De egentlige norske verdiene

 

Styreleder i Arkivforbundet Tom Oddby oppfordrer kulturministeren til å ta vare på de verdiene som arkivene representerer og da særlig et krafttiltak for å ta vare på digitalt skapte arkiver. Foto: Adobe Stock 

Styreleder i Arkivforbundet, Tom Oddby (stod på trykk i Dagsavisen 8. august 2017)

Til tross for at en rekke arkivpolitiske saker har vært gjenstand for debatt både i media og på Stortinget ser jeg fortsatt ingen tegn til at kulturministeren verken tar arkivpolitikk på alvor eller ønsker å gjøre noe med de utfordringene som har kommet frem. Er det fordi hun er opptatt av å finne ut av hvilke norske verdier som er truet, enn å sørge for skikkelig bevaring av de verdiene som arkivene og kulturarven representerer?

Mangelen på en klar og tydelig offentlig arkivpolitikk har ført til at arkivsektoren er på etterskudd med å løse viktige oppgaver av stor viktighet. Bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver er en viktig forutsetning for et effektivt og moderne demokrati, og innsyn i arkivene sikrer oss som innbyggere rettigheter til egen dokumentasjon.

Digitalt skapte arkiver står i fare for å gå tapt. Dette er kjent stoff, både for kulturministeren, departementet, regjeringen og Stortinget. Manglende satsning på digitalt skapte arkiver får også konsekvenser for arkiv som en viktig felleskomponent i digitaliseringen av offentlig sektor, samt utvikling av brukervennlige selvbetjeningsløsninger.

Arkivsektoren har tradisjonelt hatt små ressurser å forholde seg til. Men nå er utfordringene større enn noen gang – særlig hva gjelder digitalisering av offentlig sektor. Norge trenger derfor et skikkelig ”arkivløft”, det er behov for en nasjonal strategi for arkivutvikling – en tydelig arkivpolitikk, og vi trenger en bredt anlagt arkivutredning som blant annet fokuserer på de regionale utfordringene og digitaliseringen.

En slik utredning ble – heldigvis – vedtatt av et flertall på Stortinget før sommeren, men der kulturministeren argumenterte mot en utredning. Det er bekymringsfullt at kulturministeren ikke ser nødvendigheten av noe som hele arkivsektoren har bedt om i lang tid. Og jeg minner om at både Høyre og Fremskrittspartiets medlemmer i familie- og kulturkomiteen i 2013 – deriblant Helleland, uttalte at den daværende Arkivmeldingen «i for liten grad gir ansats til nødvendig politikkutvikling.»

«Arkivløftet» må blant annet må inneholde en styrking av prosjekt- og utviklingsmidler og bedret finansiering av arbeidet med arkiver fra privat samfunnssektor. Uten arkiver fra privat sektor – bedriftsarkiver, organisasjonsarkiver og personarkiver – er kildene til vår felles historie og kulturarv ufullstendig, og samfunnets kulturelle grunnmur blir dermed dårligere fundamentert.

Norge trenger en tydelig arkivpolitikk, og som omfatter både digitale utfordringer og ansvar for bevaring av vår felles kulturarv. Hvis vi ikke får en tydeliggjøring av arkiv som politikkområde vil vi på sikt få en dement stat, fordi mangel på satsning og prioritering vil lage hull i samfunnets kollektive hukommelse. Kulturministeren må nå ta arkivpolitikk på alvor, og bygge opp samfunnets arkivfunksjoner fremfor å bygge dem ned.

Vi er i ferd med å bli en digital dement nasjon

Generalsekretær i Arkivforbundet skriver at det i mange år har vært slått fast at det er stor fare for at digitalt skapte verdier kan gå tapt. På tross av det har ressursene uteblitt. Foto: Adobe Stock

Generalsekretær i Arkivforbundet, Kjetil Landrog (stod på trykk i Aftenposten 6. august 2017)

Både i offentlig og privat sektor har arkiver i mange år kun vært skapt i digital form. Til tross for dette har satsningen på bevaring av digitalt skapte arkiver vært minimal. I en rekke offentlige utredninger og dokumenter er det gjennom mange år slått fast at det er stor fare for at digitalt skapte arkiver kan gå tapt. Bevaring av papirarkiver har vært gjort med suksess i mange hundre år. Bevaring av digitalt skapte arkiver er historien om en varslet katastrofe.

Hvordan skal historien til bedrifter, idrettslag og viktige enkeltpersoner tas vare på når informasjonen kun er lagret digitalt? Eller hva med dokumentasjon av de politiske partienes historie i den digitale tidsalderen, der arkivene består av e-poster og elektroniske dokumenter lagret i skya eller på et fysisk lagringsmedium?

Tidligere visepresident i Google, Vint Cerf, mener at vi er på vei inn i en ny mørketid, fordi vi har byttet ut papirene med digitale arkiver. TV-suksessen «Hvem tror du at du er», der kjendiser sporer opp sine forfedre, baserer seg utelukkende på papirarkiver. Med dagens manglende satsning på bevaring av digitalt skapte arkiver vil våre tippoldebarn ikke finne oss.

I juni vedtok et flertall på Stortinget at det skal lages en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner, med «særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill og håndtering av digitale utfordringer». Det er viktig at både kommunal og privat sektor er med da store deler av samfunnets arkiv bevares i arkivinstitusjoner utenfor statlig sektor, og særlig gjelder dette arkiver skapt av private aktører.

Den nasjonale strategien for arkiver skapt av private aktører slår fast at slike arkiver er klart underrepresentert. Innen privat sektor og for organisasjoner, er risikoen for at deres digitalt skapte arkiver forsvinner, svært stor. Lagringsmediene har begrenset levetid, og en god nasjonal standard for å bevare for eksempel lyd- og audiovisuelle arkiver må utarbeides.

Denne våren leverte jeg inn en masteroppgave i digital kommunikasjonsledelse på BI, der jeg undersøkte hvilket forhold organisasjoner har til digitalt skapte arkiver. Resultatet var nedslående: kun 9 prosent svarte at de tok vare på digital kommunikasjon, og 70 prosent overførte ikke digitalt materiale fra gamle lagringsmedier. SMS´er ble slettet. Det er synd, fordi det er her gullet for fremtidige historikere vil ligge.

Til tross for langvarig og omfattende bekymring hos myndighetene, har ressursene til bevaring av vår digitale historie uteblitt. Vi er i ferd med å bli en digital dement nasjon. Den kommende arkivutredningen gir oss en mulighet for å sette de digitale utfordringene på dagsorden, samt iverksette tiltak for å stoppe den digitale demensutviklingen. Vi trenger større bevissthet i privat sektor til å bevare egen digital dokumentasjon, og arkivsektoren trenger økte ressurser.

Arkivforbundet får positiv omtale av SLA

Arkivforbundet er opptatt av et godt internasjonalt samarbeid og særlig gjelder dette rettet mot våre venner i Danmark og Sverige. Dette er derfor også omtalt i Arkivforbundets sin handlingsplan under fellesskap og nettverk at Arkivforbundet skal vedlikeholde kontakten med skandinaviske arkivorganisasjoner.

På privatarkivkonferansen som Arkivforbundet arrangerte i april var det derfor ekstra hyggelig at formannen i SLA (Sammenslutningen af lokalarkiver) ved Jørgen Thomsen kunne komme og delta. Han har skrevet en omtale av programmet og tatt for seg den endringen Arkivforbundet har vært igjennom for å kunne være mer tett på politikken. Noe Thomsen også skriver om er hvordan en i Danmark kan jobbe fremover og ta lærdom fra land som Norge og Sverige. Du kan lese artikkelen her. 

Noe Jørgen Thomsen i SLA tar opp er de felles utfordringene i Skandinavia rundt digitalt skapte privatarkiver. Dette var også en av grunnene til at generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog deltok på Arkivveckan 16-18 maj 2017 i Visby, Sverige der dette tema var en sentral del av programmet og planlegger å delta på FAI (Föreningen för arkiv och informationsförvaltning) sin høstkonferanse i Stockholm 24.-25. oktober. Under arkivuken var Landrog til stede på både FAI og FALK (Föreningen för Arkivverksamma i landsting och kommun) sine årsmøter.

Stortinget vil få igang tiltak for at at digitalt skapte arkiver ikke skal gå tapt

Stortinget – adobe stock

Stortinget vedtok alt i 2009 at det skal legges til rette for at det skal være tilgang til kulturarv for flest mulig. Riksrevisjonen har avdekket at en stor del av kulturarven ikke har blitt digitalisert.

Men det kontrollkomiteen var aller tydeligst på var bekymringen fra Riksrevisjonen på at det er en risiko for at digitalt skapte arkiv kan gå tapt som følge av at de ikke konverteres til lesbare format. Komiteen viser til at det i digitalt skapte arkiv  er scenario som vil kunne få store konsekvenser for rettssikkerheten til enkeltmennesker. Komiteen viser til at om de forsvinner fra de digitalt skapte arkivene, er det intet annet sted de finnes.  Komiteen ber derfor om at det settes igang tiltak som forhindrer at digitalt skapte arkiver går tapt.

Kulturminister Linda C. Hofstad Helleland fortalte stortinget at digitalisering er et viktig virkemiddel for å gjøre kulturarven vår tilgjengelig for flest mulig. Hun fortalte videre at Arkivverket har satt igang endringer som gjør dem bedre istand til å prioritere de store utfordringene som særlig knytter seg til manglende bevaring av digitalt skapte dokumenter.

Arkivforbundet har over lengre tid vært engasjert i nødvendigheten av en betydelig økt satsing på bevaring av digitalt skapte arkiver. Særlig har det vært et fokus på privatarkiver der situasjonen er svært prekær, og som ikke har blitt omtalt i debatten nå på stortinget. Arkivforbundet mener derfor tiden er inne for et skikkelig arkivløft og da også for et løft for bevaring av digitalt skapte privatarkiver. Sannsynligheten for at digitalt skapt materiale fra privatarkiver forsvinner eller blir slettet over tid, er store. Vi trenger derfor ressurser til å utvikle gode løsninger for denne type arkiver. For at Arkivverket skal klare å få til en nødvendig økt satsing på digitalisering må det slik Arkivforbundet ser det også tilføres økte midler.

Her kan du lese mer fra møte på stortinget og underliggende dokumenter: Lenke her. 

Presentasjonene fra privatarkivkonferansen

For litt over to uker siden avholdt Arkivforbundet sammen med Arkivverket, Norges Museumsforbund og Oslo byarkiv Privatarkivkonferansen 2017 – med rekordmange 115 deltakere.

Det var mange gode innledninger og vi har valgt å legge dem ut slik at de av dere som ikke var der kan få et innblikk og for at de som var der kan få en oppfriskning.

Gudmund Valderhaug (HiOA): SoMo – de nye privatarkivene? Faglige prioriteringer og etiske utfordringer ved dokumentasjon av nye sosiale bevegelser på sosiale medier. Presentasjon

Aasta Karlsen og Ketil Jensen (Arkiv i Nordland): Kompetanseheving og utvikling gjennom bevaringsplanen. Presentasjon

Per Ormesstøyl (Vest-Telemark museum): Bevaringsplan og Wikipedia. Presentasjon

Ole Martin Rønning (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek): Hvor kommer pengene fra? Finansieringsmodeller. Presentasjon

Arnt Ola Fidjestøl (Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane): Næringslivsdokumentasjon – problemer, muligheter og løsninger. Presentasjon

Katja Nicolaysen (Museene i Akershus): Finansiering av privatarkiv-arbeidet i museene. Presentasjon

Sissel Guttormsen (Rockheim). Lyd som kulturarv. Presentasjon

Solveig Lindbach Jensen og Ketil Jensen (Arkiv i Nordland): Hønsehuset lydstudio. Presentasjon

Sturla Binder (Hordaland fylkesarkiv): Vossa jazz arkivert. Presentasjon

Grete Gunn Bergstrøm (Samisk arkiv): Samenes kulturarv. Presentasjon

Ann Tove Manshaus (Vestfoldarkivet) og Joachim Fugleberg (Riksarkivet): Lydarkiv via LoCloud. Presentasjon

Richard Gjems (Nasjonalbiblioteket): Nasjonalbibliotekets strategi for bevaring av lydarkiv. Presentasjon

Ingebjørg Eidhammer (Norsk Teknisk Museum): Text og Ting. Presentasjon

Unn Hovdhaugen/Johanne Bergkvist (Oslo byarkiv): Fattigdomshistorie på byvandring. Presentasjon

Maja Musum (Randsfjordmuseene): Mellom bonderomantikk og rasistsjakk. Presentasjon

Landsmøte og privatarkivkonferansen er over

4.-5. april avholdt Arkivforbundet en privatarkivkonferanse i Oslo med rekordmange 115 deltakere. Noen av de som deltok på konferansen var riksarkivar Inga Bolstad, statssekretær Bård Folke Fredriksen og forfatter Tor Bomann-Larsen.

Temaene på privatarkivkonferansen var samarbeid, finanisering, lyd i arkiv og formidlingsperspektiver. Det ble dannet nettverk under konferansen og deltakerne var klare på er klare på å bidra til å få til en økt satsing på privatarkiver fremover.

Det ble også avholdt årsmøte i Arkivforbundet i løpet av konferansen. Styreleder i Arkivforbundet Tom Oddby ble gjenvalgt for to nye år.

Det nye styret består nå av: Tom Oddby som leder.
Petter Høiaas, Anne Overland, Mads Langnes, Runar Jordåen, Solveig Helene Lindbach Jensen, Cecilie Lintoft og Yngve S. Kristensen. Vara til styret er Tone Stakvik, Marit Stranden og Kjetil Djuve.

Ole Martin Rønning, Karin Gjelsten og Elin Østevik gikk ut av styret og ble takket for deres innsats for forbundet.

Les landsmøteprotokollen her.

Her kan du se bildene fra konferansen (Arkivforbundets facebook-side): Se her. 

Utdeling av stipend for 2017

Foto: Adobe Stock

Det var åtte søknader om å få stipend og styret besluttet og gi til tre av dem. Stipendet var på 30.000 kroner.

1. Rørosmuseet – Museene i Sør-Trøndelag: Arkivstudier om handels-historien på Røros. Det ble søkt til prosjektet Handels-monopol eller frihandel? Arkivstudier vedrørende handels-historien på Røros. Prosjektet er tenkt gjennomført ved studier av arkivmateriale i offentlige og private arkiv fra perioden 1650-1800 som en forstudie til et større forskningsprosjekt. Sum de har fått tildelt er 15.000 kroner.

2. KUBEN – Aust-Agder museum og arkiv: Støtte til en nettbasert quiz. Quizen vil ta utgangspunkt i arkivene som KUBEN forvalter og omfatte både kommunale og private arkiver. Quizen skal være operativ på flere plattformer og kunne brukes i en mal som kan lage flere arkivbaserte quizer. Formålet er å øke interessen og bruken av arkivene som er oppbevart på KUBEN. Planen er å bruke KUBENs kunnskaps-portal: avtrykk.no som plattform og spre quizen gjennom sosiale medier. Sum de har fått tildelt er 10.000 kroner.

3.  Foreløbig hemmelig. Vinneren er orientert. Da den ene søkeren har et prosjekt gående som innebærer et overraskelse moment har vi valgt å holde det hemmelig inntil videre hvem som har fått tildelt 5000 kroner.

Arkivforbundet gratulerer!

Innkalling til Arkivforbundets landsmøte

Arkivforbundet innkaller med dette til landsmøte for 2017, tirsdag 4. april kl 16.30. Møtet finner sted på hotell Scandic St. Olavs plass, Oslo, i forbindelse med Privatarkivkonferansen 2017.

Landsmøtet er høyeste organ i Arkivforbundet. Landsmøtet er offentlig. Stemmerett på landsmøtet har en representant fra hver institusjon med fullt medlemskap. Personlige medlemmer og representanter fra assosierte medlemmer har ikke stemmerett på landsmøtet, men kan velges til verv i Arkivforbundet.

Har kan du laste ned alle landsmøtepapirene i et samlet dokument – Alle landsmøtepapirene samlet

Saksliste til landsmøte – Saksdokument
Sak 1.1. Konstituering. Valg av møteleder, referent og representanter til å underskrive protokollen fra møtet.
Sak 1.2. Forretningsorden. Saksdokument

Sak 2. Årsmelding 2016. Saksdokument

Sak 3 Revidert regnskap 2016
Sak 3.1. Godkjenning av revidert regnskap. Saksdokument
Sak 3.2. Årsregnskap 2016 – signert. Saksdokument
Sak 3.3. Styrets årsberetning – signert. Saksdokument
Sak 3.4. Revidert regnskap – merknad fra styret. Saksdokument
Sak 3.5. Revisjonsberetning fra PwC – signert. Saksdokument

Sak 4. Fastsetting av kontingent. Saksdokument

Sak 5. Budsjett 2017. Saksdokument

Sak 6. Handlingsplan 2017. Saksdokument

Sak 7. Forslag fremmet av medlemmer eller styret. Saksdokument
Se vedtektene her.

Sak 8. Valg av styret med innstilling fra valgkomiteen. Saksdokument

Sak 9. Valg av valgkomite etter forslag fra styret. Saksdokument

Meld deg på privatarkivkonferansen

Du kan nå melde deg på Privatarkivkonferansen 2017.

Konferansen vil foregå på hotell Scandic St. Olavs Plass i Oslo 4.-5. april.

Arkivforbundet, i samarbeid med Arkivverket,  Norges Museumsforbund og Oslo byarkiv inviterer til årets privatarkivkonferanse. Arkivforbundets landsmøte 2017 blir avholdt i forbindelse med konferansen.

På programmet har en bolker om grenseoverskridende samarbeid av privatarkiver, finansiering av privatarkiv, lyd i arkiv og formidling til folket. Forfatter Tor Bomann-Larsen vil avslutte programmet med å fortelle om sitt arbeid med bøkene om kong Haakon og dronning Maud.

Programmet til: Privatarkivkonferansen 2017

Kostnader
Konferansen inkludert festmiddag: 3780 kroner
Konferansen uten festmiddag: 2790
Deltakelse en av dagene koster: 1395 kroner
Festmiddag koster: 990 kroner

Studentpriser (send ved ditt studentbevis): 800 kroner per dag. Middag også 800 kroner for en student.

Reise og opphold på hotell må ordnes selv
Vi har rabatt på Scandic St. Olavs plass. For å sikre seg hotellrom bør en bestille rom tidlig med vår rabattkode. Husk riktig dato! Dere går inn på www.scandichotels.com  og oppgir koden BARB040417. For å være sikret rom på hotellet bestill før 13. mars.

Påmelding
Påmelding gjøres til post@arkivforbundet.no. Det som det må informeres til oss om er: hvor mange fra dere som vil komme og hvor mye av programmet det vil deltas på slik at vi kan sende dere en faktura.

Legg ved navnet på arbeidsplassen, fakturaadresse og navn på deltakerne. Gjerne også tittel, e-post og mobilnummer.

Legg også ved i bestillingen inn eventuelle allergier ved mat slik at vi kan varsle hotellet.

Informer gjerne også om hvem av dere som vil delta på omvisning på Teknisk Museum – Grossraum – tvangsarbeid bygget landet under krigen.

Arkivforbundet lyser ut stipend for 2017

Styret vedtok på styremøtet 23-24. november 2016 å lyse ut stipend for 2017.

Det skal deles ut stipend for til sammen 30.000 kroner, og søknadsfristen er søndag 5. mars. 2017. Se nettsiden for detaljer om vår stipendordning.

Søknader sendes på e-post til post@arkivforbundet.no. Spørsmål sendes styreleder Tom Oddby på e-post tomodd@drmk.no.

Statuttar for stipendordninga

Føremål
Tilskotsordninga skal bidra til å heve kunnskap om statlege, kommunale, fylkeskommunale og private arkivinstitusjonar og deira arbeid med, og bruk av, arkiv

Virkeområde
Tilskotsordninga er eit tilbod til LLP sine medlemer. Det er ein føresetnad at det føreligg økonomiske midlar løyvd av styret.

Vilkår for tilskot
Tilskot kan løyvast til tiltak som har ein kvalitet som bidreg til å fremje føremålet med ordninga.

Ved tildeling av tilskot vert det lagt vekt på at tiltaket har høg arkivfagleg ambisjon og kvalitet.

Det vert ikkje løyvd tilskot til:

a) dekkjing av underskot for tiltak som allereie har funne stad.
b) tiltak som har funne stad før søknaden er sendt inn.
c) ordinær drift av institusjonar, organisasjonar eller anna verksemd.

Kunngjering og søknadsfrist
Tilskotsordninga vert kunngjort på LLP sine nettsider

Søknadsfrist vert kunngjort på LLP sine nettsider.

Krav til søknaden
Søknaden skal vere skriftleg og underteikna av den som søkjer eller av den som har løyve til å forplikte vedkomande søkjar.

Søknaden skal innehalde følgjande:

a) skildring av tiltaket det vert søkt om støtte til, herunder føremål, stad og dato/periode for gjennomføringa.
b) informasjon om føremålet.
c) oversyn over medverkande.
d) spesifikasjon over andre mottekne tilskot dersom søkjar eller andre medverkande har motteke slik støtte.
e) budsjett med finansieringsplan.

Handsaming av søknader
Tilskot vert løyvd utfrå ei skjønnsmessig vurdering basert på føremålet med, og kriteriar for, tildelinga nemnt ovanfor. Ved vurderinga skal det mellom anna vektleggjast fagleg nivå og utbytte.

Rapport og rekneskap
Prosjektrapport skal sendast inn seinast seks -6- veker etter at tiltaket er avslutta.

LLP stiller seg berettiga til å gjere rapporten tilgjengeleg på LLP sine nettsider.

Fråfall av tilskot og krav om tilbakebetaling
Om tildeling av tilskot byggjer på uriktige opplysningar frå søkjar, eller tilskotet – eller delar av det – ikkje er nytta etter føresetnadane, herunder at fastsette vilkår ikkje er oppfyllt, fell tilskot som ikkje er utbetalt vekk og utbetalt tilskot kan krevast tilbake. Det same gjeld om tilskotsmottakar ikkje har levert rekneskap og rapport innan fastsett frist, eller om rekneskapet ikkje vert funne tilfredsstillande.

Sakshandsaming og klagemulegheitar
Vedtak om tilskot og avslag på søknader kan ikkje påklagast.