Arkivforbundet, Arkivverket og Norsk Arkivråd fikk tirsdag Kommunikasjonsforeningens åpenhetspris. De tre vinnerne jobber med arkiv og dokumentasjonsforvaltning fra ulike ståsteder. Bakgrunnen for at vi sammen fikk årets åpenhetspris, er høringssvarene vi skrev i forbindelse med regjeringens forslag til endringer i offentlighetsloven. Juryen mener at disse tre høringsuttalelsene var med på å velte forslaget, og de tre mottar prisen på vegne av det sivile fellesskapet, som de mener stilte til “dugnad” for offentlighetsloven.
Beskyttere for åpenhet og innsyn
– Prisen er en takk fra alle oss for den jobben dere gjør hver eneste dag for å tilrettelegge for innsyn og åpenhet og derfor for en åpen og opplyst offentlig samtale, skriver juryen i sin begrunnelse. – Dette markerer et skille for Åpenhetsprisen, sier juryformann og kommunikasjonsdirektør i XXL Jan Christian Thommesen. – I år deles ikke prisen ut til noen som har synliggjort og fremmet åpenhet og innsyn som sådan, men snarere til noen som har vært toneangivende i å sørge for at åpenhet og innsyn ikke forvitrer.
– Forslaget ville ha svekket åpenheten i vårt samfunn
Forslaget til endringer i offentlighetsloven og arkivforskriften skapte mye debatt tidligere i år. Lovforslaget innebar at ikke bare organinterne dokumenter, men også journalopplysninger som gjaldt de organinterne dokumentene, skulle kunne unntas fra offentlig innsyn. Regjeringen fikk mer enn 3400 svar på høringsforslaget, og i september ble det klart at de hadde lyttet til innspillene og ikke ville gjennomføre de foreslåtte endringene.
– Det var oppsiktsvekkende at regjeringen, som i Hurdalsplattformen formulerer et mål om meroffentlighet, faktisk foreslo lovendringer som ville føre til mindre innsyn og åpenhet. Offentlighetsprinsippet legger til grunn at det som hovedregel skal gis innsyn i saksdokumenter og journalføring. Forslaget om at organinterne dokumenter skulle kunne unndras journalføring, ville bety at disse kunne skjules helt for offentligheten og det ville redusere journalen sin funksjon. Dermed ville allmennheten heller ikke ha grunnlag for å be om innsyn, eller kunne etterprøve om det var gjort unntaksbestemmelser for den interne delen av en saksbehandling. Resultatet ville være at mer av saksbehandlingen ble skjult, og det ville slik vi ser det ha svekket åpenheten i vårt samfunn og dermed også demokratiet. Det var vi med på å forhindre, sier styreleder i Arkivforbundet Ole Martin Rønning.
– Motiverer oss til ytterligere engasjement for mer åpenhet
– Vi tolker tildelingen som en anerkjennelse av den innsatsen arkivinstitusjonene gjør for offentlighet og etterrettelighet i forvaltningen. Medlemmenes innsats for offentlighet foregår også på daglig basis. Vi arbeider med tilrettelegging for innsyn med journalføring og arkivering. Mange av oss praktiserer innsynsreglene gjennom å gi tilgang til dokumenter som Kommunikasjonsforeningens medlemmer, presse eller enkeltmennesker ber om. Dette arbeidet foregår som regel i bakgrunnen og er lite synlig. Derfor er det ekstra gledelig å bli løftet fram og bli satt pris på i en slik anledning. Det minner oss om at det vi arbeider med blir verdsatt, og det motiverer oss til å stå på mer, forteller Rønning.
Gir arkivsektoren mer synlighet
– Vi er som sagt veldig glade for at Arkivforbundet som en interesseorganisasjon for arkivinstitusjoner får Åpenhetsprisen for den jobben vi gjør på vegne av våre medlemmer. Det å jobbe for mer åpenhet i samfunnet, at viktig rettighetsdokumentasjon til sårbare grupper blir tatt vare på, og at kulturarven blir tatt vare på, er noe av det som vi brenner for. Tildelingen av Åpenhetsprisen gir oss en større plattform og synlighet utover egen sektor for det vi selvsagt mener er et viktig arbeid. Vi i Arkivforbundet vil fortsette å kjempe for at vi har en åpen forvaltning, at det er åpenhet om de beslutninger som tas, at viktig dokumentasjon for landets innbyggere arkiveres, og at opplysningene blir lagret sikkert og trygt slik at personvernet ivaretas, avslutter Rønning.
