Foto: Marthe Marie Strand, Eksempel på glassplatenegativ med original konvolutt fra NPGs Bassano-arkiv.
Foto: Marthe Marie Strand, Eksempel på glassplatenegativ med original konvolutt fra NPGs Bassano-arkiv.

Forskningsopphold ved The National Portrait Gallery (NPG), London

Preus museum – 9.–13. september 2024
Deltakere: Maja Holst Svendsen og Marthe Marie Strand

Bakgrunn

Preus museum forvalter et delarkiv etter Bassano Ltd., et londonbasert portrettstudio grunnlagt av Alexander Bassano (1829–1913). Museet har over 600 glassnegativer fra ca. 1910–1920. NPG forvalter ca. 40 000 objekter fra virksomheten (George Eastman House har også materiale). Målet med oppholdet var å styrke internasjonalt samarbeid, få dypere kunnskap om materialet, etablere en katalogiseringsplan og legge grunnlag for tilgjengeliggjøring på tvers av databaser og land.

Oppholdet

  • Vertskap og fagmiljø: Kurator Clare Freestone koordinerte programmet. Arbeidsplass i Heinz Archive & Library; tett dialog med fotografer, arkivarer og konservatorer.
  • Kildemateriale: Sitter books, Day books, album, fotografier, glassnegativer, magasiner fra samtiden, aksesjons- og kjøpsdokumenter – alt valgt med relevans til Preus’ samling.
  • Bevaring og arbeidsflyt: Omvisning i magasiner (separate rom for bøker/tidsskrifter, papirpositiver, glassplater og fryserom for plastnegativer). Innføring i praktisk skanning ved Ines Alves.
  • Faglige møter:
    • Julia Bell (Digital Collections Manager) og Constantia Nicolaides (Assistant Curator, Cross-Collections) om NPGs database Mimsy og digitaliseringsprosjektet (2002–2014).
    • Terence Pepper (tidligere Head of Photographs Collection) delte provenienshistorikk og innsikt i formidlingen av Bassano-arkivet.

Katalogisering – nøkkelpunkter

  • NPGs negativnummer identifiserer sitting og enkelt-eksponeringer (f.eks. 41404-2).
  • Hvert objekt får i tillegg et eget identifikasjonsnummer i Mimsy (vises offentlig).
  • Tidligere negativnummer er registrert, men skjult for publikum – Preus museum anbefaler vurdering av offentliggjøring for å synliggjøre sammenhenger mellom eksponeringer/sittings.
  • Fokusforskjell: NPG prioriterer den avbildede personen (portrett-sjangeren); Preus vektlegger fotografen og fotografiet som fagfelt. Fotografnavn fremgår sjelden i Bassano-materialet (firma-stempel «Copyright Bassano Ltd.» brukes konsekvent).

Faglige funn og videre arbeid

  • Oppholdet bekreftet verdien av institusjonelt samarbeid på tvers av land og samlingsstørrelser.
  • Oppstart av en «fotografjakt» i Bassano Ltd. etter 1913, bl.a. med støtte i Richard Peroni: Bassano – The Making of a Court Photographer.
  • Innsikt som tas med videre:
    • Tydelig katalogiseringsstrategi som gjør det enkelt å forske i både NPGs og Preus’ materiale.
    • Større vekt på kontekstualisering i formidling av Bassano-arkivet.
    • Fortsatt dialog med Clare Freestone, Julia Bell, Constantia Nicolaides og Ines Alves om bl.a. neste versjon av Mimsy, samt løpende samarbeid med Terence Pepper.

Arkiv i utstillingsrommet – inspirasjon fra London

  • V&A South Kensington: Bibliotek og arkiv integrert i utstillingsarealer; arkivalia formidles visuelt med tekster.
  • Tate Britain: Egen arkivutstillingsseksjon; arkiv og bibliotek er synlig og lett tilgjengelig. Eksempel: Keith Piper, Viva Voce (2024) bruker arkivmateriale til å kontekstualisere historiske verk.

Konklusjon:
Forskningsoppholdet har gitt Preus museum et tydeligere rammeverk for bevaring, katalogisering og formidling av Bassano-materialet – og styrket et langsiktig, internasjonalt samarbeid som vil komme både forskere og publikum til gode.