriften, derfor bruker vi betegnelsen arkivlov i dette innspillsdokumentet. Videre er det åpenbart at arkivloven må oppdateres ifht en digital tidsalder og det faktum at det aller meste av offentlig arkiver og dokumentasjon skapes digitalt.

Utfordringene med å ta vare på digitalt skapte arkiver gjelder også for privatarkiver samt for audiovisuelt arkivmateriale, og det er viktig at utvalgets arbeid også diskuterer hvordan man best kan ivareta også slike arkiver og formater.

EUs forordning for personvern (GDPR) er tatt inn revisjon av ny personopplysningslov. Nytt i forordningen er at det er kommet inn et selvstendig vilkår for viderebehandling av personopplysninger for arkivformål i allmennhetens interesse som et selvstendig kriterium. Her er det ikke skilt mellom hvem som har skapt arkivene. Dette er noe som må avklares i arbeidet med ny arkivlov.

Arkiv- og dokumentasjonsplikt for hele offentlig sektor
Arkivforbundet mener at arkivloven skal gjelde alle deler av offentlig forvaltning, uansett organisasjonsform. I dag er situasjonen slik at flere interkommunale samarbeidsordninger – som er helt eller delvis eid av det offentlige – ikke har arkiv- og dokumentasjonsplikt. De mest åpenbare eksemplene er kommunale aksjeselskap og interkommunale selskap organisert etter lov om slike selskap (LOV-1999-01-29-6). Interkommunalt samarbeid er svært utbredt for å løse blant annet lovpålagte oppgaver, ikke minst på områder der det er svært viktig at dokumentasjon ivaretas i et rettighetsperspektiv.

Konsekvensen av manglende lovregulering ifht arkiv og dokumentasjon i interkommunale samarbeidsordninger er at viktig juridisk, forvaltningsmessig og forskningsmessig dokumentasjon kan gå tapt, både for eierkommunene og for enkeltpersoner. Det er vanskelig å se for seg at dette har vært intensjonen fra lovgivers side. Arkivforbundet oppfatter at det er nærmest unison enighet om dette i arkivsektoren, og viser her også til en undersøkelse Kommunal Rapport nylig har gjort om dette temaet. I nettutgaven datert 22.6.2018 omtales undersøkelsen, og der 60 % av de interkommunale selskaper ønsker arkivplikt. Kun 13 % ønsker ikke arkivplikt.

Arkiv- og dokumentasjonsplikten må også gjelde private tilbydere av offentlige tjenester. Arkivforbundet er selvsagt kjent med at for eksempel kommuner kan stille krav til arkiv og dokumentasjon når det inngås avtaler med private tilbydere (som private barnevernsinstitusjoner), men erfarer at dette gjøres i svært liten grad. Derfor mener vi at det er lurt å ta dette inn i en ny arkivlov.

Lovregulering og tiltak i arbeidet med privatarkiver
Arkivlovens nåværende formålsparagraf er nøytral når det gjelder skille mellom offentlig og privat skapte arkiver. Men det har vist seg at loven har sikret en systematisk bevaring av offentlig arkiv materiale, mens bevaring av privatarkiv har vært avhengig av å få politisk støtte og fatte interesse for å bli bevart. Hva som blir tatt vare på varierer stort i arkiv-Norge, og sammenlignet med hva en tar vare på av offentlig dokumentasjon fremstår bevaring av privatarkiver alt for tilfeldig og lite planmessig. Det er store forskjeller knyttet til om og hvordan privatarkiver blir tatt vare på både på kommunalt nivå og på regionsnivå. Forskjellen i hvordan privatarkivarbeidet er organisert landet rundt gjør at viktige privatarkiv har gått tapt, og vil fortsette å gå tapt.

Riksarkivarens strategi for privatarkiver er et resultat av større satsning på denne type arkiver, og er et resultat av en ønsket politikk. Strategien skal sikre at privatarkiver i større grad blir tatt vare på, og Arkivforbundet er glad for at privatarkivfeltet både er bedre synliggjort og at det er gjort tiltak for mer bevaring. Vi mener allikevel at det er nødvendig å diskutere en lovregulering av arbeidet med privatarkiver, slik at man kan nå et overordnet mål om god og helhetlig samfunnsdokumentasjon.

Etter Arkivforbundets oppfatning er den største grunnen til at bevaring av privatarkiver er så ulikt vektlagt at dette feltet ikke er lovregulert ifht bevaring. Særlig synlig er dette i kommunal sektor, der kommunale arkivinstitusjoner i svært varierende grad bevarer privatarkiver. Eksempelvis tar IKA Kongsberg ikke imot privatarkiver fra sine 42 eierkommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold. Arkiv i Nordland er en svært stor aktør i sin region, med ca. 5000 hyllemeter privatarkiver. Når privatarkivarbeidet ikke er lovpålagt er det vår erfaring at arbeidet ikke får den nødvendige prioritet, og dermed heller ikke den finansering som er nødvendig for å kunne bevare privatarkiver.

Som et apropos til finansiering av privatarkivarbeidet har den andelen av prosjekt- og utviklingsmidlene som er øremerket privatarkiver de siste åra økt 2 til 8 millioner kroner. Det er selvsagt svært positivt at regjeringen ser utfordringene med bevaring av privatarkiver, men dette må være stimulerende tiltak som kommer i tillegg til et større lovmessig vern av privatarkiver.

Riksarkivaren har med hjemmel i §13a hatt ansvaret for å holde oversikt over verneverdige privatarkiv. Dette har Riksarkivet i praksis gjort gjennom arbeidet med Samkatalogen for privatarkiv, som var en oversikt over privatarkiv i Norge. Det er behov for en bredere oversikt over hva som er særskilt verneverdige privatarkiv og at en bevaringsinstitusjon også på lokalt plan skal kunne gripe inn og sikre verneverdige privatarkiv som står i fare for å gå tapt. Kulturminnevernet er for eksempel regulert systematisk på sitt fagfelt på en annen måte enn på arkivområdet. Riksantikvaren har derfor nasjonale mål og konkrete prioriteringer hvert år. Ofte er dette delegert til byantikvaren. Dette mener vi at man må få til også på arkivfeltet, det vi i like stor grad kan snakke om arkiver som kulturminner, og som det vil være helt vesentlig å bevare.

Mulige tiltak for å få en bedre tilvekst av privatarkiver kan eksempelvis være at private foreninger og organisasjoner som mottar offentlig støtte blir pålagt en avleveringsplikt til en offentlig arkivinstitusjon. Et annet eksempel på tiltak kan være å inngå formelle samarbeid med store nasjonale organisasjonssammenslutninger som Norges idrettsforbund og Næringslivet hovedorganisasjon for å sikre at vesentlige næringslivs- og idrettsarkiver blir tatt vare på. I hvert fall idretten mottar en stor andel offentlige midler, men det er ikke krav til bevaring av arkiv- og dokumentasjon. Når det gjelder næringslivsarkiver så har Sverige klart å bevare mer arkivmateriale enn man har klart i Norge. Kanskje bør man skjelne mer til den svenske modellen for privatarkiver på dette feltet.

Audio-visuelle arkiver
Arkivforbundet har de siste årene jobbet spesielt med audio-visuelle arkiver. Arbeidet er forankret i vår generelle handlingsplan, og vi har også laget en spesifikk handlingsplan for denne type arkiver. Vårt innspill her baserer seg på denne handlingsplanen.

Manglende nasjonalt ansvar for å koordinere det audiovisuelle arkivfeltet gjør at flere aktører forsøker å løse nasjonale utfordringer gjennom mindre prosjekter, uavhengig av og parallelt med hverandre. Bevaring av analogt audiovisuelt arkivmateriale krever optimale, stabile og sikre lagringsforhold. Det er for få magasiner med slike kvaliteter i dag, og de er ikke tilgjengelige for alle. Arkivverket mangler magasinkapasitet, og Nasjonalbibliotekets mandat, samlings- og bevaringspolitikk, krever en overføring av rettigheter til materialet. Dette kommer i konflikt med den enkelte forvaltningsinstitusjons avtaler, prinsipper for bevaring og ønske om å formidle materialet. Det er behov for at institusjoner kan deponere arkivmaterialet hos andre bevaringsinstitusjoner, uten at rettigheter til materialet overføres. Løsninger kan være å gi mandat til en nasjonal institusjon, eller å bygge regionale arkivmagasin i tilknytning til forvaltningsinstitusjoner. Dette forutsetter en endring i arkivloven, om oppbevaring av kopier av arkivdokumenter i flere virksomheter.

En moderne arkivlov bør muliggjøre at flere virksomheter kan samarbeide om å ivareta en samling. Depot og formidling bør kunne fordeles på forskjellige virksomheter, og flere virksomheter bør kunne ha brukskopier av samme samling slik at flere kan jobbe med formidling og tilgjengeliggjøring til brukere. En moderne arkivlov bør ikke forhindre sikker og kostnadseffektiv bevaring av arkivmateriale, inkludert digitalt materiale, for langtidsbevaring.

Oppsummering
Arkivforbundet er ønsker at Arkivlovutvalget tar med seg disse innspillene:
– Viktig med en grundig utredning av samfunnets arkivfunksjoner, i tråd med Stortingets vedtak
– Arkivloven må gjelde alle typer offentlige arkiver, uansett organisasjonsform
– Arkivloven må tydeliggjøre at offentlige oppgaver som utføres av en privat tilbyder skal dokumenteres på samme måte som offentlig forvaltning
– Kommunale arkivinstitusjoner bør gis myndighet til å frede vesentlige privatarkiv etter mønster av byantikvaren sin fredning av for eksempel bygninger.
– Bevaring av privatarkiver bør lovreguleres
– Arkivinstitusjoner som har et geografisk ansvarsområde må få et ansvar også for privatarkiv i sitt område.
– Det bør stilles krav til bevaring av privatarkiver for de organisasjoner som mottar offentlig støtte
– Det er et behov for at audiovisuelt materiale kan deponere sitt arkivmateriale uten at rettigheter overføres. Depot og formidling bør fordeles på forskjellige virksomheter, og flere må kunne ha brukskopier av samme samling.

27-29. november 2017 deltok generalsekretær Kjetil Landrog og styreleder Tom Oddby på ICA sin årlige konferanse, som denne gangen ble avholdt i Mexicos hovedstad Mexico City. Her følger deres reisebrev fra turen og konferansen.

På Arkivforbundets landsmøte i april 2017 ble det, som en del av handlingsplanen, vedtatt av vår organisasjon skulle delta på den kommende ICA-konferansen. Deltakelse på internasjonale konferanser er både viktig og interessant, spesielt den muligheten man har for å kunne knytte kontakt og utveksle erfaringer på tvers av landegrenser, kulturer og faglig tilhørighet. Det var derfor to spente nordmenn som i slutten av november satte seg på flyet til en av verdens største byer (25 millioner innbyggere). Som nyansatt generalsekretær hadde Kjetil ingen kjennskap til, eller erfaring med, internasjonale arkivkonferanser i regi av ICA, mens Tom hadde gleden av å delta på Island i 2015.

Årets ICA-konferanse var den første som noensinne er arrangert i Latin-Amerika, og det var derfor en stolt president i den latin-amerikanske arkivorganisasjonen, Mercedes de Vega, som ønsket velkommen mandag 27. november kl. 10.00. I parentes bemerket ble hun etterfulgt av en rekke meksikanske representanter med stor taletrang, noe som gjorde at åpningsseremonien ble både langtekkelig og kjedelig, og tidsskjemaet sprakk ettertrykkelig allerede i løpet av den første timen på konferansen. Alle åpningstalene var dessuten på spansk, og med dårlig teknisk utstyr var det vanskelig å følge simultanoversettingen til engelsk. Vi hadde kanskje ventet et innslag fra Mexicos rike kulturarv, men åpningsseremonien inneholdt kun taler.

Konferansens tema var «Archives, Citizenship and Interculturalism”, belyst gjennom en håndfull keynote speakers, intet mindre enn 13 parallellsesjoner og en rekke workshops. Mer enn 200 foredragsholdere fra hele verden var i aksjon i løpet av tre dager, men med en overvekt av spansktalende arkivarer. Vi merket oss at det var svært få foredragsholdere fra Skandinavia, men de få som var på programmet leverte meget gode innlegg.

Stein Magne Os, prosjektleder i DIFI, snakket om OEP (offentlig elektronisk postjournal), mens Vilde Ronge fra Norsk Arkivråd/Justis- og politidepartementet ledet en workshop om «heistaler», det vil si hvordan man i løpet av noen få setninger kan få frem hva man en jobber med og hva man vil jobbe for. På workshopen deltok flere fra Norge, deriblant riksarkivar Inga Bolstad, og Marianne Høiklev Tengs, daværende leder i Norsk Arkivråd, var en av innlederne. Vilde og hennes folk i SPA – Section of Profesional Associations – hadde gjort et godt forarbeid, og sammen med engasjerte og uhøytidelige deltakere fra en rekke land ble dette en vellykket workshop der alle fikk prøvd seg i å lage «heis-taler».

Det er også verdt å nevne at byarkivar i Aarhus, Søren Bitsch Christensen, holdt et godt innlegg i en sesjon som omhandlet kommunale arkiver. Hans innlegg handlet om hvordan man i Aarhus – europeisk kulturhovedstad i 2017 – har brukt digitaliserte kilder for å formidle arkiver og byhistorie til nye brukergrupper. Som nest-formann i vår danske søsterorganisasjon ODA (Organisasjonen av danske arkiver) har Søren tidligere gjestet Norge som Arkivforbundets gjest.

Det største navnet for vår del var nok Vincent Cerf, tidligere visepresident i Google og en av hovedarkitektene bak internett. Han snakket om hvordan vi skal få til langtidsbevaring av digital informasjon, som vel er hovedbudskapet i flere av hans foredrag. Cerf har jo også lansert uttrykket «digital mørketid», og mener at store deler av digitalt skapt materiale alt har gått tapt, og at man må gjøre en betydelig satsning for å bevare digitalt skapt arkivmateriale.

Ellers vil vi trekke frem et interessant prosjekt som byarkivaren i Rotterdam presenterte, om bevaring av lydarkiv fra Kapp Verde-øyene. Overraskende for oss nordmenn var det at Rotterdam har verdens nest største populasjon av innvandrere fra Kapp Verde-øyene, og en unik kulturskatt i form av musikk- og lydarkiv fra disse øyene. Byarkivar Jantje Steenhuis ga en interessant innledning til prosjektet, før vi fikk se en dokumentarfilm fra både Rotterdam og Kapp Verde-øyene. En meget interessant dokumentar, som dessverre ble skjemmet av tekniske problemer slik at vi ikke fikk sett slutten. Et annet spennende foredrag var om hvordan man på Filippinene ville jobbe for å sikre arkiver i omgivelser som omfatter både ekstremvær og naturkatastrofer.

Det faglige programmet var, så vidt vi kan bedømme, OK. Noe var bra, noe var mindre interessant og til dels dårlig. Det som etter vår mening trakk ned inntrykket av konferansen var logistikk, struktur og til dels service – eller mangel på service. Tid var noe konferansearrangørens hadde et avslappet forhold til, noe som var meget uvant for oss. Begrepet «mexican time» begynte tidlig å feste seg hos.

Ved utlån av head-set til simultantolkning ble vi bedt om å levere inn pass eller bankkort med bilde som sikkerhet. Ubegripelig, synes nå både vi og en rekke konferansedeltakere vi snakket med. Flere nektet å levere fra seg pass, forståelig nok. Hvem har interesse av å stjele et headset som brukes til tolking? En god del av informasjonspersonalet snakket kun spansk, hvilket gjorde at våre spørsmål på engelsk ikke ble besvart. Legg til toaletter som fullstendig manglet papir, sesjoner som kun var tilgjengelig på spansk uten simultantolkning, matservering som tok opptil 45 minutter, tekniske problemer med lys og AV-utstyr, så er vårt inntrykk at dette total sett var en konferanse til terningkast 3. Og da har vi vært positive.

En av de mer positive opplevelsene var en mottakelse i det mexicanske nasjonalarkivet, der Mexicos nasjonalarkivar var vertskap. Her hilste vi også på ICA sin nye generalsekretær Anthea Seles, som begynte i stillingen på nyåret. Nasjonalarkivet er i Mexico bedre kjent som Palacio de Lecumberri, og ble bygd som et fengsel mellom 1885 og 1900. Fengselsfunksjonen ble nedlagt i 1976, og fire år senere flyttet nasjonalarkivet inn. En imponerende bygning, og der f.eks. noen fengselsceller var bygd om til toaletter.

Men konferanse betyr ikke bare faglig og sosialt påfyll. Det er også viktig å gjøre seg litt kjent med landet og byen man er i, og Mexico City har usedvanlig mye spennende å by på, bare man følger noen enkle forhåndsregler. Som f.eks. ikke å praie taxi på gata, men bruke hotellets faste taxisjåfører (som vi gjorde) eller Uber. Samt å passe meget godt på verdisaker når man tar tunnelbanen. Mange av konferansedeltakerne benyttet anledningen til å besøke Frida Kahlo-museet samt den meget imponerende ruinbyen Teotihuacán, som er på UNESCO´s verdensarvliste. Byen ligger en times kjøretur utenfor Mexico City, og ble grunnlagt 300 f.Kr. I tiden før spanjolene erobret Mexico var denne byen den største i hele Amerika, og man anslår at opp mot 200.000 mennesker bodde der i storhetstiden frem mot ca. år 500. Den berømte «Solpyramiden» er verdens 3. største pyramide, bygget 150 f.Kr, og med en grunnflate på 222×222 meter og høyde på 70 meter er dette et svært imponerende byggverk.

ICA-konferansen for inneværende år skal avholdes i Kamerun, deretter i Edinburgh i 2019 og så Abu Dhabi i 2010. Selv om konferansen i Mexico ikke svarte helt til forventningene, så er det nyttig å se, oppleve og møte andre arkivarer, og ikke minst utveksle erfaringer og knytte nye kontakter. Vi takker for muligheten til å delta i Mexico City og da vi reiste tilbake til Norge var det både med nye idéer, bekjentskaper og erfaringer i bagasjen.

Arkivverket inviterer til søknader om prosjekt- og utviklingsmidler til arkiv. Søknadsfrist 15. september 2018.

Målgruppen er offentlige og private institusjoner som bevarer, tilgjengeliggjør og formidler arkiv, faglige interesseorganisasjoner og andre aktører som arbeider med dokumentasjonsforvaltning og arkiv. Statlige institusjoner og forvaltningsvirksomheter kan som hovedregel ikke være prosjekteiere og tilskuddsmottakere, men vil kunne være samarbeidspartnere i prosjekter som får støtte.

Utlysningen med innsatsområder og kriterier er utformet på grunnlag av føringer i Kulturdepartementets brev til Arkivverket om tippemidler til arkivutvikling. Et sentralt punkt i disse føringene er at kr. 8 mill. av en samlet ramme på kr. 12. er øremerket privatarkiv, det vil si både til utviklingsprosjekter på privatarkivfeltet og til konkrete bevarings- og formidlingstiltak.

Les mer på Arkivverket sin nettside

Styret i Arkivforbundet har valgt å tildele følgende stipend:

1. IKA Kongsberg ved Anette Myrestøl Espelid og Henriette Sagengen Øygarden mottar 17.500 kroner
2. IKA Østfold ved Antonia Reime Aabø mottar 17.500 kroner
3. Danseinformasjonen ved Sigrid Øvreås Svendal mottar 15.000 kroner.

IKA kongsberg ved Anette Myrestøl Espelid og Henriette Sagengen Øygarden vil på hospitering i statsarkivet i Köln for å lære om brann, mugg og fukt. Statsarkivet i Köln skal være ledende på dette feltet.

IKA Østfold ved Antonia Reime Aabø vil reise på studietur med kurs i England for å lære om skjeggkre- og muggsopp problematikk.

Danseinformasjonen ved Sigrid Øvreås Svendal ønsker å få hjelp av Stiftelsen Asta til å ordne og registrere noen av privatarkivene i Dansearkivet. Herunder vil det være kompetanseoverføring og opplæring.  Dansearkivet sin samling av dansehistorisk materiale består blant annet av 56 privatarkiv og 70 videointervju.

Her kan du lese Arkivforbundet sin høringsuttalelse

– Vi må arbeide planmessig for å sikre privatarkiver
– Jeg er glad for at tippeoverskuddet kan brukes til å utvikle arkivfeltet. Økningen vil gå til arbeidet med arkiver fra private bedrifter, organisasjoner og personer (privatarkiver). Til forskjell fra offentlige virksomheter, har ikke private plikt til å bevare arkiver. Privatarkivene utgjør nå 22 prosent av alle bevarte arkiver. Vi må arbeide planmessig for å sikre privatarkiver fra viktige samfunnssektorer og fra alle landets regioner. I tillegg skal det gis tilskudd til bevaring, formidling og digitalisering av prioriterte privatarkiver, sier kulturminister Trine Skei Grande.

– Glad for en økning
– Vi i Arkivforbundet er glad for at det kommer en økning som vil bidra til at vi kan ta vare på mer av viktige privatarkiver rundt om i Norge. Vi har i møte med statssekretæren og med stortingspolitikere spilt inn ønske om en økning på prosjekt- og utviklingstiltak, da behovet for midler i sektoren er stort, noe søknader på nær 53 millioner kroner på en ramme på 10 millioner kroner viste i fjor. En økning på 2 millioner kroner vil bety at en kan få til mer innenfor privatarkivarbeidet. Selv om vi hadde ønsket oss en enda større økning er vi glade for den positive utviklingen de senere år og for at Kulturdepartementet har begynt å prioritere også arkivfeltet, sier generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog

Foto: Mona Lindseth/Venstre

Arkivforbundet har gjort en avtale med Stiftelsen Asta om at de skal ordne LLP-arkivene. – Arkivet utgjør vel 14 hyllemeter, og består av styreprotokoller, kopibøker, sakarkiv, regnskap og mer fragmenterte fagsaker, sier prosjektleder Erik Barstad fra Stiftelsen Asta.

Generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog er spent på hva en vil finne. Kanskje kan en finner mer ut av hvordan for eksempel Stiftelsen Asta ble til eller om annet som har vært sentralt i norsk arkivhistorie, sier Landrog. Han legger også til at det for Arkivforbundet er spennende at sitt eget privatarkiv blir ordnet, og at en får en god oversikt da vi ellers er opptatt av at privatarkiver skal bli tatt vare på for å få en helhetlig samfunnsforståelse. Ved at LLP-arkivene blir ordnet vil en kanskje få en bedre forståelse for arkivsektoren her til lands, forteller Landrog.

Les også artikkelen til Stiftelsen Asta

* Foto: Generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog og prosjektleder i Stiftelsen Asta Erik Barstad (foto Stiftelsen Asta)

 

Arkivforbundet deltok på Senterpartiets fagpolitiske seminar om arkivpolitikk i forrige uke. Senterpartiet hadde invitert ulike aktører fra arkivsektoren til å diskutere hvordan vi skal sikre vår historiske arv, med organisering av Arkivverket som det mest fremtredende tema. Vi var derimot invitert til å holde en innledning på om lag 10 minutter der vi kunne fortelle om hva vi mente Stortinget og da også Senterpartiet kan gjøre på arkivfeltet. Det var en mulighet vi grep med begge hender.

Nestleder i Arkivforbundet Cecilie Lintoft var den som representerte Arkivforbundet på seminaret. Der utfordret hun Senterpartiet til å engasjere seg også for de lokale og regionale arkiver utenfor Arkivverket. Generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog hadde før seminaret et eget møte med Senterpartiet sin Stortingsrepresentant i familie- og kulturkomiteen Åslaug Sem Jacobsen.

Senterpartiet hadde etter seminaret en egen uttalelse der de blant annet skriver at Norge trenger et arkivløft! Senterpartiet skriver også at arkivene utenfor Arkivverket må styrkes og sikres bedre rammevilkår. De viser også til at Senterpartiet ville styrke støtteordningen til privatarkiver.

Her kan dere lese hele innlegget til Cecilie Lintoft

Her kan dere se video av hele seminaret (opptak av Senterpartiet)

Her kan dere lese Senterpartiet sin egen uttalelse etter seminaret

 

* Frode Reime, avdelingsleder i Stiftelsen Asta (Foto: Stiftelsen Asta)

Avdeling for arkivtjenester kan denne måneden notere seg for et aldri så lite jubileum: 20 år! Stiftelsen Asta ble opprettet i 1995 for å utvikle en felles programvare for beskrivelse av arkiver. Virksomheten ble i 1998 utvidet til også å omfatte ordning av papirarkiver.

Det var Landslaget for Lokal- og Privatarkiver -LLP (nå Arkivforbundet) som allerede i 1989 tok initiativ til å lage forløperen til programvaren Asta. LLP og Riksarkivet innledet samtaler om utvikling av en felles programvare for beskrivelse av historiske og avsluttede arkiver. Som et resultat av disse opprettet LLP Stiftelsen Asta, og Riksarkivet ble siden invitert inn i samarbeidet. Første versjon av programvaren Asta var klar i 1995. Siden 1998 har stiftelsen ordnet og registrert mer enn 50 000 hyllemeter eldre papirarkiver.

– Vi har solgt arkivfaglig kompetanse, kunnskap og tjenester for en kvart milliard siden den spede begynnelsen med tre ansatte for tjue år siden. Dette utgjør nærmere 450 000 timer med arkivfaglige tjenester, noe vi er veldig stolte av, sier Frode Reime. Frode Reime ble ansatt alt i 2002 og har vært avdelingsleder siden 2005.

Les mer på Stiftelsen Asta sin hjemmeside. 

Her har vi lagt ut presentasjonene fra Privatarkivkonferansen 2018.

Det var noen som ikke hadde PowerPoint, og noen har vi ikke fått rettigheter til å legge ut. Det er også på noen av presentasjonene som ligger ute gjort endringer for å få tillatelse til å publisere.

– Det europeiske kulturhalvåret – Toril Skjetne, generalsekretær i Kulturvernforbundet: Presentasjon

– Visjoner for arkivfeltet fremover – Inga Bolstad, Riksarkivar: Presentasjon

– Ny arkivlov – Martin Hill Oppegaard, sekretær for arkivlovutvalget: Presentasjon

– Samarbeid om bygningshistorisk senter på Liljeholmen – Lennart Ploom, statsarkivar i Stockholm: Presentasjon

– Munchmuseet og Bergesenstiftelsen – sammen om registrering, digitalisering og publisering av samling – Stein Olav Henrichsen, direktør  Munchmuseet: Presentasjon

– Planer for et nytt Trøndelagsarkiv – Jens Rønning, daglig leder IKA Trøndelag IKS: Presentasjon

– Arkivverket prøver ut nye samarbeidsformer faglig og fysisk – Anne Aune, fagdirektør i Arkivverket: Presentasjon

– Samarbeid mellom arkiv og museum – Monika Kurszus Håland, arkivar i Aust-Agder museum og arkiv (KUBEN): Presentasjon

– NRKs audiovisuelle arkiver – vår felles historie – Ingrid Belt, leder arkiv på NRK: Presentasjon

– Skeive livsminner – dokumentasjon av muntlig historie – Bjørn André Widvey, seniorkonsulent i Skeivt arkiv: Presentasjon

– Evig eies kun det tapte? Om samisk muntlig kunnskap i framtidas arkiver – Grete Gunn Bergstrøm, arkivar i Samisk arkiv: Presentasjon

– Digitalisering av Kina-filmer i Misjonsarkivet – Gustav Steensland, førstearkivar i VID, Misjons- og diakoniarkivet: Presentasjon

– Ordning og gjennomgang av dokumentarvsarkiver – Aasta Karlsen, rådgiver i Arkiv i Nordland: Presentasjon

– Farvel DBS (Utredning av metoder for datahøsting fra private databasesystemer) – Frank Meyer, daglig leder i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek: Presentasjon

– «Skulen min» – eit kartleggings- og formidlingsprosjekt om skulehistorie i Sogn og Fjordane – Marie Nicolaisen, rådgiver i Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane ved Marie Nicolaisen: Presentasjon

– Bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkivene etter arkitektkontorene Nilsen & Grenanger og Ljøterud & Ødegård – Åsmund Thorkildsen, direktør i Drammens Museum: Presentasjon

– Utviklingsmidlene og privatarkivfeltet før, nå og i framtida – Bjørn Bering, seniorrådgiver i Arkivverket: Presentasjon

– «Fra fillete kokebok til lekker kulturhistorisk matblogg» – Oselias kokebok – Monika Kurszus Håland, arkivar i Aust-Agder museum og arkiv (KUBEN): Presentasjon

– Ei eksentrisk kvinne i arkiva – Fru Christine Storm Munch 1746-1825 – Torveig Dahl, direktør i Gudbrandsdalsmusea: Presentasjon

Arkivforbundet, i samarbeid med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Arkivverket, Norges museumsforbund og Oslo byarkiv inviterer til årets privatarkivkonferanse. Arkivforbundets landsmøte blir avholdt i forbindelse med konferansen.

Konferansen vil foregå på Radisson Blu Scandinavia Hotel (Holbergs plass) i Oslo 12.-13. mars.

På programmet har en bolker om prosjekt- og utviklingsmidler, smakfulle arkiver, samarbeid i arkivfeltet, gleder og utfordringer ved audiovisuelle arkiver,  fremtidens arkivløsninger, rettsikkerhet og ytringsfrihet der vi har fått tak i direktøren av Fritt Ord, Knut Olav Åmås. Vi har også et foredrag av forfatter Hanne Lillebo om bruk av arkiver i arbeidet med biografier.

Programmet til: Privatarkivkonferansen 2018 (lenke)

Kostnader
Konferansen inkludert festmiddag: 4180 kroner
Konferansen uten festmiddag: 2990
Deltakelse en av dagene koster: 1495 kroner
Festmiddag koster: 1190 kroner

Studentpriser (send ved ditt studentbevis): 800 kroner per dag. Middag også 800 kroner for en student.

Reise og opphold på hotell må ordnes selv
Vi har rabatt på Radisson Blu Scandinavia Hotel (trykk lenke). For å sikre seg hotellrom bør en bestille rom tidlig. Husk riktig dato! For å være sikret rom på hotellet bestill før 5. mars.

Påmelding
Påmelding gjøres til post@arkivforbundet.no.

Det som det må informeres til oss om er hvor mange fra dere som vil komme og hvor mye av programmet det vil deltas på slik at vi kan sende dere en faktura. Frist for å melde seg på konferansen er 5. mars

Dette må legges ved i e-posten!
– Navn på deltakerne
– Navnet på arbeidsplassen
– Fakturaadresse (hvor og hvordan skal vi sende faktura)
– Ønsker også e-post, mobilnummer og eventuell tittel på deltakerne.
– Kommer deltakeren til å delta på omvisning på OM; bymuseet «Søttitallet» (dette er alternativ til Arkivforbundets landsmøte).

Legg også ved i bestillingen inn eventuelle allergier eller annet du mener vi bør vite om deg slik at vi kan varsle hotellet.