27-29. november 2017 deltok generalsekretær Kjetil Landrog og styreleder Tom Oddby på ICA sin årlige konferanse, som denne gangen ble avholdt i Mexicos hovedstad Mexico City. Her følger deres reisebrev fra turen og konferansen.
På Arkivforbundets landsmøte i april 2017 ble det, som en del av handlingsplanen, vedtatt av vår organisasjon skulle delta på den kommende ICA-konferansen. Deltakelse på internasjonale konferanser er både viktig og interessant, spesielt den muligheten man har for å kunne knytte kontakt og utveksle erfaringer på tvers av landegrenser, kulturer og faglig tilhørighet. Det var derfor to spente nordmenn som i slutten av november satte seg på flyet til en av verdens største byer (25 millioner innbyggere). Som nyansatt generalsekretær hadde Kjetil ingen kjennskap til, eller erfaring med, internasjonale arkivkonferanser i regi av ICA, mens Tom hadde gleden av å delta på Island i 2015.
Årets ICA-konferanse var den første som noensinne er arrangert i Latin-Amerika, og det var derfor en stolt president i den latin-amerikanske arkivorganisasjonen, Mercedes de Vega, som ønsket velkommen mandag 27. november kl. 10.00. I parentes bemerket ble hun etterfulgt av en rekke meksikanske representanter med stor taletrang, noe som gjorde at åpningsseremonien ble både langtekkelig og kjedelig, og tidsskjemaet sprakk ettertrykkelig allerede i løpet av den første timen på konferansen. Alle åpningstalene var dessuten på spansk, og med dårlig teknisk utstyr var det vanskelig å følge simultanoversettingen til engelsk. Vi hadde kanskje ventet et innslag fra Mexicos rike kulturarv, men åpningsseremonien inneholdt kun taler.
Konferansens tema var «Archives, Citizenship and Interculturalism”, belyst gjennom en håndfull keynote speakers, intet mindre enn 13 parallellsesjoner og en rekke workshops. Mer enn 200 foredragsholdere fra hele verden var i aksjon i løpet av tre dager, men med en overvekt av spansktalende arkivarer. Vi merket oss at det var svært få foredragsholdere fra Skandinavia, men de få som var på programmet leverte meget gode innlegg.
Stein Magne Os, prosjektleder i DIFI, snakket om OEP (offentlig elektronisk postjournal), mens Vilde Ronge fra Norsk Arkivråd/Justis- og politidepartementet ledet en workshop om «heistaler», det vil si hvordan man i løpet av noen få setninger kan få frem hva man en jobber med og hva man vil jobbe for. På workshopen deltok flere fra Norge, deriblant riksarkivar Inga Bolstad, og Marianne Høiklev Tengs, daværende leder i Norsk Arkivråd, var en av innlederne. Vilde og hennes folk i SPA – Section of Profesional Associations – hadde gjort et godt forarbeid, og sammen med engasjerte og uhøytidelige deltakere fra en rekke land ble dette en vellykket workshop der alle fikk prøvd seg i å lage «heis-taler».
Det er også verdt å nevne at byarkivar i Aarhus, Søren Bitsch Christensen, holdt et godt innlegg i en sesjon som omhandlet kommunale arkiver. Hans innlegg handlet om hvordan man i Aarhus – europeisk kulturhovedstad i 2017 – har brukt digitaliserte kilder for å formidle arkiver og byhistorie til nye brukergrupper. Som nest-formann i vår danske søsterorganisasjon ODA (Organisasjonen av danske arkiver) har Søren tidligere gjestet Norge som Arkivforbundets gjest.
Det største navnet for vår del var nok Vincent Cerf, tidligere visepresident i Google og en av hovedarkitektene bak internett. Han snakket om hvordan vi skal få til langtidsbevaring av digital informasjon, som vel er hovedbudskapet i flere av hans foredrag. Cerf har jo også lansert uttrykket «digital mørketid», og mener at store deler av digitalt skapt materiale alt har gått tapt, og at man må gjøre en betydelig satsning for å bevare digitalt skapt arkivmateriale.
Ellers vil vi trekke frem et interessant prosjekt som byarkivaren i Rotterdam presenterte, om bevaring av lydarkiv fra Kapp Verde-øyene. Overraskende for oss nordmenn var det at Rotterdam har verdens nest største populasjon av innvandrere fra Kapp Verde-øyene, og en unik kulturskatt i form av musikk- og lydarkiv fra disse øyene. Byarkivar Jantje Steenhuis ga en interessant innledning til prosjektet, før vi fikk se en dokumentarfilm fra både Rotterdam og Kapp Verde-øyene. En meget interessant dokumentar, som dessverre ble skjemmet av tekniske problemer slik at vi ikke fikk sett slutten. Et annet spennende foredrag var om hvordan man på Filippinene ville jobbe for å sikre arkiver i omgivelser som omfatter både ekstremvær og naturkatastrofer.
Det faglige programmet var, så vidt vi kan bedømme, OK. Noe var bra, noe var mindre interessant og til dels dårlig. Det som etter vår mening trakk ned inntrykket av konferansen var logistikk, struktur og til dels service – eller mangel på service. Tid var noe konferansearrangørens hadde et avslappet forhold til, noe som var meget uvant for oss. Begrepet «mexican time» begynte tidlig å feste seg hos.
Ved utlån av head-set til simultantolkning ble vi bedt om å levere inn pass eller bankkort med bilde som sikkerhet. Ubegripelig, synes nå både vi og en rekke konferansedeltakere vi snakket med. Flere nektet å levere fra seg pass, forståelig nok. Hvem har interesse av å stjele et headset som brukes til tolking? En god del av informasjonspersonalet snakket kun spansk, hvilket gjorde at våre spørsmål på engelsk ikke ble besvart. Legg til toaletter som fullstendig manglet papir, sesjoner som kun var tilgjengelig på spansk uten simultantolkning, matservering som tok opptil 45 minutter, tekniske problemer med lys og AV-utstyr, så er vårt inntrykk at dette total sett var en konferanse til terningkast 3. Og da har vi vært positive.
En av de mer positive opplevelsene var en mottakelse i det mexicanske nasjonalarkivet, der Mexicos nasjonalarkivar var vertskap. Her hilste vi også på ICA sin nye generalsekretær Anthea Seles, som begynte i stillingen på nyåret. Nasjonalarkivet er i Mexico bedre kjent som Palacio de Lecumberri, og ble bygd som et fengsel mellom 1885 og 1900. Fengselsfunksjonen ble nedlagt i 1976, og fire år senere flyttet nasjonalarkivet inn. En imponerende bygning, og der f.eks. noen fengselsceller var bygd om til toaletter.
Men konferanse betyr ikke bare faglig og sosialt påfyll. Det er også viktig å gjøre seg litt kjent med landet og byen man er i, og Mexico City har usedvanlig mye spennende å by på, bare man følger noen enkle forhåndsregler. Som f.eks. ikke å praie taxi på gata, men bruke hotellets faste taxisjåfører (som vi gjorde) eller Uber. Samt å passe meget godt på verdisaker når man tar tunnelbanen. Mange av konferansedeltakerne benyttet anledningen til å besøke Frida Kahlo-museet samt den meget imponerende ruinbyen Teotihuacán, som er på UNESCO´s verdensarvliste. Byen ligger en times kjøretur utenfor Mexico City, og ble grunnlagt 300 f.Kr. I tiden før spanjolene erobret Mexico var denne byen den største i hele Amerika, og man anslår at opp mot 200.000 mennesker bodde der i storhetstiden frem mot ca. år 500. Den berømte «Solpyramiden» er verdens 3. største pyramide, bygget 150 f.Kr, og med en grunnflate på 222×222 meter og høyde på 70 meter er dette et svært imponerende byggverk.
ICA-konferansen for inneværende år skal avholdes i Kamerun, deretter i Edinburgh i 2019 og så Abu Dhabi i 2010. Selv om konferansen i Mexico ikke svarte helt til forventningene, så er det nyttig å se, oppleve og møte andre arkivarer, og ikke minst utveksle erfaringer og knytte nye kontakter. Vi takker for muligheten til å delta i Mexico City og da vi reiste tilbake til Norge var det både med nye idéer, bekjentskaper og erfaringer i bagasjen.
