Pressemelding: AP ber Widvey svare om midlane til privatarkiva

Hege Haukeland LiadalKven fjerna pengane til privatarkiva?

Arbeiderpartiet krev svar frå kulturministaren om støtteordninga for privatarkiv

– Hvis vi skal sikre at «alle har rett på en fortid» er det på tide at kulturministeren står til ansvar for de tilsynelatende kutt hun har foretatt seg for de mange privatarkiv i landet, seier kulturpolitikar og stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (A).

Bakgrunnen er at støtteordninga til privatarkiv tilsynelatande har forsvunne utan at det er gjort vedtak om dette.

Hege Haukeland Liadal har sendt spørsmål til kulturminister Thorhild Widvey, der Liadal ber om å få ei avklaring på forvirringa som det siste året har råda kring støtteordninga for privatarkiv. Denne støtteordninga blei innførd av Stortinget frå 2010.

Les Haukeland Liadal sitt spørsmål til Kulturminister Thorhild Widvey

Gjeldande frå 2015 blei støtteordninga innretta kun mot museumsinstitusjoner, og arkivinstitusjoner vart dermed ikkje kvalifisert til å søkje. Midlar frå støtteordninga ser imidlertid ut til ikkje å ha blitt lyst ut, slik føresetnadene var. Det kan sjå ut til at støtteordninga no har blitt avvikla i det stille, utan at konkret tiltak har blitt fatta av departementet, og det er uvisst kva som har skjedd med midlane. Dette har vakt sterke reaksjoner.

LLP har arbeidd for å finne svar på kva som har skjedd, og har blant anna vore i møte med Kulturdepartementet om saka. Nesten fire millionar kroner synes å vere omdisponerte frå støtteordninga utan nokon begrunning og tilsynelatande utan at vedtak om oppheving av støtteordninga er fatta. Hege Haukeland Liadal har reagert på dette etter at ho vart kjend med problemstillinga på ein arkivkonferanse (SAMDOK-konferansen) på Gardermoen 12. november.

Støtteordninga for privatarkiv har vore svært viktig for både arkiv- og museumssektoren i dei 5 åra den fantes (2010-2014). Den har bidrege til eit lite, men svært viktig steg i retning av å kunne nå målet om ein heilskapeleg samfunnsdokumentasjon og få bevart privatarkiv.

Kontaktperson LLP: styreleiar Tom Oddby, 92045612

 

Foto: Hege Haukeland Liadal.Arbeiderpartiet. Flickr Lisens

Kulturrådets jubileumskonferanse, Harstad

Som mange nok vet er Kulturrådet 50 år i 2015, og dette ble markert med en omfattende jubileumskonferanse i Harstad 4-5. november. Tema var ”Inn til kjernen – verdien av kunst og kultur”, og foregikk i Harstad Kulturhus. LLP var påmeldt med en person, og det var styreleder Tom Oddby som representerte LLP. Her følger en liten skildring av konferansen.

IMG_3909Kulturrådet forvalter ca 1.2 milliarder kulturkroner, og har gjennom 50 år satt solide fotavtrykk i kulturlandskapet. Hensikten med jubileumskonferansen var å dvele ved hva som er verdien av kunst og kultur, hva er egenverdien og hvordan skal vi tenke om arbeid som ikke alltid gir direkte avkastning eller er målbart. Så vidt jeg kunne bedømme så var store deler av kultur-Norge tilstede, nærmere 400 deltakere var påmeldt. Her var kulturministeren, statssekretæren, kulturpolitikere på Stortinget, museumsdirektører, kultursjefer og andre ledere i kultursektoren samt et utall kulturarbeidere. Programmet spente bredt, fra parallellsesjoner til de store og dype samtalene i plenum og med mange ulike kunstneriske innslag. Her var det noe for enhver smak, men hvis jeg skal relatere programinnholdet til arkivsektoren så var det kanskje ikke så mye som var direkte relevant. Det var da heller ikke mange ”arkiv-folk” til stede på konferansen (jeg talte en liten håndfull). Men verdien av å kunne reflektere over hva man egentlig driver med i kultursektoren skal man ikke overvurdere, og sånn sett synes jeg Kulturrådet hadde laget et godt program.

Personlig synes jeg dag 1 var den beste. Her hadde Kulturrådet hentet inn gode foredragsholdere både fra innland og utland, og i sesjonen ”Verdien av kunst og kultur” fikk vi høre refleksjoner fra en egyptisk kulturarbeider samt fra en norsk filosof. I en samtale om ”det usynlige og unyttige” reflekterte sentrale kulturaktører over verdien av det som ikke alltid når ut til publikum. Har det noe verdi, det som ikke kan måles i lønnsomhet eller resultater? Har et arkiv som aldri vil bli brukt, noen verdi, og hvorfor skal vi ta vare på slike arkiver? Aslak Sira Myhre blant annet, ga gode refleksjoner på hvorfor bevare kulturhistorisk materiale som åpenbart sjeldent eller aldri vil bli brukt eller etterspurt.

I anledning 50-årsjubileet lanserte Kulturrådet en bok om sin egen historie, skrevet av journalist og forfatter Alfred Fidjestøl. Han ga et underholdende riss av jubilantens kulturpolitiske historie, mens historikeren Hans Fredrik Dahl ga oss et historisk blikk over kulturpolitikken fra slutten av 1700-tallet og frem til i dag.

For min del var det knyttet mest spenning til den avsluttende samtalen, der Frank Aarebrot som samtaleleder skulle diskutere kulturpolitikk med kulturministeren, Anniken Huitfeldt, Ola T. Lånke, Bård Vegar Solhjell og Hallgrim Berg – alle tidligere eller nåværende topp-politikere. Debatten ble kanskje ikke så spenstig som jeg hadde håpet, og jeg synes også det var et minus med panelet at ingen fra dagens kulturkomité på Stortinget var med. Det er generelt ikke mye uenighet om kulturpolitikk blant dagens politikere, men kanskje mer uenighet om noen sentrale virkemidler.

IMG_3918Jeg skal avslutte med noen inntrykk fra konferansens festmiddag, som ble en noe spesiell opplevelse. Vel hadde arrangøren bedt om at vi kledde oss godt, men ingen kunne tenke seg hvor kaldt det skulle bli å spise trerettersmiddag inne i et nedlagt skipsverft, med 20 meter opp til taket og med innetemperatur på ca 10 grader. Underholdning, mat og drikke var upåklagelig men ble dessverre overskygget av særs trekkfulle og kalde omgivelser. De aller fleste spiste middagen med yttertøyet på, noen sågar med ullvotter på hendene og lue på hodet. Kanskje ikke da så rart at mange valgte te eller kaffe fremfor sterkere drikkevarer senere på kvelden, varmen måtte jo tilbake i frosne kulturkropper.

Rapport frå ODA sin årskonferanse i Køge

12190059_10153679032664890_5841643028252086971_nStyreleiar Tom Oddby deltok 29. oktober på årskonferansen til Organisasjonen Danske Arkiver (ODA).
Her kan du lese Oddby sin rapport frå opphaldet i Køge i Danmark.

Rapport fra årskonferansen til Organisasjonen Danske Arkiver (ODA)

LLP har flere skandinaviske ”søsterorganisasjoner”, og i slutten av oktober hadde den danske organisasjonen ODA sin årskonferanse i den lille danske byen Køge. Byen ligger ca 4 mil syd for København, og har rundt 36 000 innbyggere. Mest kjent er byen nok for slaget ved Køge bukt i 1677, der den danske sjøhelten Nils Juel ledet Danmark til en stor seier under en av de mange svenskekrigene. Ellers er byen kjent for sine mange gamle bindingsverkshus, og en rusletur i sentrum er å anbefale.

Som LLP’s styreleder var jeg invitert som gjest på årskonferansen, men jeg var samtidig bedt om å gi et overblikk over det norske arkivlandskapet – primært den kommunale. Tema for årskonferansens første dag var hvordan de danske arkivinstitusjonene er organisert og finansiert. ODA har for øvrig valgt å skille sin generalforsamling og årskonferanse, altså det motsatte av hva både LLP og Norsk Arkivråd gjør i Norge.

Generelt opplevde jeg at årskonferansen til ODA var meget uformell, og at ”alle kjente alle”. Det var ca 50 deltakere til stede, og flere fikk ikke engang plass rundt bordet. Tidsplanen sprakk så det suste allerede under åpningsinnlegget, og jeg registrerte at til lunsj var programmet ca 30 minutter forsinket – uten at det sjenerte vår danske møteleder i det hele tatt. Jeg tror vi nordmenn hadde vært mye mer stresset om noe slikt hadde skjedd på et av våre arrangementet.

Den danske riksarkivaren, Asbjørn Hellum, åpnet konferansen og snakket om internasjonalt arbeid og Rigsarkivets rolle i dette. Budskapet var at dette var et viktig arbeid, og særlig samarbeidet de nordiske riksarkivarene imellom så han på som svært viktig. Med ICA-konferansen på Island friskt i minne, der jeg og LLP’s nestleder deltok, var det ikke vanskelig å si seg enig i dette. Utfordringen er å balansere internasjonalt arkivarbeid og hjemlig tilstedeværelse, noe jeg og den danske riksarkivaren for øvrig hadde en interessant samtale om under festmiddagen.

Innleggene dag 1 var knyttet til fem ulike kommunale arkivinstitusjoner, og det var svært interessant å høre om hvordan disse drives og er organisert. Dette fikk meg til å tenke på at vi i Norge i større grad burde drøfte og snakke mer om organisering, finansiering og ledelse av våre egne kommunale arkivinstitusjoner. Kanskje et tema for en fremtidig konferanse?

Avdelingsleder Uffe Thyssen presenterte Vejle Stadsarkiv (byarkiv), og som er organisatorisk plassert under enheten ”Borgerservice og stadsarkiv”. Stadsarkivet er tett på direktøren, er preget av en flat organisasjon og de har eget budsjett. Stadsarkivet har ikke et tett forhold til andre kulturinstitusjoner, ei heller til kulturforvaltningen i Vejle kommune – men balanserer i skjæringspunktet mellom kulturhistorie og administrasjon.

Arkivsjef Mie Andersen snakket om NæstvedtArkiverne, som er organisert under et fellessekretariat styrt av kommunaldirektøren (tilsvarer vår rådmann). Opprinnelsen til arkivet var for 50 år siden, og i dag er arkivet en samling av flere lokalhistoriske arkiver, privatarkiver og kommunale arkiver – derav betegnelsen NæstvedArkiverne. Næstvedt kommune har også et lokalhistorisk udvalg, med både politikere og brukervalgte medlemmer. I tillegg til arkivsjefstillingen består staben av to arkivarer, tre arkivassistenter og hele 25 frivillige, og NæstvedtArkiverne har rammer til å gjøre ”det hele” – både kultur og administrasjon.

Christian Fredriksen er stadsarkivar ved Gulborgsund Stadsarkiv, og har to arkivarer i faste stillinger i sin stab. Stadsarkivet er et rent kommunalt arkiv, og har bevisst valgt ikke å ta imot lokalhistoriske arkiver. Årsaken til dette er at det er hele 10 lokalhistoriske arkiver i kommunen, og som drives av frivillige. Stadsarkivet ble opprettet etter et tilsyn i 2010, og er organisatorisk plassert i ”Center for politikk og personale”. Stadsarkivet har høy prioritet ifht synlighet, dagligarkiver, og er opptatt av å modernisere kommunens oppfatning av arkiv. Utfordringen er, slik stadsarkivaren ser det, at kulturhistorien da kommer i ”bakevja”.

Stadsarkivar Stella Mikkelsen ved SlagelseArkiverne leder en kommunal arkivinstitusjon som i mange år var underlagt Slagelse Bibliotek, men som fra 2012 har vært en selvstendig organisasjonsenhet i kommunen. Mikkelsen pekte på mange utfordringer i den tiden arkivet var en del av biblioteket, men hun la vekt på at etter omorganiseringen så ble mange ting mye bedre. I Slagelse er det i tillegg tre lokalhistoriske arkiver, med kun frivillige medarbeidere.

Søren Bitsch Christensen er stadsarkivar ved Aarhus stadsarkiv, som er en av de største byarkivene i Danmark (Aarhus har ca 320.000 innbyggere). Stadsarkivet opprettet så sent som i 2011 og er organisatorisk plassert under magistraten for kultur og borgerservice, enhet for borgerservice og biblioteker. Det er flere titalls lokalarkiver i Aarhus, og Stadsarkivet har ikke noe ønske om å få ansvaret for lokalarkivene. Stadsarkivet er organisatorisk sterkt knyttet til bibliotek, borgerservice og kulturforvaltning, og stadsarkivaren så dette som en stor fordel. Særlig viktig er tilknytningen til borgerservice pga kommunikasjonen med publikum. Stadsarkivet har også et samarbeid med kulturinstitusjonene i byen, og er europeisk kulturhovedstad i 2017.

Dag 2 av konferansen hadde jeg ikke anledning til å være tilstede, og jeg vendte derfor hjemover etter en god frokost på Nils Juels hotell. Det er nyttig å knytte kontakter i våre naboland, og LLP vil også i tiden fremover holde god kontakt med både ODA og andre arkivorganisasjoner i Skandinavia.