Rapport frå ODA sin årskonferanse i Køge

12190059_10153679032664890_5841643028252086971_nStyreleiar Tom Oddby deltok 29. oktober på årskonferansen til Organisasjonen Danske Arkiver (ODA).
Her kan du lese Oddby sin rapport frå opphaldet i Køge i Danmark.

Rapport fra årskonferansen til Organisasjonen Danske Arkiver (ODA)

LLP har flere skandinaviske ”søsterorganisasjoner”, og i slutten av oktober hadde den danske organisasjonen ODA sin årskonferanse i den lille danske byen Køge. Byen ligger ca 4 mil syd for København, og har rundt 36 000 innbyggere. Mest kjent er byen nok for slaget ved Køge bukt i 1677, der den danske sjøhelten Nils Juel ledet Danmark til en stor seier under en av de mange svenskekrigene. Ellers er byen kjent for sine mange gamle bindingsverkshus, og en rusletur i sentrum er å anbefale.

Som LLP’s styreleder var jeg invitert som gjest på årskonferansen, men jeg var samtidig bedt om å gi et overblikk over det norske arkivlandskapet – primært den kommunale. Tema for årskonferansens første dag var hvordan de danske arkivinstitusjonene er organisert og finansiert. ODA har for øvrig valgt å skille sin generalforsamling og årskonferanse, altså det motsatte av hva både LLP og Norsk Arkivråd gjør i Norge.

Generelt opplevde jeg at årskonferansen til ODA var meget uformell, og at ”alle kjente alle”. Det var ca 50 deltakere til stede, og flere fikk ikke engang plass rundt bordet. Tidsplanen sprakk så det suste allerede under åpningsinnlegget, og jeg registrerte at til lunsj var programmet ca 30 minutter forsinket – uten at det sjenerte vår danske møteleder i det hele tatt. Jeg tror vi nordmenn hadde vært mye mer stresset om noe slikt hadde skjedd på et av våre arrangementet.

Den danske riksarkivaren, Asbjørn Hellum, åpnet konferansen og snakket om internasjonalt arbeid og Rigsarkivets rolle i dette. Budskapet var at dette var et viktig arbeid, og særlig samarbeidet de nordiske riksarkivarene imellom så han på som svært viktig. Med ICA-konferansen på Island friskt i minne, der jeg og LLP’s nestleder deltok, var det ikke vanskelig å si seg enig i dette. Utfordringen er å balansere internasjonalt arkivarbeid og hjemlig tilstedeværelse, noe jeg og den danske riksarkivaren for øvrig hadde en interessant samtale om under festmiddagen.

Innleggene dag 1 var knyttet til fem ulike kommunale arkivinstitusjoner, og det var svært interessant å høre om hvordan disse drives og er organisert. Dette fikk meg til å tenke på at vi i Norge i større grad burde drøfte og snakke mer om organisering, finansiering og ledelse av våre egne kommunale arkivinstitusjoner. Kanskje et tema for en fremtidig konferanse?

Avdelingsleder Uffe Thyssen presenterte Vejle Stadsarkiv (byarkiv), og som er organisatorisk plassert under enheten ”Borgerservice og stadsarkiv”. Stadsarkivet er tett på direktøren, er preget av en flat organisasjon og de har eget budsjett. Stadsarkivet har ikke et tett forhold til andre kulturinstitusjoner, ei heller til kulturforvaltningen i Vejle kommune – men balanserer i skjæringspunktet mellom kulturhistorie og administrasjon.

Arkivsjef Mie Andersen snakket om NæstvedtArkiverne, som er organisert under et fellessekretariat styrt av kommunaldirektøren (tilsvarer vår rådmann). Opprinnelsen til arkivet var for 50 år siden, og i dag er arkivet en samling av flere lokalhistoriske arkiver, privatarkiver og kommunale arkiver – derav betegnelsen NæstvedArkiverne. Næstvedt kommune har også et lokalhistorisk udvalg, med både politikere og brukervalgte medlemmer. I tillegg til arkivsjefstillingen består staben av to arkivarer, tre arkivassistenter og hele 25 frivillige, og NæstvedtArkiverne har rammer til å gjøre ”det hele” – både kultur og administrasjon.

Christian Fredriksen er stadsarkivar ved Gulborgsund Stadsarkiv, og har to arkivarer i faste stillinger i sin stab. Stadsarkivet er et rent kommunalt arkiv, og har bevisst valgt ikke å ta imot lokalhistoriske arkiver. Årsaken til dette er at det er hele 10 lokalhistoriske arkiver i kommunen, og som drives av frivillige. Stadsarkivet ble opprettet etter et tilsyn i 2010, og er organisatorisk plassert i ”Center for politikk og personale”. Stadsarkivet har høy prioritet ifht synlighet, dagligarkiver, og er opptatt av å modernisere kommunens oppfatning av arkiv. Utfordringen er, slik stadsarkivaren ser det, at kulturhistorien da kommer i ”bakevja”.

Stadsarkivar Stella Mikkelsen ved SlagelseArkiverne leder en kommunal arkivinstitusjon som i mange år var underlagt Slagelse Bibliotek, men som fra 2012 har vært en selvstendig organisasjonsenhet i kommunen. Mikkelsen pekte på mange utfordringer i den tiden arkivet var en del av biblioteket, men hun la vekt på at etter omorganiseringen så ble mange ting mye bedre. I Slagelse er det i tillegg tre lokalhistoriske arkiver, med kun frivillige medarbeidere.

Søren Bitsch Christensen er stadsarkivar ved Aarhus stadsarkiv, som er en av de største byarkivene i Danmark (Aarhus har ca 320.000 innbyggere). Stadsarkivet opprettet så sent som i 2011 og er organisatorisk plassert under magistraten for kultur og borgerservice, enhet for borgerservice og biblioteker. Det er flere titalls lokalarkiver i Aarhus, og Stadsarkivet har ikke noe ønske om å få ansvaret for lokalarkivene. Stadsarkivet er organisatorisk sterkt knyttet til bibliotek, borgerservice og kulturforvaltning, og stadsarkivaren så dette som en stor fordel. Særlig viktig er tilknytningen til borgerservice pga kommunikasjonen med publikum. Stadsarkivet har også et samarbeid med kulturinstitusjonene i byen, og er europeisk kulturhovedstad i 2017.

Dag 2 av konferansen hadde jeg ikke anledning til å være tilstede, og jeg vendte derfor hjemover etter en god frokost på Nils Juels hotell. Det er nyttig å knytte kontakter i våre naboland, og LLP vil også i tiden fremover holde god kontakt med både ODA og andre arkivorganisasjoner i Skandinavia.

share