Alle innlegg av Kjetil Landrog

Det går i riktig retning for arkivsektoren

Behovet for økte ressurser i arkivsektoren er svært stort. Det er behov for en langt større satsing på arkiv på enkelte samfunnssektorer som nå er alt for svakt dokumentert og da særlig på manglende digital satsing. Derfor er det bra at trenden om manglende satsing har snudd og at starten på et «arkivløft» er i gang.

Det er av den grunn gledelig at det i regjeringens forslag til statsbudsjett er en økning til arkivsektoren. Arkivforbundet har over tid understreket at Arkivverket er motoren i arkiv-Norge og har hatt behov for økte ressurser.

Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Arkivverket med 15 millioner kroner slik at mer arkivmateriale blir tilgjengelig. Arkivverket vil med denne bevilgningen kunne forsterke arbeidet med å ta vare på digitalt skapte arkiv. I tillegg gir økningen mer magasinkapasitet for papirbaserte arkiv og mer digitalisering av papirbaserte arkiv. I september før valget la også kulturministeren inn en økning til støtteordningen for privatarkiver. – Dette viser at arkivsektoren har fått et nødvendig og etterlengtet løft, sier generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog.

Det har også nylig blitt opprettet et arkivlovutvalg som har en tidsramme til mars 2019. I dette utvalgsarbeidet skal det også gjennomføres en innhenting av oppgaver og utfordringer for hele arkiv-Norge, som er et svar til vedtaket i stortinget i juni i år om en arkivutredning. – Det skjer mye på arkivfronten for tiden, så året 2018 blir et viktig år for de av oss som jobber med å styrke satsingen på arkiver, avslutter Landrog.

– Arkivene er vår felles hukommelse og viktige kilder til kunnskap og opplevelser. Vi må ta vare på denne viktige delen av vår kulturarv, slik at den blir tilgjengelig også for framtidige generasjoner. Vi ønsker å styrke bevilgningen til Arkivverket for å øke innsatsen for å sikre disse arkivene for samtiden og ettertiden, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.

10 millioner skal brukes til sikring og bevaring av digitalt skapte dokumenter og arkiv. Dette har vært den største utfordringen på arkivområdet i flere år.

Bevilgningen økes med ytterligere 5 millioner kroner, slik at Nasjonalbibliotekets anlegg i Mo i Rana kan tas i bruk som depot for papirbaserte arkiv. Dette frigjør magasinplass for Arkivverket i Hamar og Oslo. En del av arkivene som flyttes vil også kunne digitaliseres i Nasjonalbibliotekets anlegg. Arkivene blir dermed tilgjengelige for hele landet.

Rapport fra SLA-konferansen i Danmark

Leder av SLA Jørgen Thomsen under SLA sin konferanse i Middelfart 8. oktober 2017.

Arkivforbundet har denne helgen vært representert med Generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog, på vår søsterorganisasjon Sammenslutning av Lokalarkiver (SLA) sin årsmøtekonferanse i Middelfart i Danmark. Konferansen hadde tema «Historien omkring oss» og fokuset var i år på ikke bare arkivenes hyller, men også kulturhistoriske spor i byen og i landskapet. Fokuset denne gangen var historiefortellingene som ofte rommer lokal historie og Danmarks historie.

Bevaring av kulturmiljøene har vært på dagsorden i mange år, og arbeidet fortsetter – i mange tilfeller med arkivene som medspiller. Det gjelder både i kartleggingen av historiske verdier som i formidlingen av dens historie.

På lørdagen overvar også Arkivforbundet SLAs årsmøtet med over 100 fremmøtte deltakere, samt fikk komme med en hilsen til vår søsterorganisasjon. På middagen, grunnet besøk fra Norge, hadde de innlemmet den norske Archiv-vise av Henrik Wergeland i allsangheftet. Sangen ble sunget i sin helhet (7 vers).  Dette er en tradisjon SLA begynte med etter at Arkivforbundet ved tidligere år sendte Petter Høiaas, som også var han som opplyste om denne norske arkiv-visen laget av Norges første Riksarkivar.

Landrog fikk også gitt en hilsen, og danskene var særlig opptatt av den organisatoriske endringen som Arkivforbundet hadde gjennomført for å være tettere på beslutningstakere samt opprettelsen av arkivlovutvalget og hva de vil jobbe med.

Arkiv-visen til Henrik Wergeland ble sunget i sin helhet under årsmøtemiddagen til SLA.
De fleste som deltok under programmene deltok også under SLA sitt årsmøte. Arkivforbundet holdt en gjestehilsen der vi fortalte om blant annet arkivlovutvalget og hvordan vi hadde valgt å organisere driften av vår organisasjon. 

 

Arkivforbundet er i ferd med å utarbeide en handlingsplan for lyd- og audiovisuelle arkiv

Rad 1: Marit Stranden og Mads Langnes, Rad 2: Solveig Helene Lindbach Jensen, Cecilie Lintoft og Kjetil Landrog, Rad 3: Runar Jordåen, Petter Høiaas, Tom Oddby og Yngve Schulstad Kristensen.

På styremøte til Arkivforbundet forrige måned ble det bestemt at styremedlemmene Marit Stranden og Solveig Lindbach Jensen skal utarbeide en handlingsplan for lyd- og audiovisuelle arkiv.

Her vil det blant annet tas opp hvordan en kan kartlegge slike arkiver, utstyr og kompetanse til å håndtere materiale og bevaring av lyd- og audiovisuelle arkiver. Det vil også i planen være fokus på formidling.

Generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog, deltok for noen uker siden to dager på den ukes lange konferansen for lyd og audiovisuelle arkiver: «The International Association of Sound and Audiovisual Archives (IASA)» i Berlin.

Lyd- og audiovisuelle arkiver er også et tema som Arkivforbundet tar opp når vi møter politikere og embetsverk da en fremover må få beslutningstakere til å forstå at også denne delen er viktig å bevare for å få en ivaretakelse av vår felles hukommelse.

Her har styret i Arkivforbundet vedtatt at de skal utarbeide en handlingsplan for lyd- og audiovisuelle arkiver. Fra venstre: Kjetil Landrog, Yngve Schulstad Kristensen, Mads Langnes, Solveig Helene Lindbach Jensen, Runar Jordåen, Marit Stranden, Cecilie Lintoft, Petter Høiaas og Tom Oddby.

 

Økning til støtteordning for privatarkiver

Kulturminister Linda Hofstad Helleland la frem en økning av spillemidlene til arkivfeltet med fire millioner kroner til 10 millioner herunder 6 millioner til privatarkivene.

Regjeringen ved Kulturdepartementet tar i bruk spillemidler fra 2016 og gir 10 millioner kroner til arkivfeltet, noe som innebærer en økning på fire millioner siden i fjor. Av dem skal 6 millioner øremerkes nettopp privatarkivene.

Arkivverket skal lyse ut midlene. Alle institusjoner  som tar vare på og bevarer privatarkiv kan søke om tilskudd deriblant museum. Pengene skal brukes til å sikre privatarkiv fra viktige samfunnssektorer og regioner. Pengene skal gå til bevaring, formidling og digitalisering av prioriterte privatarkiv.

– Privatarkivene er en viktig del av kulturarven vår, sier kulturminister, Linda Hofstad Helleland, i en pressemelding. Hun legger til at for å gi et helhetlig bilde av samfunnet, kulturen og vår historie, må vi bevare flere privatarkiv. Hun sier også at det har blitt tatt vare på for få privatarkiver og at enkelte samfunnssektorer er svakt dokumentert.

– Dette er svært gledelig sier styreleder i Arkivforbundet, Tom Oddby, som forteller at dette er en sak Arkivforbundet har jobbet lenge med og at samarbeidet i arkivsektoren nå har gitt resultater.

Generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog, er positiv til at kulturminister Linda Hofstad Helleland i Dagsavisen innrømmer det kollektive ansvaret norske politikere har hatt for å nedprioritere privatarkivene, og at hun nå kom med en økning som lenge har vært etterspurt av Arkivforbundet sine medlemmer.

I går var kulturministeren hos en av Arkivforbundet sine medlemmer HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) sammen med Riksarkivar, Inga Bolstad,  der de slapp nyheten om økningen i støtteordningen.

Les hele saken her.  

Her kan dere søke om støtte med frist 18. oktober 2017.

De egentlige norske verdiene

 

Styreleder i Arkivforbundet Tom Oddby oppfordrer kulturministeren til å ta vare på de verdiene som arkivene representerer og da særlig et krafttiltak for å ta vare på digitalt skapte arkiver. Foto: Adobe Stock 

Styreleder i Arkivforbundet, Tom Oddby (stod på trykk i Dagsavisen 8. august 2017)

Til tross for at en rekke arkivpolitiske saker har vært gjenstand for debatt både i media og på Stortinget ser jeg fortsatt ingen tegn til at kulturministeren verken tar arkivpolitikk på alvor eller ønsker å gjøre noe med de utfordringene som har kommet frem. Er det fordi hun er opptatt av å finne ut av hvilke norske verdier som er truet, enn å sørge for skikkelig bevaring av de verdiene som arkivene og kulturarven representerer?

Mangelen på en klar og tydelig offentlig arkivpolitikk har ført til at arkivsektoren er på etterskudd med å løse viktige oppgaver av stor viktighet. Bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver er en viktig forutsetning for et effektivt og moderne demokrati, og innsyn i arkivene sikrer oss som innbyggere rettigheter til egen dokumentasjon.

Digitalt skapte arkiver står i fare for å gå tapt. Dette er kjent stoff, både for kulturministeren, departementet, regjeringen og Stortinget. Manglende satsning på digitalt skapte arkiver får også konsekvenser for arkiv som en viktig felleskomponent i digitaliseringen av offentlig sektor, samt utvikling av brukervennlige selvbetjeningsløsninger.

Arkivsektoren har tradisjonelt hatt små ressurser å forholde seg til. Men nå er utfordringene større enn noen gang – særlig hva gjelder digitalisering av offentlig sektor. Norge trenger derfor et skikkelig ”arkivløft”, det er behov for en nasjonal strategi for arkivutvikling – en tydelig arkivpolitikk, og vi trenger en bredt anlagt arkivutredning som blant annet fokuserer på de regionale utfordringene og digitaliseringen.

En slik utredning ble – heldigvis – vedtatt av et flertall på Stortinget før sommeren, men der kulturministeren argumenterte mot en utredning. Det er bekymringsfullt at kulturministeren ikke ser nødvendigheten av noe som hele arkivsektoren har bedt om i lang tid. Og jeg minner om at både Høyre og Fremskrittspartiets medlemmer i familie- og kulturkomiteen i 2013 – deriblant Helleland, uttalte at den daværende Arkivmeldingen «i for liten grad gir ansats til nødvendig politikkutvikling.»

«Arkivløftet» må blant annet må inneholde en styrking av prosjekt- og utviklingsmidler og bedret finansiering av arbeidet med arkiver fra privat samfunnssektor. Uten arkiver fra privat sektor – bedriftsarkiver, organisasjonsarkiver og personarkiver – er kildene til vår felles historie og kulturarv ufullstendig, og samfunnets kulturelle grunnmur blir dermed dårligere fundamentert.

Norge trenger en tydelig arkivpolitikk, og som omfatter både digitale utfordringer og ansvar for bevaring av vår felles kulturarv. Hvis vi ikke får en tydeliggjøring av arkiv som politikkområde vil vi på sikt få en dement stat, fordi mangel på satsning og prioritering vil lage hull i samfunnets kollektive hukommelse. Kulturministeren må nå ta arkivpolitikk på alvor, og bygge opp samfunnets arkivfunksjoner fremfor å bygge dem ned.

Vi er i ferd med å bli en digital dement nasjon

Generalsekretær i Arkivforbundet skriver at det i mange år har vært slått fast at det er stor fare for at digitalt skapte verdier kan gå tapt. På tross av det har ressursene uteblitt. Foto: Adobe Stock

Generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog (stod på trykk i Aftenposten 6. august 2017)

Både i offentlig og privat sektor har arkiver i mange år kun vært skapt i digital form. Til tross for dette har satsningen på bevaring av digitalt skapte arkiver vært minimal. I en rekke offentlige utredninger og dokumenter er det gjennom mange år slått fast at det er stor fare for at digitalt skapte arkiver kan gå tapt. Bevaring av papirarkiver har vært gjort med suksess i mange hundre år. Bevaring av digitalt skapte arkiver er historien om en varslet katastrofe.

Hvordan skal historien til bedrifter, idrettslag og viktige enkeltpersoner tas vare på når informasjonen kun er lagret digitalt? Eller hva med dokumentasjon av de politiske partienes historie i den digitale tidsalderen, der arkivene består av e-poster og elektroniske dokumenter lagret i skya eller på et fysisk lagringsmedium?

Tidligere visepresident i Google, Vint Cerf, mener at vi er på vei inn i en ny mørketid, fordi vi har byttet ut papirene med digitale arkiver. TV-suksessen «Hvem tror du at du er», der kjendiser sporer opp sine forfedre, baserer seg utelukkende på papirarkiver. Med dagens manglende satsning på bevaring av digitalt skapte arkiver vil våre tippoldebarn ikke finne oss.

I juni vedtok et flertall på Stortinget at det skal lages en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner, med «særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill og håndtering av digitale utfordringer». Det er viktig at både kommunal og privat sektor er med da store deler av samfunnets arkiv bevares i arkivinstitusjoner utenfor statlig sektor, og særlig gjelder dette arkiver skapt av private aktører.

Den nasjonale strategien for arkiver skapt av private aktører slår fast at slike arkiver er klart underrepresentert. Innen privat sektor og for organisasjoner, er risikoen for at deres digitalt skapte arkiver forsvinner, svært stor. Lagringsmediene har begrenset levetid, og en god nasjonal standard for å bevare for eksempel lyd- og audiovisuelle arkiver må utarbeides.

Denne våren leverte jeg inn en masteroppgave i digital kommunikasjonsledelse på BI, der jeg undersøkte hvilket forhold organisasjoner har til digitalt skapte arkiver. Resultatet var nedslående: kun 9 prosent svarte at de tok vare på digital kommunikasjon, og 70 prosent overførte ikke digitalt materiale fra gamle lagringsmedier. SMS´er ble slettet. Det er synd, fordi det er her gullet for fremtidige historikere vil ligge.

Til tross for langvarig og omfattende bekymring hos myndighetene, har ressursene til bevaring av vår digitale historie uteblitt. Vi er i ferd med å bli en digital dement nasjon. Den kommende arkivutredningen gir oss en mulighet for å sette de digitale utfordringene på dagsorden, samt iverksette tiltak for å stoppe den digitale demensutviklingen. Vi trenger større bevissthet i privat sektor til å bevare egen digital dokumentasjon, og arkivsektoren trenger økte ressurser.

Arkivforbundet får positiv omtale av SLA

Arkivforbundet er opptatt av et godt internasjonalt samarbeid og særlig gjelder dette rettet mot våre venner i Danmark og Sverige. Dette er derfor også omtalt i Arkivforbundets sin handlingsplan under fellesskap og nettverk at Arkivforbundet skal vedlikeholde kontakten med skandinaviske arkivorganisasjoner.

På privatarkivkonferansen som Arkivforbundet arrangerte i april var det derfor ekstra hyggelig at formannen i SLA (Sammenslutningen af lokalarkiver) ved Jørgen Thomsen kunne komme og delta. Han har skrevet en omtale av programmet og tatt for seg den endringen Arkivforbundet har vært igjennom for å kunne være mer tett på politikken. Noe Thomsen også skriver om er hvordan en i Danmark kan jobbe fremover og ta lærdom fra land som Norge og Sverige. Du kan lese artikkelen her. 

Noe Jørgen Thomsen i SLA tar opp er de felles utfordringene i Skandinavia rundt digitalt skapte privatarkiver. Dette var også en av grunnene til at generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog deltok på Arkivveckan 16-18 maj 2017 i Visby, Sverige der dette tema var en sentral del av programmet og planlegger å delta på FAI (Föreningen för arkiv och informationsförvaltning) sin høstkonferanse i Stockholm 24.-25. oktober. Under arkivuken var Landrog til stede på både FAI og FALK (Föreningen för Arkivverksamma i landsting och kommun) sine årsmøter.

Stortinget vil få igang tiltak for at at digitalt skapte arkiver ikke skal gå tapt

Stortinget – adobe stock

Stortinget vedtok alt i 2009 at det skal legges til rette for at det skal være tilgang til kulturarv for flest mulig. Riksrevisjonen har avdekket at en stor del av kulturarven ikke har blitt digitalisert.

Men det kontrollkomiteen var aller tydeligst på var bekymringen fra Riksrevisjonen på at det er en risiko for at digitalt skapte arkiv kan gå tapt som følge av at de ikke konverteres til lesbare format. Komiteen viser til at det i digitalt skapte arkiv  er scenario som vil kunne få store konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker. Komiteen viser til at om de forsvinner fra de digitalt skapte arkivene, er det intet annet sted de finnes.  Komiteen ber derfor om at det settes igang tiltak som forhindrer at digitalt skapte arkiver går tapt.

Kulturminister Linda C. Hofstad Helleland fortalte stortinget at digitalisering er et viktig virkemiddel for å gjøre kulturarven vår tilgjengelig for flest mulig. Hun fortalte videre at Arkivverket har satt igang endringer som gjør dem bedre istand til å prioritere de store utfordringene som særlig knytter seg til manglende bevaring av digitalt skapte dokumenter.

Arkivforbundet har over lengre tid vært engasjert i nødvendigheten av en betydelig økt satsing på bevaring av digitalt skapte arkiver. Særlig har det vært et fokus på privatarkiver der situasjonen er svært prekær, og som ikke har blitt omtalt i debatten nå på stortinget. Arkivforbundet mener derfor tiden er inne for et skikkelig arkivløft og da også for et løft for bevaring av digitalt skapte privatarkiver. Sannsynligheten for at digitalt skapt materiale fra privatarkiver forsvinner eller blir slettet over tid, er store. Vi trenger derfor ressurser til å utvikle gode løsninger for denne type arkiver. For at Arkivverket skal klare å få til en nødvendig økt satsing på digitalisering må det slik Arkivforbundet ser det også tilføres økte midler.

Her kan du lese mer fra møte på stortinget og underliggende dokumenter: Lenke her. 

Presentasjonene fra privatarkivkonferansen

For litt over to uker siden avholdt Arkivforbundet sammen med Arkivverket, Norges Museumsforbund og Oslo byarkiv Privatarkivkonferansen 2017 – med rekordmange 115 deltakere.

Det var mange gode innledninger og vi har valgt å legge dem ut slik at de av dere som ikke var der kan få et innblikk og for at de som var der kan få en oppfriskning.

Gudmund Valderhaug (HiOA): SoMo – de nye privatarkivene? Faglige prioriteringer og etiske utfordringer ved dokumentasjon av nye sosiale bevegelser på sosiale medier. Presentasjon

Aasta Karlsen og Ketil Jensen (Arkiv i Nordland): Kompetanseheving og utvikling gjennom bevaringsplanen. Presentasjon

Per Ormesstøyl (Vest-Telemark museum): Bevaringsplan og Wikipedia. Presentasjon

Ole Martin Rønning (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek): Hvor kommer pengene fra? Finansieringsmodeller. Presentasjon

Arnt Ola Fidjestøl (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane): Næringslivsdokumentasjon – problemer, muligheter og løsninger. Presentasjon

Katja Nicolaysen (Museene i Akershus): Finansiering av privatarkiv-arbeidet i museene. Presentasjon

Sissel Guttormsen (Rockheim). Lyd som kulturarv. Presentasjon

Solveig Lindbach Jensen og Ketil Jensen (Arkiv i Nordland): Hønsehuset lydstudio. Presentasjon

Sturla Binder (Hordaland fylkesarkiv): Vossa jazz arkivert. Presentasjon

Grete Gunn Bergstrøm (Samisk arkiv): Samenes kulturarv. Presentasjon

Ann Tove Manshaus (Vestfoldarkivet) og Joachim Fugleberg (Riksarkivet): Lydarkiv via LoCloud. Presentasjon

Richard Gjems (Nasjonalbiblioteket): Nasjonalbibliotekets strategi for bevaring av lydarkiv. Presentasjon

Ingebjørg Eidhammer (Norsk Teknisk Museum): Text og Ting. Presentasjon

Unn Hovdhaugen/Johanne Bergkvist (Oslo byarkiv): Fattigdomshistorie på byvandring. Presentasjon

Maja Musum (Randsfjordmuseene): Mellom bonderomantikk og rasistsjakk. Presentasjon

Landsmøte og privatarkivkonferansen er over

4.-5. april avholdt Arkivforbundet en privatarkivkonferanse i Oslo med rekordmange 115 deltakere. Noen av de som deltok på konferansen var riksarkivar Inga Bolstad, statssekretær Bård Folke Fredriksen og forfatter Tor Bomann-Larsen.

Temaene på privatarkivkonferansen var samarbeid, finanisering, lyd i arkiv og formidlingsperspektiver. Det ble dannet nettverk under konferansen og deltakerne var klare på er klare på å bidra til å få til en økt satsing på privatarkiver fremover.

Det ble også avholdt årsmøte i Arkivforbundet i løpet av konferansen. Styreleder i Arkivforbundet Tom Oddby ble gjenvalgt for to nye år.

Det nye styret består nå av: Tom Oddby som leder.
Petter Høiaas, Anne Overland, Mads Langnes, Runar Jordåen, Solveig Helene Lindbach Jensen, Cecilie Lintoft og Yngve S. Kristensen. Vara til styret er Tone Stakvik, Marit Stranden og Kjetil Djuve.

Ole Martin Rønning, Karin Gjelsten og Elin Østevik gikk ut av styret og ble takket for deres innsats for forbundet.

Les landsmøteprotokollen her.

Her kan du se bildene fra konferansen (Arkivforbundets facebook-side): Se her.