Det var god deltakelse på Oslo byarkiv når Arkivarforeningen og Arkivforbundet gjennomførte seminaret om kompetanse og utdanning innen arkiv og dokumentasjonsforvaltning. Det gledelige var at enda flere fulgte den direkte sendingen, og mange har fulgt også opptaket i etterkant. Det var gode innspill og samtaler også i oppsummeringene.

– Trenger ansatte med blandet bakgrunn
Riksarkiver Inga Bolstad fortalte viktigheten av at ulike fagfolk må jobbe sammen. Og at det er viktig å få til arbeidsgrupper som er bredt sammensatt der en har rom for folk som er der for å lære, og at det er faglunsjer for alle ansatte, og ledelsearenaer der ledere går foran ved å lære mer. Bolstad fortalte også at Arkivverket samarbeider med utdanningsinstitusjonene der en må spille på lag der en får til en kombinasjon av arkiv, juss, informasjonsforvaltning og IT.

– En må håndtere den digitale tiden
Styreleder i Arkivforbundet og daglig leder for Arbeiderbevegelsens arkiv- og bibliotek Ole Martin Rønning fortalte at Arkivforbundet de siste årene har satset mer på kunnskap og utdanning, etter en bred strategiprosess der medlemmene etterspurte ønske om mer kunskapsdeling rundt tema teknologi, IT og juss. Rønning fortalte videre at det er særlig viktig med god IT kunnskap fremover, og kunnskap om hvordan samle inn digitalt skapt materiale.

– Utfordringen er at vi ikke vet hva som blir viktig i fremtiden
Hilde Lange fortalte at noe av utfordringen er at en ikke helt kan vite hva er behovet fremover. Men at det for en ansatt er viktig å få kontinuerlig påfyll og at det er viktig at ansatte på ulike steder får påfyll som er nyttig for dem der de jobber, og at de med konkrete og spisset kompetanse også får utvikle seg. Lange viste til mangfoldigheten og styrken til fagfeltet ved at det er et så bredt fagfelt, der en har folk med kunnskap om både fortid og samtid.

Et det kompetansekrise i de kommunale arkivinstitusjoner?
Daglig leder i IKA Hordaland Rune Lothe stilte spørsmålet om det var kompetansekrise i de kommunale arkivinstitusjoner. Lothe viste til at en trenger kompetanse ift. fortiden og da må digitalisere eldre materiale. En må forbedre nåtiden, og da forenkle de arkiver som skapes i vår tid med kunnskap om teknologi, kunstig intelligens og sist men ikke minst kunne standardisere for fremtiden, og at Norge må jobbe med standarder.

Hvordan utvikle den kompetansen en alt har!
Byarkivar i Drammen Mone Sveia fortalte at de som søker jobber bør tørre å fortelle om sine forventninger til en stilling. Hun ønsker ansatte som tør å utfordre, og som har forståelse for at ansatte forstår at en kommune som Drammen er kompleks, og er politisk styrt. Det vil være viktig en kan ha godt samspill med ansatte i andre deler av kommunen, og at en klarer å være oppdatert innen sitt fagfelt.

Oslo byarkiv jobber opp mot studenter
Erland Ferrer-Pettersen og Lise Storfjord fortalte at Oslo byarkiv jobber tett opp mot studenter, der flere har skrevet bacheloroppgaver ut fra den praktiske kunnskapen de har fått på Oslo byarkiv. Det Oslo byarkiv vil trenger mer av er studenter som har mer spesialisering, men ikke så mye poteter (som kan litt om alt). De fortalte også en ikke kan forvente å få alt ift. spesialisering rett fra studier, og at det som er rollen til en arkivar, og fagfelt er evne til å verdivurdere og tilgjengeliggjøre er noe det er behov for også fremover. Og at arkivarens rolle hele tiden er i utvikling og endring, men at det er en forskjell på en arkivar og en ren IT medarbeider.

Kampen mot falske nyheter
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Lise Selnes fortalte om viktigheten av å lære ungdommer om kritisk tenkning og forståelse av kilder vil bli mer og mer viktig fremover. Hun viste til at falske nyheter og konspirasjonsteorier øker. Hun viste også til hva som skjer blant annet i USA der den politiske ledelsen blander seg inn i forskning og fjerner søkeord. Hun fortalte også om viktigheten av etter og videreutdanning, blant annet for arkivansatte i kommunal sektor.

Stor endring av ansatte innen arkiv
Steinar A. Sæther, leder i Forskerforbundet fortalte at det har vært store endringer de siste årene i Arkivverket og i de kommunale arkivinstitusjoner. Han viste til viktigheten av å sikre utdanninger, blant annet innen arkiv og dokumentasjonsforvaltning, og at en må bruke økte midler på etter- og videreutdanning.

Lærer biblioteksstudentene om det store bilde
Svein Arne Tinnesand fra Nasjonalbiblioteket fortalte om at de jobber tett mot studenter, og er opptatt av at studenter på bibliotek får det store bildet av bibliotekenes rolle i vårt samfunn. Nasjonalbiblioteket inviterer også inn studenter til å se og lære om de oppgaver som gjøres av dem. Studenter blir også brukt til å gjøre oppgaver som ellers ikke kunne blitt gjort på egenhånd, blant annet undersøkelser.

Krevende finansiering for arkivstudier
Torun Segtnan Soknes, Universitetslektor i samfunnsfag på NTNU fortalte at deres studier er populære også for andre studenter på andre studieretninger. Men at det er utfordrende å ha et studieprogram med kun fire ansatte, og at en er avhengig av å rekruttere inn til studie. Hun viste til viktigheten av å tiltrekke de akademiske med forskerkompetanse. Hun viste til at flere studenter har vist til hvordan den teorien de har lært har vært nyttig når i arbeidslivet.

Vil ha rekrutteringsgrunnlag for doktorgrad innen arkiv
Herbjørn Andresen, professor på OsloMet viste til at de også ønsker doktorgradstudenter, og viste til at de nå også har masterutdanning fra høsten av med femten studenter. Han viste også at en ikke vil ha like mye arkivteori og støtte seg på, men vil begå inn på en reise noe inn i det ukjente. Det er en utdanning for praksisfeltet og kan dekke et behov for fremtidige forskere. Andresen viste også til at kunnskapen om prosesser mellom privat og offentlig sektor vil bli enda mer viktig fremover, og at dokumenter ofte ikke er fullstendige, og at kunnskap og forskning rundt blant annet dette vil øke i årene fremover på OsloMet.

Arkivforbundet ved styreleder Ole Martin Rønning og generalsekretær Kjetil Landrog møtte statssekretær Trude Storheim fra Arbeiderpartiet. Det var en god samtale der vi fikk gått igjennom flere tema.

Det ble blant annet informert om at forskriftsarbeidet snart vil komme, og at det blir en tre måneders høringsfrist. Vi tok også opp ønske og behovet for en helhetlig nasjonal arkivstrategi der en kan se hele sektoren fra ulike oppgaver som løses på statlig etatsnivå til sektorarkiv til fordeling av oppgaver mellom ulike forvaltningsområder, eller koordinering i fylkeskommuner med mer.

Vi hadde også en samtale rundt fellesløsningene til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket vedrørende da Digitalarkivet og satsinger der fremover og med Nasjonalbiblioteket og arbeidet de gjør rundt digitalisering av kulturarven.

Vi viste også til viktigheten av å satse på utviklingsmider som fordeles og brukes over hele landet og fortalte det har vært en god økning på dette de siste to år.

Vi hadde også en samtale om viktigheten ved å ha et uavhengig tidsskrift for arkiv og dokumentasjonsforvaltning, og at vi ønsker en stabil finansiering av AKSESS fremover.

Vi var også innom støtten til sektorarkivene, som Skeivt arkiv og Misjons- og diakoniarkivet og viktigheten av gode løsninger og satsing på folkemusikkarkivene.

Arkiv er ikke et felt de fleste partiene omtaler i noen særlig grad i sine partiprogrammer. Heller ikke dokumentasjon eller åpenhet i forvaltningen får stor plass. Men vi har her samlet opp det partiene mener ift. arkiv i sine programmer.

Arbeiderpartiet: Omtaler ikke arkiv, dokumentasjon og kilder i hele tatt i sitt program. Det eneste området som peiler litt innpå vårt felt er at Arbeiderpartiet mener at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet skal praktiseres i alle offentlige virksomheter, og vurdere å innføre sanksjoner ved brudd på dette.

Fremskrittspartiet: Fremskrittspartiet mener at i et kunnskapssamfunn er tilgang på informasjon viktig. Arkiver, biblioteker og museer er gode kilder til kunnskap, men det er en forutsetning de at har evne til å omstille seg for å opprettholde en sterk stilling som folkeopplysende institusjoner i samfunnet. Fremskrittspartiet skriver at en må ta i bruk digitale verktøy for å gi innsyn i politiske beslutningsprosesser.

Høyre: Høyre vil effektivisere dokumentasjonsforvaltningen i offentlig sektor og gjøre de viktigste offentlige arkivene lettere digitalt tilgjengelige. Partiet er ikke veldig konkrete ellers men har i sitt program at de vil gjennomføre en digital lovvask, der det kartlegges hvilke deler av lovverket som er utydelige i møte med ny teknologi som kunstig intelligens. Kartleggingen skal særlig ivareta åpenhet og innsyn, rettssikkerhet, personvern og forbrukerrettigheter.

Konservativt: Har ingen steder i sitt program omtalt arkiv, dokumentasjon, innsyn etc.

KrF: KrF skriver i sitt program at gode arkiv og museer tar vare på det kollektive samfunnsminnet, og disse institusjonene har en viktig demokratisk samfunnsrolle når det gjelder å utvikle og formidle kunnskap om vår historie og samtid. Kulturminnene og kulturmiljøene vi tar vare på og sikrer for ettertiden er viktige kilder til kunnskap og opplevelser og for utviklingen av lokalsamfunn. Partiet skriver videre at en må føre en bevisst arkivpolitikk for å sikre dokumentasjon om samfunnet som skal kunne brukes til å forstå samtid og fortid, og til å bevare og videreutvikle Norge som rettsstat og demokrati. KrF skriver også at en må arbeide for stor grad av åpenhet om maktutøvelse, både i forvaltningen og det politiske systemet. Alle offentlige dokumenter skal være tilgjengelige med mindre det er særlige grunner til å unnta for innsyn. KrF skriver også de vil styrke skolens undervisning i demokrati og medborgerskap, og gi elevene kompetanse i kildekritikk og kritisk medieforståelse.

MDG: MDG skriver i sitt program at en må sikre bedre rammebetingelser for arkiv, bibliotek og museum slik at de kan bedre ivareta sitt ansvar for forskning, bevaring og formidling. MDG skriver videre at en må sikre at alle som utøver samfunnsoppgaver på vegne av det offentlige, eller som mottar mye støtte, omfattes av offentlighetsloven, forvaltningsloven og arkivloven. MDG vil også ivareta NRK som arkiv- og formidlingsinstitusjon og utvikle et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut. MDG skriver en må styrke forskning og formidling om urfolk og nasjonale minoriteters historie, språk og kultur i skoler, universiteter, museer, arkiver og kulturinstitusjoner. MDG skriver at en må sikre at alle som utøver samfunnsoppgaver på vegne av det offentlige, eller som mottar mye støtte, omfattes av offentlighetsloven, forvaltningsloven og arkivloven. MDG er også opptatt av dokumentasjon ift. minoriteter og skriver også at en må etablere et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid. MDG er opptatt av åpenhet og at mer legges ut åpent. MDG mener at en må sikre at offentlighetsloven følges i større grad enn i dag, blant annet utrede nye sanksjoner for grove brudd på loven, og utrede å styrke merinnsynsbestemmelsen.

Partiet Sentrum: Nevner ikke arkiv eller dokumentasjon i sitt program. Fant ikke noe annet heller som omtaler noe rundt sektoren.

Rødt: Rødt er opptatt av at arkivloven skal følges og skriver at kommersielle velferdsaktører som leverer tjenester til det offentlige må omfattes av offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven, slik at offentligheten, tillitsvalgte og pårørende kan ha fullt innsyn i hvordan ressursene brukes. Rødt er generelt opptatt av åpenhet på en rekke områder som gjentas på mange områder i programmet, som en da må anta vil være å ha mer åpenhet av dokumentasjon og arkiver som skapes. Rødt skriver også at de vil styrke arkiver og museer som bevarer lokalhistorie, kvinne- og arbeiderkultur og industri- og urfolkshistorie, så vel som nasjonale og nye minoriteters kulturhistorie. Rødt vil også sikre bevilgninger til utvikling av digitale tjenester og midler til digitalisering av arkiver, kataloger og materiale i hele biblioteksektoren.

Senterpartiet: Viser til at det er stor informasjonsstrøm og at beredskapen må øke ift. kildebruk. Senterpartiet har i sitt program en må sikre fremdrift i arbeidet med å digitalisere materiale i offentlige og private arkiver.

SV: Nevner ingen tiltak ift. arkiv eller dokumentasjon i sitt program, eller tiltak ift. åpenhet i forvaltningen/digitale løsninger. Bruker derimot stor plass på demokrati og innbygger medvirkning og mangfold i media etc.

Venstre: Venstre viser til at gode arkiver og arkivinstitusjoner er viktige forutsetninger for et velfungerende demokrati og for å ta vare på nasjonens hukommelse. Satsingen på offentlige fellesskapsløsninger som Digitalarkivet og kulturarvsdigitaliseringen i Mo i Rana er viktig for å gi hele befolkningen tilgang til sin egen historie. Venstre skriver en må utarbeide en nasjonal arkivstrategi.

Arkivloven var oppe for diskusjon i stortinget den 27. mai, og den 2. juni ble det gjort 1. gangs avstemming. Dere kan se hva de ulike partiene stemte i de ulike sakene her. Lenke.

Utvidet virkeområde
Dette var et forslag vi i Arkivforbundet har vært særlig opptatt av, og det ble enstemmig støttet, og var foreslått fra samtlige partier i komiteen. Se hele lovteksten her. Lenke. Det omhandler at rettighetsdokumentasjon skal bli tatt vare på også når private aktører utfører oppgaver på vegne av det offentlige. Dette vil bety at en skal overføre arkivene til eksempelvis primærkommunen eller fylket slik en gjør med dokumentasjon som løses av det offentlige selv. Dette kan en se i § 7 – Dokumentasjon av lovpålagte oppgaver som er løst på vegne av organet.

Send forslaget tilbake til regjeringen – kun 8 stemmer.
Første saken det ble stemt over var et forslag fra Venstre om hele loven skulle sendes i retur til regjeringen for en mer omfattende lovarbeid. Dette fikk 8 stemmer (5 fra Venstre, 2 fra MDG og 1 fra Høyre). Representanten fra Høyre var Fredrik Holm.

Send tilbake forslaget for å ta med anbefalingene fra arkivlovutvalget – kun 7 stemmer
Det ble så stemt over et forslag fra Venstre om å sende saken tilbake for å behandle på nytt der en skulle se mer på de anbefalinger og forslag som lå i NOUen fra 2019; Fra kalveskin til datasjø. Dette fikk kun stemmene til Venstre og MDG, og Fredrik Holm fra Høyre stemte her likt med de andre fra sitt parti.

Beholde navnet Arkivverket – kun 12 stemmer
Fremskrittspartiet ønsket at en skulle beholde navnet Arkivverket, og ikke bytte til Nasjonalarkivet. Dette fikk støtte fra Fremskrittspartiet.

Lovfeste ansvar for privatarkiv for fylkeskommunen – fikk 36 stemmer
Senterpartiet, SV og Venstre hadde et forslag om at det skulle komme en sak tilbake til stortinget for å se på lovfesting av ansvar for privatarkiv i fylkene ift. bevaring og tilgjengeliggjøring. Dette forslaget fikk foruten deres egne partier støtte fra MDG og Rødt. Flertallspartiene fra komiteen som var Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre stemte mot. Det samme gjorde KrF og Pasientfokus.

Automatisert saksbehandling – fikk 36 stemmer
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre hadde et felles forslag som lød; «Stortinget ber regjeringen revidere eller supplere oppdragsbrevet til Arkivverket, slik at sentrale anbefalinger fra Arkivlovutvalget og innspill fra høringsinstansene inngår i det videre forskriftsarbeidet. Arbeidet må ha som mål å sikre en mer helhetlig og moderne regulering av arkivpliktene i offentlig sektor, tilpasset den digitale utviklingen og med et særlig blikk på automatisert saksbehandling.». Dette forslaget fikk også støtte fra MDG. Flertallspartiene som stemte imot var Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Rødt, KrF og Pasientfokus.

Støtte til loven i sin helhet – 5 stemte mot
Dette fikk støtte fra aller partier unntatt Venstres fem representanter.

Arkivforbundet opplever å ha blitt lyttet til når det gjelder virkeområdet, det vil si arkivering som utføres av private rettssubjekt på vegne av det offentlige. Det er særlig gledelig fra Arkivforbundets side at alle partier står bak forslag til endringer i ordlyden. Et mindretall foreslår at fylkeskommunen skal få et lovfestet ansvar ift. bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiv.

Fra behandlingen i saken står følgende;
Komiteen viser til høringsuttalelser fra blant annet Sivilombudet og Arkivforbundet om private rettssubjekt som løser lovpålagte oppgaver på vegne av det offentlige. Komiteen støtter at de offentlige organene som har inngått avtale med private rettssubjekt om å løse slike oppgaver, skal ha plikt til å ta imot og ta vare på dokumentasjon fra tjenesteleverandøren, slik lovforslaget legger opp til.

Komiteen mener også at det må legges til en plikt for det aktuelle organet som setter ut tjenesten til å sørge for at pliktene oppfylles, og foreslår derfor en endring i § 7 i lovforslaget. Forslaget er lagt inn nedenfor. I opprinnelig forslag til loven fra departementet stod følgende;
Eit organ som inngår avtale om at eit rettssubjekt som ikkje er omfatta av lova, skal løyse lovpålagde oppgåver på deira vegner, har plikt til å ta imot dokumentasjon som gjeld oppgåveløysinga. Organet skal, så langt det er mogleg, forvalte denne dokumentasjonen som arkiv.

For aller første gang ble det delt ut en pris for Årets privatarkiv. Dette skjedde under middagen på Privatarkivkonferansen 2025 i Stavanger. Vinneren var Skeivt arkiv som fikk prisen for å være nyskapende og gode på å samarbeide innen sitt virkeområde for en gruppe som ellers ville vært underdokumentert.

Juryleder Kathy Lie, stortingsrepresentant for SV ga ut prisen og uttalte at Skeivt arkiv i nå ti år har bidratt til at en betydelig større del av arkiver fra LHBTIQ-historien har blitt dokumentert og tilgjengeliggjort. Særlig viktig i vår tid mot et område som er under press. Runar Jordåen fra Skeivt arkiv uttalte at skeive spørsmål de siste årene har kommet mer i sentrum av samfunnsdebatten, og at det at de vant Årets privatarkiv gjør at de føler seg en viktig del av arkivfamilien.

Det var Flu Hartberg som står for årets bilde som ble gitt i gave til vinneren. De to andre nominerte var også sterke kandidater til å vinne pris, og var Aust-Agder museum- og arkiv og Solveig Lindbach Jensen fra Arkiv i Nordland.

Foruten Kathy Lie sitter Jonas Bals fra LO og Toril Skjetne fra Kulturvernforbundet i komiteen.

Generalsekretær Kjetil Landrog og styremedlem Erland Ferrer-Pettersen deltok på muntlig høring på stortinget der de framla Arkivforbundets synspunkter rundt arkivloven.

Her kan en se høringen:

Arkivforbundet ser positivt på at regjeringen har oversendt forslag til ny arkivlov til behandling i Stortinget. Det har vært helt nødvendig å få en revisjon av arkivloven med tilhørende forskrifter.

Vi støtter opp om endringen av navnet på lovframlegget der dokumentasjon løftes opp som begrep. Vi synes også det er bra med navnendringen fra Arkivverket til Nasjonalarkivet, da vi mener det vil gi en tydeliggjøring av etatens ansvar og samfunnsoppdrag.

Likevel mener vi lovforslaget kunne hatt tydeligere krav til å sikre rettighetsdokumentasjon i tilfeller der private virksomheter utfører lovpålagte oppgaver på oppdrag for det offentlige. Vi hadde også sett for oss at fylkeskommunen hadde fått styrket sin rolle rundt privatarkiv. 

Dette lovforslaget fastsetter at private rettssubjekt som løser lovpålagte oppgaver på vegne av det offentlige, ikke skal omfattes av arkivlovens virkeområde. Departementet tilrår imidlertid at de offentlige organene som har inngått avtale med private rettssubjekt om å løse slike oppgaver, skal ha plikt til å ta imot og ta vare på dokumentasjonen fra tjenesteleverandøren.

Arkivforbundet mener at forslaget fra NOUen i 2019; Fra kalveskinn til datasjø var bedre:
«Organ omfattet av første ledd som setter ut lovpålagte oppgaver til noen som ikke er omfattet av denne loven, skal sørge for oppfølging av dokumentasjonspliktene for disse oppgavene».

Slik forslaget lovutkastet nå er innrettet vil et forsøk på å praktisere bestemmelsene stride mot gjeldende rett i personvernforordningen. Private aktører, eksempelvis en privat barnehage, må ha rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger.

Det vil være uheldig om det er ulikt rettsvern for barn som mottar lovpålagte oppgaver fra private aktører, jamfør de rettighetene barn som mottar oppgaver fra kommunene selv.

Offentlige organ har i dag plikt til å skape, arkivere og bevare rettighetsdokumentasjon. Det er, slik vi ser det, helt nødvendig at rettighetsdokumentasjon fra skoler, barnehager, barnevern, sykehjem med mer tas vare på uansett hvem som utfører en tjeneste. Private som gir disse tjenestene har ikke det samme arkivansvaret med dagens regelverk, og denne praksisen videreføres i departementets forslag. Det vil, etter vårt syn være krevende å få dette arkivansvaret inn i avtaler eller særlover i ettertid, og det gir manglende oversikt.  

Arkivforbundet er positiv til at Nasjonalarkivet får et presisert lovgrunnlag for håndtering av sin taushetsplikt. Men kompleksiteten som ligger til grunn for denne presiseringen, gjelder også for kommunalt og fylkeskommunalt materiale. Dette materialet må fremdeles håndteres i det komplekse bildet knyttet til ulike klausulbestemmelser i særlover. Dette gir en risiko for at kommunalt materiale derfor blir mer utilgjengelig enn statlig materiale, og en risiko for annen innsynspraksis for materiale en bør se i sammenheng.

Arkivforbundet mener at fylkeskommunen bør få et lovfestet ansvar for å sørge for koordinering av arbeidet med privatarkiv på regionalt nivå. Arkivforbundet er bekymret for at viktige privatarkiv kan gå tapt, da Arkivverket ikke forholder seg til regionalt verneverdige arkiver, og at fylkeskommunen ikke har et lovfestet ansvar for å bygge opp kompetanse og innsats innen privatarkivarbidet. Vi hadde ønsket at det ble lovfestet at fylkeskommunen skulle ha en koordinerende rolle for privatarkiv.

Arkivforbundets innspill til forslag om dokumentasjon og arkiv
Arkivforbundet ser positivt på at regjeringen har oversendt forslag til ny arkivlov til behandling i Stortinget. Det har vært helt nødvendig, slik vi ser det, å få en revisjon av arkivloven med tilhørende forskrifter.

Vi støtter opp om endringen av navnet på lovframlegget der dokumentasjon løftes opp som begrep. Vi synes også det er bra med navnendringen fra Arkivverket til Nasjonalarkivet, da vi mener det vil gi en tydeliggjøring av etatens ansvar og samfunnsoppdrag og være lettere å kjenne igjen for befolkningen.

Likevel mener vi lovforslaget kunne hatt tydeligere vært tydeligere krav til å sikre rettighetsdokumentasjon i tilfeller der private virksomheter utfører lovpålagte oppgaver på oppdrag for det offentlige. Vi hadde også sett for oss at fylkeskommunen hadde fått styrket sin rolle rundt privatarkiv.  
Formålet med loven
Arkivforbundet er fornøyd med at begrepet «kulturarv» er blitt inkludert i lovens formålsparagraf (2. ledd). Det at arkiv (og privatarkiv) er kulturarv er et prinsipp som er viktig å lovfeste. Det er positivt at den tidligere formuleringen om «verneverdige» privatarkiv er blitt endret og definert som «privatarkiv med rettslig, historisk, kulturell eller vitskapleg verdi.» Videre er det positivt at formålsparagrafen presiserer at loven også skal legge til rette for tilgjengeliggjøring av privatarkiv, ikke bare bevaring.

Sikre rettighetsdokumentasjon uavhengig av tjenestetilbyder
Dette lovforslaget fastsetter at private rettssubjekt som løser lovpålagte oppgaver på vegne av det offentlige, ikke skal omfattes av arkivlovens virkeområde. Departementet tilrår imidlertid at de offentlige organene som har inngått avtale med private rettssubjekt om å løse slike oppgaver, skal ha plikt til å ta imot og ta vare på dokumentasjonen fra tjenesteleverandøren.

Vi mener dette ikke er tilstrekkelig dersom ift. å sikre rettighetsdokumentasjon i slike tilfeller, og dermed oppnå en forsvarlig og etterrettelig offentlig forvaltning slik formålsparagrafen fastsetter.

Arkivforbundet mener at forslaget fra NOU 2019-9 var bedre:
«Organ omfattet av første ledd som setter ut lovpålagte oppgaver til noen som ikke er omfattet av denne loven, skal sørge for oppfølging av dokumentasjonspliktene for disse oppgavene».

Slik forslaget lovutkastet nå er innrettet vil et forsøk på å praktisere bestemmelsene stride mot gjeldende rett i personvernforordningen. Private aktører, eksempelvis en privat barnehage, må ha rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger.

Som hovedregel vil behandling av sensitive personopplysninger være forbudt, dersom ikke dette grunnlaget finnes. Det rettslige grunnlaget for kommunale barnehagers behandling av personopplysninger/sensitive personopplysninger hjemlet i personvernforordningen art. 6 nr. 1 bokstav c «rettslig forpliktelse» og art. 9 nr. 2 bokstav j «arkivformål». Private barnehager og andre private rettssubjekter som ikke faller inn under virkeområdet til arkivloven slik tilfelle er med dette forslaget, har dermed ikke lov til å samle inn og behandle denne typen dokumentasjon. Og de har da selvsagt ikke anledning til å behandle dette som arkiv. Kommuner har derfor heller ikke anledning til å inngå avtaler om at disse opplysningene skal tas var på i sine arkiv.

Dette betyr at forslaget til §7 i proposisjonen er verdiløs i slike sammenhenger. Kommunen kan gjerne ha en plikt til å ta imot dokumentasjonen, men når det private rettssubjektet ikke har anledning til å behandle slike opplysninger, vil det ikke bli overført denne typen dokumentasjon.

Datatilsynet sitt standpunkt er at en privat barnehage eller annet privat rettssubjekt ikke kan utøve myndighet ovenfor omsorgsperson til barnet og pålegge en arkiveringsplikt for opplysninger som samles inn om dem. Dette vil være et betydelig inngrep i personvernet. Vi mener Stortinget må ta stilling til denne problemstillingen. Det vil være uheldig om det er ulikt rettsvern for barn som mottar lovpålagte oppgaver fra private aktører, jamfør de rettighetene barn som mottar oppgaver fra kommunene selv.

Offentlige organ har i dag plikt til å skape, arkivere og bevare rettighetsdokumentasjon. Det er, slik vi ser det, helt nødvendig at rettighetsdokumentasjon fra skoler, barnehager, barnevern, sykehjem med mer tas vare på uansett hvem som utfører en tjeneste. Private som gir disse tjenestene har ikke det samme arkivansvaret med dagens regelverk, og med eksemplet ovenfor viser vi at denne praksisen videreføres i departementets forslag. Det vil, etter vårt syn være krevende å få dette arkivansvaret inn i avtaler eller særlover i ettertid. Dessuten mener vi å plassere slike bestemmelser i særlover vil gjøre det krevende å ha oversikt.

Innsynsrett
§17.  Arkivforbundet er positiv til at Nasjonalarkivet får et presisert lovgrunnlag for håndtering av sin taushetsplikt. Men, kompleksiteten som ligger til grunn for denne presiseringen, som blir drøftet godt og grundig i proposisjonen, gjelder også for kommunalt og fylkeskommunalt materiale. Dette materialet må fremdeles håndteres i det komplekse bildet knyttet til ulike klausulbestemmelser i særlover. Dette gir en risiko for at kommunalt materiale derfor blir mer utilgjengelig enn statlig materiale, samt en risiko for en annen innsynspraksis for materiale som i sitt vesen bør sees i sammenheng.

Privatarkiv – Fylkeskommunen må få lovfestet ansvar
Arkivforbundet mener at fylkeskommunen bør få et lovfestet ansvar for å sørge for koordinering av arbeidet med privatarkiv på regionalt nivå. Arkivforbundet er bekymret for at viktige privatarkiv kan gå tapt, da Arkivverket ikke forholder seg til regionalt verneverdige arkiver, og at fylkeskommunen ikke har et lovfestet ansvar for å bygge opp kompetanse og innsats innen privatarkivarbidet. Vi hadde ønsket at det ble lovfestet at fylkeskommunen skulle ha en koordinerende rolle for privatarkiv (Prop. 52 L, s. 124). Det er et stort flertall av fylkeskommunene som har uttalt seg i tidligere prosesser rundt lovarbeidet som har ønsket en lovfesting. Det er overraskende at departementet heller ikke vil fastslå bindende regler om på hvilken måte samordningen med arbeidet på privatarkiv skal foregå (s. 127).

Departementet konkluderer med at det vil være tilstrekkelig å gi Nasjonalarkivet et overordnet ansvar for at arbeidet blir samordnet, og at det er hensiktsmessig at de aktuelle aktørene er frie til å finne samarbeidsformer som passer dem best. I den forbindelse argumenterer departementet med at privatarkivfeltet vil være bedre tjent med rom for fleksibilitet og ulike løsninger, istedenfor at handlingsrommet bindes opp. Videre trekkes det fram at de fleste fylkeskommunene alt har inkludert privatarkivarbeid i sine kulturplaner, samt at Arkivverket har lyktes i å etablere samarbeid og god samordning med fylkeskommunene uten å ha et lovpålegg å vise til. Vi mener at dette er en skjønnmaling av dagens situasjon. Det er fylker i dag som ikke har en fylkeskoordinerende institusjon med et slikt ansvar (Agder og Rogaland). Det følger ingen statlige støtte til de institusjoner som har et ansvar, og det varierer fra ingen støtte til noe støtte fra fylke til fylke. Det er også stor forskjell på hvilken institusjon som har fått et slikt ansvar, eksempelvis kan det i et fylke være et museum, i et byarkiv eller en interkommunal arkivinstitusjon.

§18. Arkivforbundet er fornøyd med at lovteksten eksplisitt nevner Nasjonalarkivets plikt til både å samordne og medvirke til det faglige utviklingsarbeidet med privatarkiv. Men det er noe usikkert hva det reelt sett vil innebære ift. forventninger fra departementet.

Kriterier for særskilt verneverdig
§20. Arkivforbundet ville ønsket at Nasjonalarkivet utformet tydelige kriterier rundt hva som er intensjonen i lovteksten, og få frem hva som gjør at noe vil defineres som «særskilt bevaringsverdig». Vi tenker også en klargjøring vil øke oppmerksomheten rundt særlig verdifulle privatarkiv som kan stå i fare for å gå tapt eller forsvinne ut av landet.

Det var opp mot 600 deltakere som fulgte webinaret Arkivforbundet arrangerte den 20. mars. Flere har også gitt beskjed om at de ventet på opptaket, da webinaret var midt i arbeidstiden fra 10-13. Det var en blanding av innledere fra OsloMet, Arkivverket, Oslo byarkiv, Arkiv Sør, Bergen byarkiv og Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Her er forslaget til lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova): Les mer her.

Fristen for å melde seg på muntlig høring i Familie- og kulturkomiteen er 23. mars (kort notat kan en levere innen 25. mars). Les mer her.

Fristen for å levere innspill (også for de som ikke deltar i høringen, og kan være på flere sider) er 31. mars: Les mer her.

Arkivforbundets høringsuttalelse 12. januar 2022 (høring 3 år tilbake i tid). Les den her.

Webinaret om arkivloven 20. mars 2025:

Elisabeth Harlem Eide, spesialrådgiver, Arkivverket

Herbjørn Andresen, professor, OsloMet

Ranveig Låg Gausdal, byarkivar, Oslo byarkiv

Turid Holen, arkivsjef, Arkivsenter Sør

Jan Tore Helle, byarkivar, Bergen byarkiv (nestleder i Arkivforbundet)

Ole Martin Rønning, daglig leder, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (leder i Arkivforbundet)

Arkivforbundet har fått ny logo. Vi ønsket å ha en logo som kunne støtte opp om navnet og ordet arkiv, og vi mener vi nå har en logo som viser noe om orden og system, og som er unik. Vi har beholdt fargen oransje, som vi tok i 2017, etter at vi byttet navn fra LLP (Landslaget for Lokal og Privatarkiv). Det er også en moderne logo ift. skrifttype som er for å vise vi er relevante for den store delen av vår medlemsmasse som arbeider med dokumentasjonsforvaltning. Arkivdanning er noe de fleste av våre medlemmer arbeider med, og de aller fleste er arkivdepotinstitusjoner. Vi håper også at de av våre medlemmer som arbeider med privatarkiv føler at logoen representerer dem.

Totalt sett har det vært en god satsing på kultur i årets statsbudsjett. Innen arkivsektoren har det kommet et løft, men ensidig rettet mot de to statlig etatene Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Vi opplever at regjeringen ikke i samme grad anerkjenner behovene i det kommunale og fylkeskommunale arkivfeltet, så vel som i privatarkivarbeidet. De søkbare arkivutviklingsmidlene har i år økt fra 12.3 millioner til 15 millioner kroner, noe som ble lansert ift. tippemidlene for noen måneder siden. Det er positivt. Arkivforbundet har et sterkt ønske om at også vår sektor skal kunne opprettholde et uavhengig faglig tidsskrift, tilsvarende som for bibliotek og museum. Årets statsbudsjett er siste mulighet for å hjelpe sektoren med det.

Tidsskriftet AKSESS
Under post 78 Arkivtiltak mener vi det må legges en bevilgning til tidsskriftet AKSESS. ABM-media (ABM-media AS er et ikke-kommersielt aksjeselskap med formål om å utgi frie og uavhengige fagblader for arkiv-, bibliotek- og museumsfeltene) har brukt egenkapital på å etablere tidsskriftet Aksess og har gitt betydelig driftsstøtte de siste tre år, men det er ikke midler til å fortsette denne satsingen i 2025. Egen bevilgning over statsbudsjettet er helt nødvendig for å kunne beholde det viktige tidsskriftet. Fagtidsskriftet for bibliotekfeltet, Bok- og bibliotek, er eksempelvis finansiert på post 80 Bibliotek- og litteraturtiltak med 1.9 millioner kroner.

Arkivfeltet trenger et kritisk og uavhengig organ, som for eksempel kan ivareta at utviklingen av omfattende statlige fellesløsninger kommer hele sektoren til gode. Det er også viktig å ha kritisk journalistikk rundt arbeidet som foregår i kommunearkivinstitusjonene eller bevaring av arkiver på statlige institusjoner eller i primærkommuner. Aksess bidrar til å samle og styrke sektoren – men gjør også samfunnet mer bevisst betydningen av arkiv. Arkiv er et fundament for demokrati, åpenhet, rettighetsdokumentasjon, identitetsbygging, minoriteters rettigheter, og bevaring av historien og samtiden. Arkiv handler også om tillit – til politikere og de beslutningene som tas. Målgruppen er hele sektoren i alt sitt mangfold – men også lesere utenfor sektoren; det vil si alle som bryr seg om demokrati, rettssikkerhet, rettigheter, historie, kulturarv og identitet.

Aksess er et tidsskrift som favner hele sektoren. Alt fra dokumentasjonsforvaltning i staten, private arkivinstitusjoner, museum, interkommunale arkivinstitusjoner, primærkommuner og akademia derav studenter. For oss i Arkivforbundet er dette den viktigste saken å spille inn i årets statsbudsjett!

Arkivsatsinger på digitalisering og kulturarv
Den økte satsingen på digitalisering av kulturarvsmateriale i Mo i Rana vil naturlig nok også dryppe på hele sektoren, men skal den fulle verdien og samfunnsnytten av digitaliseringen kunne realiseres, må bevaringsinstitusjonene som eier dette materialet legge ned mange arbeidstimer og mye innsats i forarbeid, metadatabehandling, etterregistrering og tilpasning mot tilgjengeliggjøringsløsninger. Vi vil si at halve jobben gjøres utenfor Nasjonalbiblioteket ift. digitaliseringen av kulturarven. Satsingen som ble gjeldende fra 2020 som ga betydelige midler til digitalisering i Mo i Rana har vært bra og viktig, men det finnes ingen støtteordning eller bevilges særskilte midler til bevaringsinstitusjonene som Nasjonalbiblioteket digitaliserer materiale for.

Nasjonalbibliotekets kulturarvdigitalisering for ABM-institusjonene omfatter i all hovedsak foto og audiovisuelt materiale. Det er bygget opp en digitaliseringsløype for arkivdokumenter, men den har så langt vært reservert statlige arkiv.

Arkivverket står for 42 prosent av den totale arkivbestanden og 28 prosent av privatarkivbestanden i Norge (arkivstatistikken 2023). Det ville da vært naturlig at det også var gitt en støtte for å digitalisere annet kulturarvmateriale som er offentlig og som ligger utenfor Arkivverket. Satsingen på utvidelse av digitaliseringskapasiteten ved Norsk Helsearkiv på Tynset vil brukes til Arkivverkets materiale. Det er positivt for Arkivverket at en større del av deres papirbaserte materiale kan bli digitalisert og forhåpentligvis også gjort tilgjengelig. I de kommunale arkivinstitusjonene er det store mengder viktig kulturarv. Vi hadde også sett at en fikk midler til å digitalisere dette analoge offentlige arkivmaterialet som har betydelig verdi. De kommunale arkivene omfattes verken av digitaliseringen på Tynset eller kulturarvdigitaliseringen i Mo i Rana som er avgrenset til privatarkiv.

Utviklingsmidler for arkivsektoren
Etter at arkivutviklingsmidlene har stått stille i flere år, er det satt av 15 millioner kroner av tippemidlene til arkivformål i år mot 12.3 millioner kroner året før. Dette er positivt da det gir vekst og utvikling over hele landet.  Innen fristen 1. oktober er det kommet inn hele 84 søknader om utviklingsmidler på til sammen 27 millioner kroner. Her er det midler til innovasjon som er viktig for arkivsektoren utenfor Arkivverket. Men flertallet av søknadene er naturlig nok fortsatt om ordning og tilgjengeliggjøring av privatarkiver. Å ta vare på privatarkiver er ikke en lovpålagt oppgave, så her bidrar utviklingsmidlene til at flere institusjoner klarer å prioritere å ordne og tilgjengeliggjøre privatarkiv, og ved det bidra til at vi får en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon.

Nasjonal arkivstrategi og ny arkivlov
Dessverre har arbeidet med arkivloven tatt mye lenger tid enn forutsatt, og vi håper at den legges frem nå på nyåret. Arkivfeltet framstår i dag som fragmentert og spriker i ulike retninger. Behovet for en overordnet og nasjonal arkivstrategi er stort. Vi foreslår at Kultur- og likestillingsdepartementet setter i gang arbeidet med en nasjonal arkivstrategi i etterkant av at arkivloven er sendt og behandlet i Stortinget. Her bør en også se på hva som er kompetansebehovet i sektoren, og arkivutdanningene på Oslo Met og NTNU.

Våre forslag for 2025:
– Få Tidsskriftet AKSESS inn på Post 78 med 1.85 millioner kroner.
– Øke utviklingsmidlene finansiert over tippemidlene med 5 millioner kroner til 20 millioner kroner.
– Etablere en støtteordning for digitalisering av analogt materiale for kommunal og fylkeskommunal sektor med 10 millioner kroner.
– Etablere en støtteordning for forarbeid og etterarbeid med digitalisert kulturarvmateriale med 10 millioner kroner.
– At arbeidet med en nasjonal arkivstrategi settes i gang etter at arkivloven er lagt frem for Stortinget

Arkivforbundet, Arkivverket og Norsk Arkivråd fikk tirsdag Kommunikasjonsforeningens åpenhetspris. De tre vinnerne jobber med arkiv og dokumentasjonsforvaltning fra ulike ståsteder. Bakgrunnen for at vi sammen fikk årets åpenhetspris, er høringssvarene vi skrev i forbindelse med regjeringens forslag til endringer i offentlighetsloven. Juryen mener at disse tre høringsuttalelsene var med på å velte forslaget, og de tre mottar prisen på vegne av det sivile fellesskapet, som de mener stilte til “dugnad” for offentlighetsloven.

Beskyttere for åpenhet og innsyn
– Prisen er en takk fra alle oss for den jobben dere gjør hver eneste dag for å tilrettelegge for innsyn og åpenhet og derfor for en åpen og opplyst offentlig samtale, skriver juryen i sin begrunnelse. – Dette markerer et skille for Åpenhetsprisen, sier juryformann og kommunikasjonsdirektør i XXL Jan Christian Thommesen. – I år deles ikke prisen ut til noen som har synliggjort og fremmet åpenhet og innsyn som sådan, men snarere til noen som har vært toneangivende i å sørge for at åpenhet og innsyn ikke forvitrer.

– Forslaget ville ha svekket åpenheten i vårt samfunn
Forslaget til endringer i offentlighetsloven og arkivforskriften skapte mye debatt tidligere i år. Lovforslaget innebar at ikke bare organinterne dokumenter, men også journalopplysninger som gjaldt de organinterne dokumentene, skulle kunne unntas fra offentlig innsyn. Regjeringen fikk mer enn 3400 svar på høringsforslaget, og i september ble det klart at de hadde lyttet til innspillene og ikke ville gjennomføre de foreslåtte endringene.

– Det var oppsiktsvekkende at regjeringen, som i Hurdalsplattformen formulerer et mål om meroffentlighet, faktisk foreslo lovendringer som ville føre til mindre innsyn og åpenhet. Offentlighetsprinsippet legger til grunn at det som hovedregel skal gis innsyn i saksdokumenter og journalføring. Forslaget om at organinterne dokumenter skulle kunne unndras journalføring, ville bety at disse kunne skjules helt for offentligheten og det ville redusere journalen sin funksjon. Dermed ville allmennheten heller ikke ha grunnlag for å be om innsyn, eller kunne etterprøve om det var gjort unntaksbestemmelser for den interne delen av en saksbehandling. Resultatet ville være at mer av saksbehandlingen ble skjult, og det ville slik vi ser det ha svekket åpenheten i vårt samfunn og dermed også demokratiet. Det var vi med på å forhindre, sier styreleder i Arkivforbundet Ole Martin Rønning.

– Motiverer oss til ytterligere engasjement for mer åpenhet
– Vi tolker tildelingen som en anerkjennelse av den innsatsen arkivinstitusjonene gjør for offentlighet og etterrettelighet i forvaltningen. Medlemmenes innsats for offentlighet foregår også på daglig basis. Vi arbeider med tilrettelegging for innsyn med journalføring og arkivering. Mange av oss praktiserer innsynsreglene gjennom å gi tilgang til dokumenter som Kommunikasjonsforeningens medlemmer, presse eller enkeltmennesker ber om. Dette arbeidet foregår som regel i bakgrunnen og er lite synlig. Derfor er det ekstra gledelig å bli løftet fram og bli satt pris på i en slik anledning. Det minner oss om at det vi arbeider med blir verdsatt, og det motiverer oss til å stå på mer, forteller Rønning.

Gir arkivsektoren mer synlighet
– Vi er som sagt veldig glade for at Arkivforbundet som en interesseorganisasjon for arkivinstitusjoner får Åpenhetsprisen for den jobben vi gjør på vegne av våre medlemmer. Det å jobbe for mer åpenhet i samfunnet, at viktig rettighetsdokumentasjon til sårbare grupper blir tatt vare på, og at kulturarven blir tatt vare på, er noe av det som vi brenner for. Tildelingen av  Åpenhetsprisen gir oss en større plattform og synlighet utover egen sektor for det vi selvsagt mener er et viktig arbeid. Vi i Arkivforbundet vil fortsette å kjempe for at vi har en åpen forvaltning, at det er åpenhet om de beslutninger som tas, at viktig dokumentasjon for landets innbyggere arkiveres, og at opplysningene blir lagret sikkert og trygt slik at personvernet ivaretas, avslutter Rønning.

Aldri før har vi i Arkivforbundet fått så mange søkere, og en så stor total søkersum som i år. Hele 14 søknader om stipend med en total søkesum på 697.930 kroner. Av den grunn var det ikke bare lett å tildele 100.000, da flere gode søknader ikke kunne få tildelt stipend.

Men de heldige som ble bevilget stipend for 2023 er;
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek med 15.000 kroner. Arbark vil her sendte to til Stockholm, Sverige, for å lære om gjestekunstnere i bruk i arkivet, noe som kan være til inspirasjon for andre institusjoner senere rundt bredden og refleksjoner rundt arkivenes samlinger

KUBEN/Aust-Agder museum og arkiv IKS med 15.000 kroner. Her vil tre reise ut til Nederland for å lære om Crowdsourching løsninger for arkiv, og lære om hvordan frivillige kan skrive inn relevante metadata til bildefiler i et nettbasert bildefil, og utvikle egne publikumstjenester.

Norsk Luftfartsmuseum har fått tildelt 30.000 kroner for å reise ut med to deltakere, en arkivar og en konservator til Washington DC, USA, for å lære om hvordan de arbeider med luftsfartsarkiver, særlig manualsamlingene. Vi tror dette kan gi et løft for luftfartsarkiver.

Norsk Skogfinsk museum har fått tildelt 25.000 kroner for to deltakere til Helsingfors og Åbo, Finland, for å få en bedre oversikt over arkivmateriale om skogfinnene.

Vestfoldarkivet har fått tildelt 15.000 kroner for en studietur til Århus, Danmark, for å lære mer om bruk av mangfold i arkivene, blant annet lære om LHBTQ+ prosjektet i Ålborg, og om mennesker på flukt.

Vi gratulerer alle med tildelt stipend, og de vil selvsagt i etterkant av sin studietur levere en rapport der vi andre kan få inspirasjon og læringsutbytte. Det er også et håp for oss at vi i år kan lage en sak på nettsiden om hver og en studietur.

* De to i styret som var fra en institusjon som hadde søkt var ikke tilstede under behandlingen av saken på styremøte den 25. mai.

Privatarkivkonferansen 2023 vil bli avholdt i Sandefjord 31. mai – 1. juni 2023.

Les programmet her.

Privatarkivkonferansen vil avholdes på Scandic Park Hotel i Sandefjord. Programmet har ulike tema som frivillighet i arkivsektoren, samiske arkiv, fotoarkiv, minoritetsperspektiv, utviklingsmidlene, bevaringsplaner, formidling, verdibergingsplan, redning av kulturarv i Ukraina og formidling av næringslivsarkiver.

Deltakelse hele konferansen: 2990
Deltakelse en dag: 1495
Digital deltakelse: 1000
Studentdeltakelse hele konferansen: 795

Du vil ha mulighet til å krysse av for middag og overnatting. Middag koster 795, og overnatting 1430 per dag (det er mulig å overnatte også fra tirsdag).

Fristen til å melde seg på er 22. mai.

Påmelding kan gjøres her. 

Appell fra Kjetil Landrog – Kulturfeltets solidaritet med Ukraina – Arkivforbundet – Ukrainas identitet
Krigen i Ukraina er ikke kun en kamp om territorier. Det er også en krig, der Russland ønsker å nedkjempe og tilintetgjøre Ukrainas egenart, kulturarv og identitet. For Putin og det russiske regimet er det et bevist ønske å skape et inntrykk av at Ukraina ikke er noe eget land.

For det er ikke et uhell når det historiske arkivet i byen Ivankiv, 8 mil nord for Kiev brant ned. For Putin har selv sagt at Ukraina ikke er en egen stat, og er en del av Russlands kulturelle sfære. Også dette falsk informasjon.

For arkiver er viktig for å ha originale dokumenter, og dokumentasjon. Og arkiver er også helt nødvendig for å dokumentere det som skjer her og nå, slik at ettertiden kan vite hva som egentlig skjedde.

Unesco-tall fra mars i år viser at 246 kulturminner er ødelagt eller betydelig skadet som følge av krigen, herav 20 museer, 88 historiske bygg og 12 bibliotek. I Tsjernihiv regionen ble arkivet som viste til undertrykkelsen av ukrainere under Sovjet brent ned til grunnen. Derfor samarbeides det nå i en organisasjon som heter SUCHO, som betyr Saving Ukrainan Cultural Heritage Online, med hele 1500 ukrainske, men også internasjonale frivillige med å dokumentere kulturarven digitalt.

Men også de krigsforbrytelser som har skjedd så langt i krigen, og de forbrytelser som skjer mens vi står her rett ved Ukrainas plass, må dokumenteres. For det har alt blitt dokumentert grove krigsforbrytelser, der ubevæpnede soldater eller innbyggere blir henrettet, barn sendt til Russland for å russifiseres eller angrep rettet mot sivile.

UWA, som står for Ukraine War Archive, er et digitalt arkiv som går inn på å samle foto, lyd- og videoklipp. Dette vil være bevis som senere kan brukes i den europeiske straffedomstolen, når krigen er over. Håpet er også at arkivinstitusjoner som Memorial vil komme tilbake i morgensdagens Russland.

For krigen vil en dag ta slutt, og også vi i kulturfeltet skal samle oss i solidaritet med Ukraina. Håpet er at de vil vinne tilbake sine territorier, men også å stoppe angrepet på sin egen identitet, egenart og kulturarv.

Slava Ukraini – Ære til Ukraina – Takk for oppmerksomheten!

Neste år er det igjen tid for den store fag-begivenheten, nemlig «Norsk arkivmøte» som arrangeres for niende gang!

Mange har tatt til orde for at arkivmøtet trenger en liten fornyelse. Ett av ønskene er å bytte navn på konferansen. Vi trenger derfor innspill på et navn som kan binde sammen, alle oss som arbeider med informasjonsstyring, dokumentasjonsforvaltning, og arkiv.

Norsk arkivmøte er en konferanse som arrangeres i samarbeid mellom Norsk Arkivråd, Arkivforbundet og Arkivverket. Konferansen favner hele fagfeltet – informasjonsforvaltning, dokumentasjonsforvaltning og arkiv, med relevante samarbeidsaktører. Programmet skal stimulere til faglig utvikling og være en møteplass.

Neste konferanse går av stabelen 17.-18. april 2024 på Oslo Kongressenter (Folkets hus). Vi satser på å slå rekorden fra 2019 med 650 deltakere. Så sett av datoen for neste års faglige høydepunkt!

Navnekonkurranse
Mange har tatt til orde for at arkivmøtet trenger en liten fornyelse. Ett av ønskene er å bytte navn på konferansen. Vi trenger derfor innspill på et navn som kan binde sammen, alle oss som arbeider med arkiv, dokumentasjonsforvaltning og informasjonsstyring.

Send gjerne inn et forslag! Premie for den som har foreslått det nye navnet er mye heder og gratis konferansedeltakelse.

Forslag sendes til norskarkivmote@arkivverket.no innen 31. mars 2023.

Arkivforbundets landsmøte er den 27. februar fra klokken 12-13:30. Landsmøtet vil avholdes digitalt på Microsoft Teams.

Det er kun en fra hver institusjon som kan delta med stemmerett (styremedlemmer i Arkivforbundet vil også delta med forslags- og talerett under landsmøte).

Det er mulig å delta med observatører, men de vil da ikke ha tale, eller forslagsrett.

Det er viktig å sende delegaten i forkant, da det må inviteres inn og registreres siden møte er digitalt. Frist til å melde inn landsmøtedelegater settes til fredag 24. februar. Send til: kjetil@arkivforbundet.no

Har kan en lese alle dokumentene samlet i ett dokument.

Landsmøtepapirer:
0 Forside
1.0 Saksliste
1.1 Konstituering
1.2 Forretningsordning
Sak 2 Årsmelding
Sak 3 Vedtekter og vedlegg vedtekter og dagens vedtekter
Sak 4.1 Revidert regnskap
Sak 4.2 Årsregnskap Arkivforbundet 2022 og noter til årsregnskapet
Sak 4.3 Revisjonsberetning 2022
Sak 4.4 Fullstendighetserklæring
Sak 5 Fastsetting av kontingent 2023
Sak 6 Budsjett 2023
Sak 7 Handlingsplan 2023
Sak 8.1 Valg av styre
Sak 8.2 Forslag til valgkomite
Sak 8.3 Forslag på revisor

Innledning
Arkivforbundet er positive til flere av anbefalingene som kommer fra Ytringsfrihetskommisjonens utredning. Vi vil her legge vekt på de områdene der arkivfeltet kan bidra til å oppnå målsettingene om ytringsfrihet, en åpen forvaltning og en saksbehandling som sikrer at vesentlig dokumentasjon blir ivaretatt.

Vi har valgt å forholde oss til kapittel 9 Desinformasjon og feilinformasjon og i enda større grad kapittel 11 Offentlighetsprinsippet og retten til informasjon. Særlig sistnevnte kapittel handler mye om arkiv. Arkivforbundet legger merke til at utredningen i stor grad tar utgangspunkt i at bevaringen er i orden, mens vi ser at utfordringene er knyttet til innsyn og tilgjengeliggjøring. Arkivforbundet er også bekymret for om rettighetsdokumentasjon har og blir godt nok tatt vare på.  

Kulturdepartementet har ikke sendt ut høringsinvitasjonen til arkivinstitusjoner eller arkivorganisasjoner utenom Arkivverket. Det kan lett oppfattes som at departementet ikke fullt ut forstår arkivenes rolle når det gjelder å høste og sikre dokumentasjon, samt funksjonene som ligger til arkivfeltet for tilgjengelighet til dokumentasjon, og som samlet er vesentlig for å sikre åpenhet i forvaltningen slik at en skaper tillit og motvirker mistro og konspirasjonsteorier. Dette inkluderer også arkivtjenestenes veilederrolle for forvaltningen i slike spørsmål. Det vil ikke være mulig å nå flere av målene ytringsfrihetskommisjonen ønsker uten velfungerende arkiver. Arkivforbundets hovedbudskap er at flere av anbefalingene som kommisjonen kommer med er gode og bør følges opp.

Kapittel 9 Desinformasjon og feilinformasjon
Arkivforbundet er enig i at det er behov for en kontinuerlig trening i kildekritikk for hele befolkningen. Kommisjonen anbefaler at det skal være kursing blant annet i bibliotekene. Vi mener i tillegg at innsikt i arkivene, som det å se arkiver fysisk eller få besøk av de som arbeider med dokumentasjon, kan være viktig for å forstå kilder og dokumenter. Eksempelvis kan Digitalarkivet løftes frem som et sted der store mengder av kilder finnes transkribert og skannet. Kildekritikk og bruk av kilder bør også styrkes i undervisningen.

Kapittel 11 Offentlighetsprinsippet og retten til informasjon
Arkivforbundet er enig med kommisjonens vurdering om at det haster med å ta tak i de arkivmessige utfordringene som digitalisering av offentlig sektor har skapt. Vi støtter særlig kommisjonens indirekte kritikk av at arbeidet med ny arkivlov og forskrift tar for lang tid. Vi deler også kommisjonens kritikk av at departementet ikke følger opp og utreder det opprinnelige arkivlovutvalgets fremtidsrettede forslag for om for eksempel sektorovergripende dokumentasjonsplikt, treffsikker informasjonstilgang og friere søk. Arkivforbundet er av den oppfatning at vi nå har et gammelt og utdatert sett av lovverk og forskrifter innen arkivfeltet, og dette medfører at arkiv og dokumentasjon i stor grad går tapt. Konsekvensen av dette er redusert innsyn og åpenhet i forvaltningen.

Arkivforbundet er svært bekymret etter at Kulturministeren skrev i sitt svar til stortingsrepresentant for SV, Kathy Lie, den 16. september 2022, at det ikke blir behandling av ny arkivlov før tidligst våren 2024.  I svaret uttalte kulturministeren også at dagens arkivlov ikke er utdatert.  Vi mener mye viktig arkivdokumentasjon går tapt, så lenge det ikke kommer på plass en ny lov og et regelverk som tar utgangspunkt i dagens og fremtidens digitale utfordringer og løsninger.

Det vises til i utredningen under 11.4.7 Andre undersøkelser, utvalg og tilsyns- og kontrollinstanser, at mange arkivverdige dokumenter ikke blir arkivert. Dette skjer både i statlig forvaltning og på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Et godt eksempel på manglende dokumentasjon er planleggingen og avveiningene forut for beslutningene vedrørende de omfattende koronarestriksjonene som ble innført 12. mars 2020.

Under 11.7.2 Innsyn blir trenert og nedprioritert, står det at en løsning vil være å få på plass en innebygd arkivering (automatisk), da dokumentasjon lett går tapt når den enkelte saksbehandler selv må vurdere hva som skal arkiveres eller ikke. Vi deler vurderingen til kommisjonen.

Under 11.7.3 Juridisk og teknologisk etterslep gjør at viktig dokumentasjon går tapt vises det til at departementet ikke følger opp flere av anbefalingene fra Arkivlovutvalget om en felles, sektorovergripende dokumentasjonsplikt, friere søk i registrerte metadata, klagerett for mediene og utredning av et nytt tilsynsorgan. Dette er en kritikk Arkivforbundet også deler.

Vi er enig med kommisjonen om at forskriftsarbeidet må settes i gang snarest siden departementet legger opp til at mye skal løses i forskrift. Arkivforbundet er også enig med kommisjonen om at det bør settes i gang utredninger om sektorovergripende dokumentasjonsplikt.

Kommisjonen anbefaler også at arkivloven og offentlighetsloven bør sees i en sammenheng. Dette er Arkivforbundet enige i.

Under 11.7.4 Frykt for å gjøre feil begrenser innsyn vises det til manglende kunnskap i forvaltningen om hvordan arkivloven og offentlighetsloven skal praktiseres. Det vises også til at taushetspliktbestemmelsene er vanskelig å praktisere.  Kommunene må av den grunn kunne synligjøre og dokumentere at forvaltning av arkiv skjer i henhold til ulike gjeldende lovverk og forskrifter. Arkivforbundet mener at tilsyn fra Arkivverket bør styrkes, men også at det tilføres økte ressurser rundt om i kommunene til arkiv og dokumentasjon.  

Under 11.8.1 Bedre opplæring i innsynsrettighetene i forvaltningen anbefales det bedre opplæring i forvaltningen. Arkivforbundet er enige i det, og mener at de kommunale arkivinstitusjonene, samt Arkivverket som arkivmyndighet, bør ha en sentral rolle.  

Under 11.8.2 Endringer i offentleglova basert på evaluering og undersøkelser står det at det bør være en gjennomgang av offentlighetsloven som sees i sammenheng med det arbeidet som nå pågår med ny arkivlov. Vi deler denne vurderingen. 

Under 11.8.2.1 Utvide lovens virkeområde påpekes det at mange private aktører som utøver viktige samfunnsoppgaver ikke er underlagt offentlig innsyn. Dette kan, som det står i utredningen, føre til manglende åpenhet. Vi vil påpeke tilsvarende utfordringer knyttet til arkivloven, da private skoler for eksempel ikke har plikt til å ta vare på rettighetsdokumentasjon, slik de offentlige skolene har.

Arkivforbundet deler synet på at uansett hvem som utfører tjenester på vegne av samfunnet, det være seg innen helse eller skole, så må dokumentasjon tas vare på og bli bevart for ettertiden. Alle mennesker må sikres rett til innsyn i egen sak. Offentlige organ har i dag plikt til å skape, arkivere og bevare rettighetsdokumentasjon. Slik vi ser det, er det helt nødvendig at rettighetsdokumentasjon fra skoler, barnehager, barnevern og sykehjem tas vare på og at det offentlige tjenestetilbudet må dokumenteres på lik linje uavhengig av hvem som utfører selve tjenesten. Med dagens regelverk vil kommuner ikke ha rettslig grunnlag for å avtale arkivering av personopplysninger utført av en privat tilbyder.  Vi mener derfor at innbyggernes rettssikkerhet er svekket ved dagens regelverk. Det finnes flere eksempler på at viktig rettighetsdokumentasjon har blitt slettet, noe som har bidratt til at sårbare innbyggere ikke har fått rettighetsvederlag.

Arkivforbundet arbeider for en helhetlig samfunnsdokumentasjon. Det vil si at det i større grad må tas vare på historie og arkiver fra privat sektor, Det vil være uheldig for fremtidens forståelse av vår samtid, dersom den store forskjellen mellom mengden bevart dokumentasjon i offentlige arkiver og privatarkiver fortsetter. Et virkemiddel for å redusere denne ulikheten, er å øke utviklingsmidlene for arbeid med privatarkiv. 

Under 11.8.2.5 Reaksjoner for brudd på offentleglova kommer kommisjonen med anbefalinger om å offentliggjøre de som bryter offentlighetsloven, slik man har rundt ROBEK-listene. Vi støtter dette. Åpenhetsbarometeret trekkes frem som en inspirasjon. Arkivforbundet tror det er bra med både ris og ros i den offentlige forvaltningen, slik det også anbefales.

Under 11.8.2.6 Lovfeste rett til innsyn i beskrivelser av datasett anbefales det innsyn i hvilke datasystemer som finnes og hvilke tekniske verktøy det offentlige benytter seg av. Arkivforbundet støtter anbefalingen, men synes det er beklagelig at dette ikke allerede har skjedd uavhengig av lovverket, og at det må regelendringer til for å bedre innsyn og dokumentasjon.

Til sist mener Arkivforbundet at kommisjonens oppsummerende anbefalinger må være enda mer konkrete enn hva som foreligger.

Oppsummering
Arkivforbundet anbefaler følgende;

1. Det må bli fortgang i arbeid med ny arkivlov
2. Forskriftsarbeidet rundt arkiv må komme raskt i gang
3. Offentlighetsloven og arkivloven bør sees i en sammenheng
4. Det bør skje en gjennomgang av offentlighetsloven
5. En bør utvide virkeområde i offentlighetsloven, samt i arkivloven, slik at også private aktører som utfører tjenester på vegne av det offentlige har dokumentasjonsplikt
6. Arkivsektoren har også en viktig rolle når det gjelder veiledning og opplæring for å få mindre desinformasjon og feilinformasjon i samfunnet. Dette må inn i forslagene som omhandler opplæring i kildebruk.
7. Det må bli en bedre opplæring i innsynsrettighetene internt i forvaltningen, og her vil arkivsektoren være sentral.
8. Det må arbeides med å få til innebygd (automatisk) arkivering
9. Tilsynet må styrkes og økte ressurser disponeres til arkiv og dokumentasjon
10. Det må arbeides for en mer helhetlig samfunnsdokumentasjon og utviklingsmidler for privatarkiv må økes.
11. Det bør gjøres kjent hvem som bryter offentlighetsloven
12. Det bør gis innsyn i hvilke datasystemer og tekniske verktøy det offentlige benytter seg av

Med vennlig hilsen
Arkivforbundet

Privatarkivkonferansen vil avholdes på Thon Hotel Rosenkrantz i Bergen fra 14.-15. november.

Programmet har ulike tema som digitale privatarkiver, formidlingsprosjekter, historiesenter, skeivt kulturår, næringslivsarkiver, digital langtidslagring, sosiale medier med mer. 

Du vil ha mulighet til å krysse av for middag og overnatting. 

Du kan melde deg på konferansen her.

Her kan du lese årets program.

Siste frist til å melde seg på er 7. november.

Samfunnsrolle i en digital tid 
Arkivsektoren har de senere årene hatt sterkt fokus på digitalisering som innsatsområde. Det er selvfølgelig helt nødvendig å arbeide med digitalisering av prosesser og tjenester i vår sektor som ellers i samfunnet. Men samtalen om hva det er som skal digitaliseres, altså samtalen om hva som egentlig er våre kjerneoppgaver og vår samfunnsrolle, har kommet litt i bakgrunnen. Derfor ønsker vi å bruke KAI-konferansen til å belyse nettopp hva som er sektorens samfunnsoppgaver i en digital tid.  

​Hva skjer med institusjonenes rolle når Digitalarkivet blir vår felles plattform? Hva skjer med ansvar og arbeidsdeling når vi tar i bruk digitale fellesløsninger? Hva skjer med våre tjenester til publikum når vi mediekonverterer i stedet for å bevare på papir?  Hva slags dokumentasjon sikrer og bevarer vi egentlig for ettertiden, og hva gjør det med våre muligheter til å utføre vårt samfunnsoppdrag? Trenger vi formidling og veiledning i en digital tid, eller tror vi på at publisering og selvbetjening alene? Og hvis vi trenger formidling og veiledning, hvordan bør den være? 

​Disse og andre spørsmål vil du få belyst i spennende innledninger både i plenum og parallellsesjoner, før vi oppsummerer oss i en panelsamtale til slutt. Gode pauser, festmiddag og sosialt program blir det også. 

​Vel møtt – håper vi ses i Oslo! 

Les programmet her

Meld deg på her

Dere kan nå melde dere på webinaret om arkivformidling den 15. juni. Det er mulig å melde seg på her:
Påmelding til webinaret.

Se programmet her.

Webinarets formål er at diskutere formidlingen, pedagogikken og dialogens rolle i arkivene og bidra med utviklingen av fagfeltet med gode eksempler på praksis i nordiske arkiver. Hvordan setter arkivene brukeren i sentrum i tilgangen til arkiv i dag?

Webinaret har fem overordnede temaer, og der er inviterte foredragsholdere fra de nordiske landene:

Arkivet som opplevelses- og læringsrom, Arkivpedagogikk, Arkiv – involvering og deltagelse, Arkiver og kreative samarbeid, Arkiv og digitale plattformer. 

Deltagelse i webinaret er gratis – du melder deg på ved lenken ovenfor: innen 13. juni. Der må du legge inn navn, e-post og mobilnummer. Du mottar så følgende lenke til Microsoft Teams møte du skal delta på.

Webinaret er arrangert av redaksjonsgruppen bak antologien #arkividag – relevans – medvirkning, dialog (ABM media 2016). Webinaret organiseres av Skånes Arkivförbund (Sverige), og Arkivforbundet (Norge) står for den tekniske gjennomføringen.

Webinaret støttes av Nordisk Kulturfond og Arkivforbundet.

Arkivforbundet stiller seg svært positiv til at en ny arkivlov er på trappene, da gjeldende lov fremstår utdatert og revisjon er helt nødvendig. Vi understreker behovet for fortsatt fremdrift i arbeidet.

Vi oppfatter det som positivt at mange grunnleggende arkivfaglige prinsipper fra gjeldende lov er videreført. Med tanke på mer fleksibel regelverksrevisjon, tror vi også det er gunstig at utkast til ny lov er utformet som en rammelov. Det har vært en viktig ambisjon at loven skulle tilpasses et digitalt samfunn. Vi oppfatter at høringsnotatet i liten grad reflekterer tilpasningen til det digitale, og så lenge lovutkastet har form av rammelov, vil tilpasningen til digitale arbeidsformer og digital dokumentasjonsforvaltning måtte skje i arbeidet med tilhørende forskrifter, som fortsatt gjenstår. Arkivforbundet forventer at forskriftsarbeidet ikke trekker ut i tid og at sektoren blir involvert i arbeidet.

Det er sterkt beklagelig at lovforslaget ikke pålegger offentlige organ å sørge for dokumentasjon av sine tjenesteleveranser også når tjenesten er kjøpt av en privat aktør. Det burde være likegyldig for dokumentasjonsplikten om en offentlig tjeneste er produsert av det offentlige selv eller anskaffet og levert av privat aktør.

Vi synes videre det er uheldig at fylkeskommunen ikke får en styrket formell rolle når det gjelder koordinering av arbeidet med privatarkiv.

Vi mener at navnet på loven bør være: «Lov om arkiv og dokumentasjon». Det er en lov som gjelder også for forvaltningen av private arkiv, og det vil være uheldig om en lov fremstår mer snever ved å hete: «Lov om arkiva til offentlege organ og Nasjonalarkivet.».

Begrepsbruken er gjennomgående lite konsistent og det fremgår ikke verken av lovteksten eller forarbeidene hvordan de ulike begrepene skal forstås.

Programmet var som følgende;
Ranveig Låg Gausdal, byarkivar i Oslo og styreleder i Arkivforbundet: Ønsket velkommen og ledet arkivlovseminaret. Generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog fulgte opp med spørsmål og annet teknisk.

Helga Hjort, Kulturdepartementet: Kulturdepartementet presenterte lovutkastet. Se hennes presentasjon her.

Anja Vestvold, Sopra Steria og styreleder i Norsk Arkivråd: Dokumentasjonsforvaltning i utkastet til ny arkivlov. Se hennes presentasjon her.

Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges museumsforbund: Privatarkiv i museum i nytt lovutkast. Se hennes presentasjon her.

Jan Tore Helle, byarkivar i Bergen og nestleder i Arkivforbundet: Lovutkastet sett fra en kommunal depotinstitusjon (inkludert privatarkiv i kommunalt depot). Se hans presentasjon her.

I begynnelsen av oktober ble det sendt ut en høring fra Kulturdepartementet om ny arkivlov. Lovutkastet bygger på NOUen fra 2019; Fra kalveskinn til datasjø. Arkivforbundet vil selvsagt ha vårt eget høringssvar før fristen som er satt til den 14. januar.

Vi inviterer dere herved til et digitalt halvdagsseminar der vi vil la innledere med ulikt ståsted og bakgrunn i arkivsektoren få presentere sine synspunkter på lovutkastet, som innspill til arbeid med høringsuttalelser og for andre som er interessert i arkivloven.

Seminaret finner sted fredag 19. november kl 9-12 på Microsoft Teams.

Programmet er som følgende;
– Ranveig Låg Gausdal, byarkivar i Oslo og styreleder i Arkivforbundet: Ønsker velkommen og leder arkivlovseminaret.

– Helga Hjort, Kulturdepartementet: Kulturdepartementet presenterer lovutkastet.

– Anja Vestvold, Sopra Steria og styreleder i Norsk Arkivråd: Dokumentasjonsforvaltning i utkastet til ny arkivlov.     

– Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges museumsforbund: Privatarkiv i museum i nytt lovutkast.

– Jan Tore Helle, byarkivar i Bergen og nestleder i Arkivforbundet: Lovutkastet sett fra en kommunal depotinstitusjon (inkludert privatarkiv i kommunalt depot).

Det legges opp til kommentarer etter hvert innlegg og vi vil også ha noe tid til slutt for generelle innspill og kommentarer. 

Les mer om høringen på departementets side:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/hoyring–forslag-til-ny-arkivlov/id2872622/?expand=horingsbrev

Påmelding til høringsseminaret kan gjøres her:
https://www.checkin.no/event/37554/digitalt-halvdagsseminar-om-arkivloven

Vi har fått bekreftelse fra Kulturdepartementet om at arkivloven vil sendes ut på høring i løpet av de neste to ukene.

Tidspunkt for å fremme en lovproposisjon til Stortinget er derimot avhengig av behandlingen av høringssvarene til lovforslaget og den videre oppfølging av saken i regjeringen. Av den grunn har ikke departementet nå klart når det vil være endelig tid for en lovproposisjon.

– Dette er svært gledelig, og er etterlengtet sier generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog. Han legger til at det vil være viktig for Arkivforbundet og følge opp våre innspill som vi fremmet til NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø –Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver, eksempelvis at det blir et utvidet virkeområde.

Arbeid med arkiv og dokumentasjonsforvaltning har vesentlige funksjoner i samfunnet, som muligheter for innsyn i forvaltningens saksdokumenter, dokumentasjon av den enkeltes rettigheter, likebehandling, grunnlag for forskning og forutsetning for digitalisering av forvaltningen. Likevel mangler langt på vei politikk og strategier for arkivfeltet. I 2017 sikret Arbeiderpartiet (hadde saksordfører), Senterpartiet og SV flertall for å få gjennomført en bred utredning av samfunnets innsats med arkiver, med støtte fra Venstre og KrF. Dette var et av de viktigste vedtakene for arkivsektoren de seneste årene. Dette var et forslag etter et representantforslag. (Dokument 8:139 S (2016-2017), Innstilling 484 S (2016-2017)). Vedtaket er formulert slik: «Stortinget ber regjeringen iverksette en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner, med særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill og håndtering av digitale utfordringer.»

Vi kan ikke se at vedtaket om en bred arkivutredning er fulgt opp. Det er senere gjennomført en NOU, men denne hadde sterkt fokus på nødvendig forarbeid til lovrevisjon. Det finnes heller ingen nasjonal arkivstrategi som andre sektorer har, eksempelvis folkemusikk eller bibliotekfeltet (Venstres statssekretær lovet i møte med Arkivforbundet at arbeid med en slik strategi skal igangsettes, men da i etterkant av at arkivloven ble endelig behandlet, en tidsramme i starten av 2022). Det er igangsatt et arbeid med ny arkivlov, og vi understreker betydningen av at dette arbeidet får prioritet. Det var opprinnelig planlagt at loven skulle vært klar til utsendelse i en bred høring før sommeren 2021.  

Vi ser at SVs program har gode formuleringer om økt kunnskap om kildekritikk og økt digitalisering og tilgjengeliggjøring av kulturarven. Særlig Senterpartiet vier stor plass i sitt program til å bekjempe feilinformasjon og falske nyheter, og at kildekritikk må styrkes i skolen. Økt digitalisering av offentlige og private arkiver løftes frem som et av punktene til Senterpartiet som løsningsforslag. Dessuten vil tilgang på det som er digitalt bidra til at alle får korrekt og oppdatert kunnskap uansett bosted.

I regjeringsplattformen fra 2018 gikk de borgerlige partiene inn for en større satsing på digitalisering av arkivsektoren. Og det må sies de har levert med store bevilgninger til felles satsinger til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket.

Forslag til innhold i regjeringsplattformen;

• at regjeringen ønsker en satsing på tilgjengeliggjøring og digitalisering av kulturarven.
• at regjeringen ønsker å jobbe for større åpenhet i forvaltningen for å styrke likebehandling og rettsvernet til innbyggerne.
• at regjeringen vil arbeide for å bekjempe falske nyheter, ved blant annet å bedre tilgangen til arkivkilder, og dokumentasjon fra det offentlige
• at regjeringen vil arbeide for at viktig rettighetsdokumentasjon blir tatt vare på uansett hvem som utfører tjenesten.
• at regjeringen vil styrke arbeidet med samfunnets arkiver ved å satse på økt kapasitet, kompetanse og utviklingsmuligheter i lokale og regionale arkivtjenester.

Arkivforbundet mottok 7 søknader til stipend for studietur med en total søkersum på 242.035 kroner. Totalt ble det delt ut 100.000 kroner.

Stipendet som styret i Arkivforbundet har delt ut er til følgende:
1. Arkiv i Nordland – studietur til København og Aarhus, Danmark, for å lære om digitale flater, sosiale medier, formidling etc. som forberedelse til at Bodø vil bli kulturhovedstad. Mottar 35.000 kroner.
2. Innlandet Fylkeskommune – studietur til Norsk helsearkiv i Tynset og Anno museum, for å lære om helsearkiver, digitalisering med mer. Mottar 25.000 kroner.
3. Norsk Industriarbeidermuseum – studietur til Midlands, England, for å etablere kontakt med institusjoner med erfaring på frivillighet og strategier, blant annet benyttelse av UNESCO-verdensarvstatus. Mottar 25.000 kroner.
4. Veteranlaget Wichmann Wärtsilä – studietur til ArkiVest i Bergen og Nordsjøfartmuseet. Mottar 15.000 kroner.

Arkivforbundets landsmøte vil avholdes digitalt på Microsoft Teams fra klokken 13-15, torsdag den 8. april 2021. Det er satt en frist til 7. april klokken 13 (dagen før landsmøte) for å melde inn delegater. Det er kun en fra hver institusjon som kan delta med stemmerett (styremedlemmer i Arkivforbundet vil også delta med forslag og talerett under landsmøte). Den som institusjonen ønsker skal representere dem på landsmøtet må sende dette med navn, telefonnummer og e-post. Meld inn landsmøtedelegat til post@arkivforbundet.no

Det vil rett i etterkant av landsmøte bli gjennomført et konstituerende styremøte på om lag en halvtime. Valgte styremedlemmer vil da forbli på Teams i etterkant av landsmøte.

Landsmøtepapirene er nå også klare. Her kan du lese landsmøtepapirene (PDF)

Innledning

Arkivforbundet mener det er viktig at også arkivfeltet har en tydelig plass i en internasjonal strategi for kulturpolitikk. Digitale utfordringer og utviklingsmuligheter er sammenfallende på tvers av landegrensene, og læring fra hverandre vil være av stor betydning. Økt tilgang på tvers av regioner og land er også avhengig av internasjonalt samarbeid om plattformer og standarder. Det er viktig at programmer som finansierer internasjonalt samarbeid, som EØS-midlene og Kreativt Europa, også tar høyde for arkiv som en del av kulturpolitikken.

Demokrati, åpenhet og sannhet

I et åpent demokrati har arkiv en grunnleggende rolle i dokumentasjon av den enkeltes rettigheter, og kontroll med og innsyn i myndighetenes handlinger både i samtid og ettertid. Arkiver er også verdifulle og håndfaste uttrykk for folkegruppers, nasjoners eller regioners kultur og historie. I konfliktområder er arkivene, inkludert infrastruktur og funksjoner, utsatt for risiko. og i de områdene hvor demokratier er under press, eller er i oppbygging, er arkivene viktig å etablere og beskytte. Dette er verdier som er under press i store deler av verden, også på vårt kontinent. Falske nyheter har økt i omfang. Arkivene er på mange måter et bolverk mot dette, da de er kilder til reelle fakta.

Arkivforbundet oppfatter derfor at bidrag til kompetanse, infrastruktur etc. på arkivområdet kan være aktuelt som bistand til stater eller i situasjoner hvor det er behov for å støtte demokrati eller rettigheter. Da staten Sør-Sudan ble etablert i 2011, var gaven fra den norske stat et nasjonalarkiv: https://www.aftenposten.no/verden/i/M7wb5/solheim-viktig-for-norge-at-soer-sudan-lykkes

Bevaring og tilgang til digitalt skapt dokumentasjon er et krevende utviklingsområde hvor internasjonalt samarbeid om standarder og løsninger er rasjonelt ressursmessig, og dessuten gir store gevinster for brukeren. Nettportalene Archives Portal Europe https://www.archivesportaleurope.net/no og Europeana https://www.europeana.eu/en er eksempler på løsninger som er resultater av internasjonalt samarbeid, og som gjør arkivressurser tilgjengelig for brukeren på tvers av nasjonsgrenser. Arkivsektoren i Norge er langt fremme når det gjelder digital bevaring, og vil kunne ha viktige bidrag i internasjonalt samarbeid.

Arkivverket har utstrakt kontakt med det internasjonale og europeiske arkivmiljøet og har deltatt i mange samarbeidsprosjekter innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltning. https://www.arkivverket.no/arkivutvikling/internasjonalt%20samarbeid#!#block-body-6

I 2010 var Arkivverket eksempelvis med på vurderingen av det digitale saksbehandlingssystemet for domstolene i Jemens hovedstad Sana’a. Formålet med oppdraget var å evaluere systemfunksjonalitet og bruksområder, samt å avklare om innføring av systemet har økt tilgjengeligheten til rettssystemet, ført til reduksjon i saksbehandlingstid, bidratt til økt gjennomsiktighet, og dermed reduksjon i graden av korrupsjon i rettssystemet. Arbeidet ble ledet av det britiske Departementet for internasjonal utvikling. Dette viser at internasjonalt samarbeid kan innebære at Norge i samarbeid med andre land kan bidra i utviklingsland på arkivområdet.

Finansiering av internasjonalt samarbeid må ta høyde for arkiv

I lys av disse og andre mulige samarbeidsområder på arkivfeltet, er det viktig at programmer som finansierer internasjonalt samarbeid, som EØS-midlene og Kreativt Europa, også tar høyde for arkiv som aktuelt prosjektområde. Arkivforbundet arbeider internasjonalt, blant annet for å lære og hente impulser som vi kan videreformidle til arkivmiljøet i Norge. Det er også på flere områder innen arkiv og digitalisering slik at vi i Norge ligger i forkant, og ved det har kunnskap vi kan dele. I tillegg søker vi innflytelse internasjonalt. Det å dra på studiebesøk, være fysisk til stede og besøke arkivmiljøer som etableres i andre land, vil være nødvendig for å få en god utveksling av kunnskap.

Deltakelse på konferanser

De større arkivkonferansene i Norge, eksempelvis Arkivmøtet, som arrangeres hvert tredje år i samarbeid mellom Arkivforbundet, Arkivverket og Norsk Arkivråd, har hatt flere internasjonale foredragsholdere – fagpersoner med dyp innsikt i digitalisering av arkiv i bibliotek og museum, audiovisuelle arkiv eller forvaltning av digitalt skapt materiale.  

Personer fra det norske arkivmiljøet har også engasjert seg i internasjonale styrer og råd, noe som er viktig for at vi skal kunne være med på å påvirke internasjonalt.

Arkivforbundet deltar i fora utenfor landegrensene, eksempelvis konferansene til The International Council on Archives (ICA) og The International Association of Sound and Audiovisual Archives (IASA). Dette er også internasjonale organisasjoner der vi er medlem. Her deltar også flere andre norske aktører, som Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Norsk Arkivråd. Vi deltar også på De nordiske arkivmøtene, som arrangeres hvert tredje år, og på konferanser i våre naboland.

For å ha et godt samarbeid med tilsvarende organisasjoner i våre naboland, inviterer vi dem også til våre konferanser, eksempelvis Privatarkivkonferansen, som er en årlig konferanse som arrangeres av Arkivforbundet.

Samarbeid- og kompetansedeling

Arkivdagen er et samarbeid mellom arkiver i hele Norden og omfatter alle typer av arkivinstitusjoner. Hensikten med dagen er å vekke interesse for arkivene som samfunnets minne – både for fortid og framtid. Arkivforbundet og Arkivverket deltar i nettverket for Arkivdagen, der vi i Arkivforbundet har koordineringsrollen i Norge. Alle land i Norden arrangerer Arkivdagen; om lag annen hvert år er det et felles nordisk tema, de andre årene er temaet selvvalgt.

Internasjonalt samarbeid og kompetansedeling er viktig, også i arkivmiljøet utenfor statlig sektor.   Arkivforbundets bidrag har blant annet vært å øremerke vår egen stipendordning til studieturer med arkivfaglig innhold, gjerne til arkivinstitusjoner utenfor Norge. Målet med studieturene er kompetanseheving- og faglig utvikling for Arkivforbundets medlemsorganisasjoner, samt kompetansedeling med resten av arkivsektoren.

Arkivforbundet er også medlem av Den norske Blue Shield-komite (BSN), som er et samarbeidsorgan mellom de fire organisasjonene ICOM, ICOMOS, IFLA og ICA, der Arkivforbundet representerer ICA. BSN er opptatt av at en på det internasjonale plan har tiltak for å forebygge eller forhindre skade på kulturarv i væpnete konflikter, og for å gi støtte der kulturarv har blitt skadet som følge av slike konflikter eller som følge av naturkatastrofer. Man har sett at arkiv kan bli ødelagt, og være bevisste ødeleggelsesmål i en konflikt, og derfor mener man at bevaring av dette av vesentlig betydning i et internasjonalt samarbeid.

Arkivforbundet har levert to skriftlige innspill til henholdsvis Kommunal- og forvaltningskomiteen og til Familie- og kulturkomiteen.

Vårt innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen var å få etablert en søkbar støtteordning på statsbudsjettet for 2021 for utvikling av dokumentasjonsforvaltning og arkiv, for å støtte opp under digitalisering av forvaltningen. For å styrke sammenhengen til andre oppgaver på digitaliseringsområdet, anbefaler vi at ordningen etableres og forvaltes på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Både statlige, fylkeskommunale og kommunale organer må kunne søke på ordningen.

Les vårt innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen her.

Vårt innspill til Familie- og kulturkomiteen er som følgende:

• at det legges føringer om involvering av arkiv- og museumssektorene i arbeid med digitaliseringen av kulturarven som skal gjennomføres av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

• at regjeringen blir bedt om å igangsette arbeidet med en nasjonal arkivstrategi.

• at utviklingsmidlene for arkivsektoren får en økning på 8 millioner kroner i statsbudsjett for 2021.

Les vårt innspill til Familie- og kulturkomiteen her.

Privatarkivkonferansensom skulle bli gjennomført avholdt 30.november – 1. desember 2020 på Thon Hotel Storo er avlyst. Vi vil arrangere en tilsvarende konferanse 8.-9. november 2021.

Styret i Arkivforbundet har 18. juni besluttet å gi stipend til fire av søkerne. Den totale summen vi deler ut er 75.000 kroner, der den totale søkersummen var på 235.530 kroner fordelt på åtte søknader.

I år var søknadene vridd om til å omhandle kun studieturer, noe vi mener var et klokt valg fra vår side, da vi ikke hadde noe ønske om å tilby tilsvarende støtteordning som Arkivverkets utviklingsmidler.

Støtten til stipend for 2020 går til:
1) Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) søkte om studietur til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana og vil motta 27.000 kroner
2) Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA) søkte om studietur til blant annet Kartverket i Hønefoss og vil motta 10.000 kroner.
3) Sør-Troms museum søkte om en studietur til Statsarkivet i Tromsø og vil motta 10.000 kroner.
4) Østfoldmuseene søkte på vegne av dem selv og de fylkeskoordinerende leddene for privatarkiv i Viken og Arbark om en studietur til Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN og de vil motta 28.000 kroner.

Vi ønsker alle som har mottatt støtte en riktig god studietur, og vi ser frem til informasjonsdelingen fra dem.

På grunn av koronapandemien har det blitt besluttet å utsette KAI-konferansen 2020 i Oslo til 2022. Arrangørene Oslo byarkiv og Arkivforbundet har kommet frem til at det ikke var forsvarlig med en så stor konferanse alt nå i september. Målet var å få en konferanse med mange deltakere, og det blir vanskelig med de råd om avstand fra myndighetene.

Derimot blir det KAI-konferanse 2021 i Trondheim den 15.-16. september 2021. Det er Trondheim byarkiv, IKA Trøndelag og Arkivforbundet som er arrangører av dette arrangementet.

Og for dere som gledet dere til KAI-konferanse i Oslo. Fortvil ikke, det planlegges gjennomført medio september 2022.

Privatarkivkonferansen derimot er det foreslått å få gjennomført mellom 30. november til 1. desember. Det vil bli lagt ut program og påmelding i slutten av august.