Telemarkmuseene – kurs i Berlin

Norsk industriarbeidermuseum, Telemark museum og Vest-Telemark museum dro på kurs i Berlin.

Introduksjon av kopiteknikkenes historie og presentasjon av teknikkene cyanotype, ferro gallic print, gel litography, diazotype, neography, xerox copy og laser print. Homburger hadde en samling av eksempler for de ulike kopitypene, slik at vi fysisk kunne studere dem. Etter hver presentasjon av en ny kopimetode var det øvelser med mikroskop. Her så vi etter papirkvalitet, fibre, blekkets farge og klarhet osv. Det er ikke 0lett å se med blotte øyet, derfor ble mikroskopene viktig. Den første kopimetoden var det som på norsk er kjent som blåkopier, ofte kalt cyanotype på engelsk fagspråk. Det lages fortsatt materiell til å produsere blåkopier i dag. Vi la en tegning mot et blåkopiark under lys når vi kom, og i løpet av daget var kopien blitt ferdig fremstilt. Da var det bare å skylle kopien i rent vann og la den tørke.

Gamle tegninger kan inneholde rester av kjemikalier, og man må være oppmerksom på avgasser. Alle kopitypene er følsomme for lys, i ulik grad. Blåkopier har en fascinerende evne til å komme seg etter at de blir utsatt for lys, men det varer ikke evig. Tekniske tegninger kan være svært store i format. Det ble diskutert ulike former for oppbevaring og innpakking. Her anbefaler Homurger at det brukes glassine papir som mellomleggspapir. Det er viktig å være obs på at papiret ikke tåler fukt. Dersom tegningene ikke kan oppbevares i skuff, anbefaler hun en rull med god diameter, helst mer enn 30 cm for at tegningene skal bøyes minst mulig. God lufttilgang er nødvendig. Ved utrulling av for stramt rullet tegning kan det være en fordel med høy luftfuktighet for å lette arbeidet.

Det er omfattende å sette seg inn i alle de ulike trykketeknikkene, kjemien for fremstilling og de ulike variantene en teknikk kan ha. Kursholder er papirkonservator av yrke, og har spesialisert seg i tekniske tegninger. Etter to dager hadde vi fått innblikk i teknikkene som har blitt brukt i historiens løp, og vi mener at de fleste er representert i våre arkiver. Det er svært nyttig å få vite mer om hvordan disse kan bevares best, og for å gjøre det, må vi kunne identifisere dem. De ulike teknikkene kan ha ørsmå variabler, og er ikke alltid lett å skille fra hverandre. Det bør investeres i et godt mikroskop dersom man vil gjøre dette ordentlig.