Risikoen for at digitalt skapt privatarkivmateriale forsvinner over tid er svært stor på grunn av lagringsmedienes flyktige og forgjengelige karakter. Her er LLPs program for å sikre denne sentrale delen av norsk samfunnsdokumentasjon:
1) Digitalt skapte privatarkiver er identifisert som den typen arkivmateriale det er vanskeligst å innhøste, langtidslagre og formidle. LLP forventer at Kulturdepartementet støtter utviklingen av tiltak som kan bidra til å øke andelen av bevarte digitalt skapte privatarkiver, både i og utenfor Arkivverket.
2) Det foregår mye viktig utviklingsarbeid også utenfor Arkivverket som tar sikte på å håndtere digitalt skapte privatarkiver. LLP arbeider for en økning i frie søkbare midler som kan bidra til å finansiere ytterligere utviklingsarbeid.
3) LLP arbeider for å koordinere utviklingsarbeidet i kommunal og privat sektor knyttet til digitalt skapte privatarkiver og Arkivverkets interne utviklingsarbeid. Det må i fellesskap utvikles hensiktsmessige løsninger som kan bidra til økt bevaring lokalt av digitale privatarkiver.
4) LLP ønsker høstings-, bevarings- og tilgjengeliggjøringsprogrammer med åpen kildekode slik at det er enklere å lage nødvendige tilpasninger. I tillegg bør programmene bygge på internasjonale standarder og ha en viss brukerbase slik at data kan sendes til tilgjengeliggjøringsløsninger på tvers av landegrenser (Europeana og lignende).
5) LLP mener at de fylkeskoordinerende institusjonenes metodiske grunnlag for identifisering av bevaringsverdige privatarkiv må videreutvikles. Arbeidet er allerede godt i gang gjennom utarbeidelsen av fylkesvise bevaringsplaner, men videre utvikling, spesielt når det gjelder digitale arkiv, må til. Aktører som i praksis skal velge ut bestemte digitalt skapte privatarkiv til bevaring må ha godt begrunnede valg å vise til overfor bevilgningsmyndigheter, brukere og samfunnet for øvrig.
Punktene er hentet fra LLPs dokument om behandling av digitalt skapte privatarkiver. Les hele dokumentet her:
