En digitalt dement nasjon
En digitalt dement nasjon

Digitalisering er «hot», arkiv er «not». Digitalt skapte arkiver står i fare for å bli tapt.
Den årlige digitaliseringskonferansen i regi av DIFI feiret i forrige måned sitt 10-årsjubileum med nærmere 1300 deltakere tilstede 6-7. juni, og har på disse årene blitt den viktigste konferansen for digitalisering av offentlig sektor. Det er ingen tvil om at digitaliseringssatsingen både er nødvendig og viktig, og i Jeløya-erklæringen har de tre regjeringspartiene nevnt digitalisering en rekke ganger. Det er ingen tvil om ambisjonene på dette området: Norge skal bli best i verden på digitalisering i 2025, ifølge DIFI-direktør Steffen Sutorius.

Budskapet på digitaliseringsområdet fra alle aktørene er klart: det trengs nasjonale grep for å styrke styringen og øke farten på digitalisering på tvers av sektorer, stat og kommune.

Stikkord som konserntenkning, fellesløsninger, gjenbruk og stordriftsfordeler går igjen i alle sammenhenger, og krever andre samarbeidsmåter i offentlig sektor. Vi hører om digital transformasjon, big data, robotisering, digital kompetanse og mer effektive prosesser. Og under alt dette ligger arkivene.

Arkivene er den viktigste forutsetningen for vellykket digitalisering, og der en rekke arkivmedarbeidere i offentlig sektor ivaretar arkivenes autensitet, integritet og kvalitet. Under årets digitaliseringskonferanse var ordet «arkiv» helt fraværende i nær sagt alle innlegg, uten at enkeltpersoner eller arrangøren selvsagt har noe ansvar for det. Men vi står overfor store utfordringer i arkivsektoren, og som kan påvirke digitaliseringsløpet. Digitalt skapte arkiver står i fare for å gå tapt, og Norge er i ferd med å bli en digitalt dement nasjon. Dette er kjent stoff både for statsråder, regjering og Stortinget. Riksrevisjonen uttalte i 2017 at «arkiveringen i flere statlige departement og virksomheter er mangelfull», og så langt tilbake som i 2010 uttalte samme etat at kommunene hadde «høy risiko for tap av dokumentasjon».

Situasjonen er ikke spesielt mye bedre i dag. Det står dårlig til med andelen arkiver som er digitalisert, noe som betyr at disse dataene ikke er tilgjengelig for bruk i en offentlig digitaliseringsstrategi. Og i 2016 fikk kommunene kritikk for at de i liten grad har digitalisert sine tjenester. Blant annet mangelen på gode og effektive arkivløsninger hindrer effektiv saksbehandling, god datakvalitet og gjenbruk av data, og den digitale modenheten i kommunene er generelt for lav.

Arkivforbundet jobber for å synliggjøre og styre arkivenes rolle i samfunnet. Etter vårt syn er det et paradoks at det ikke er like målrettet offentlig satsning på arkivene som på digitaliseringen. Arkivprosessene er helt avgjørende for at offentlig sektor skal få en vellykket satsning på digitalisering. Saksdokumenter, registerinformasjon, eiendomsinformasjon, skatteinformasjon, skjermdialoger eller e-skjemaer – alt må håndteres arkivmessig før man kan begynne prosessen med å foredle informasjonen inn i et digitaliseringsperspektiv.

Det har skjedd store og nødvendige endringer i arkivsektoren de siste årene, ikke minst for å møte de digitale utfordringene. Arkivverket er omorganisert, revidering av arkivlov og forskrifter er i gang, og det er et arbeid i gang med en arkivutredning. Allikevel må det et betydelig nasjonalt arkivløft til før vi har nådd et tilfredsstillende nivå. I likhet med digitalisering av offentlig sektor er også et godt arkiv et politisk ansvar.

share