Arkivdagen 2015 – arrangement

arkivdagenlogo_2015På Arkivdagen inviterar arkivinstitusjonar deg inn i magasina, til å høyre foredrag eller besøke utstillingar som viser deg dokument og foto du aldri har sett før. Tema for Arkivdagen 2015 er «Grenselaust».

Dei fleste arrangement finn stad laurdag 14. november, men somme institusjonar har valt å halde sine arrangement på andre datoar.

Oversikt over arrangement:
(sida vil bli oppdatert)

13. november:
Arkivene i Oslo: Seminar på Stortinget kl. 12.30-15.00. Les meir

14. november:
Arkivene i Oslo: Omvisning og utstilling i Riksarkivbygningen kl. 12.00-14.30. Les meir

Statsarkivet i Hamar: 100 år med de Castbergske barnelover kl. 13.00-14.30. Les meir

Aust-Agder museum og arkiv:  Grenseløse avtrykk – eller fremtidige hull i vår historie? kl. 12.00-15.30

Bergen Byarkiv: Geografiske grenser. kl. 12.00-15.00. Les meir

Teatersjefane Fahlstrøm – stipendrapport frå Benedikte Berntzen

Johan FahlstrømBenedikte Berntzen ved Nasjonalbiblioteket er ein av fire stipendmottakarar i 2015. Ho vart tildelt kr. 10 000 til sitt prosjekt.

Berntzen sitt prosjekt omhandlar vidareutvikling av arkiva etter teatersjefane Johan og Alma Fahlstrøm, å lyfte fram norsk teaterhistorie og heve denne kunnskapen for ei brei lesargruppe. Ekteparet Fahlstrøm var teatersjefar ved ei rekkje privatteater, som Centralteatret og Fahlstrøms Theater i Eldorado. Prosjektet har ein teknisk-fagleg del og ein del for utarbeiding av fagleg artikkel som vil søkjast publisert i eit fagleg tidsskrift. LLP sine løyvde stipendmidlar er øyremerkja den delen av prosjektet som omhandlar utarbeiding av fagleg artikkel.

Alma Fahlstrøm kilde Oslobilder.noBenedikte Berntzen har no levert rapport frå prosjektet. Sjølve artikkelen vil bli lagt ut etter at den først er publisert i eit tidsskrift.

Les Rapporten:
Rapport – arkiva etter teatersjefane Johan og Alma Fahlstrøm

Foto:
Øvst: Johan Fahlstrøm, ukjent fotograf. Kjelde: Oslobilder.no
Lisens: Creative Commons
Under: Alma B. Fahlstrøm, teikna av Johan Fahlstrøm. Kjelde: Oslobilder.no
Lisens: Creative Commons

LLP sitt innlegg på Arbeiderpartiet sin budsjettkonferanse

Tom OddbyArbeiderpartiet har i dag arrangert budsjettkonferanse for kulturlivet, etter at regjeringa har lagt fram sitt framlegg til statsbudsjett. Leiar av LLP, Tom Oddby, har halde innlegg.

LLP sitt innspill til Ap sin budsjettkonferanse med kulturvernorganisasjonene 22. oktober 2015

Om LLP Landslaget for lokal- og privatarkiv – LLP – er en fagpolitisk og landsdekkende interesseorganisasjon som siden 1986 har jobbet for å fremme vern og formidling av kommunale arkiver og privatarkiver, samt heve den faglige kvaliteten på dette arbeidet. Vi har ca. 150 institusjonsmedlemmer fra hele landet. Blant annet er alle de kommunale arkivinstitusjonene medlemmer i LLP, sammen med privatarkivinstitusjoner, museum, organisasjoner og historielag. Til sammen representerer disse 150 arkiv- og museumsinstitusjonene et stort antall profesjonelle arkivarer, som alle forvalter en viktig del av vår felles hukommelse.

Sammen med Riksarkivaren har LLP utviklet arkivinformasjonssystemet Asta, som er en felles nasjonal standard for registrering, distribusjon og fremfinning av arkivdata. I motsetning til journalføringssystemer for offentlig sektor er Asta er laget for historiske arkiver, og brukes av ca 100 offentlige og private arkivinstitusjoner over hele landet. LLP har også, sammen med bl.a. Riksarkivaren og Kulturrådet, utviklet ”arkivportalen”. Dette er en nasjonal nettbasert søketjeneste på tvers av arkivinstitusjonenes mange arkiver. Her finner man informasjon om historiske arkiver og dokumenter, og hvor disse befinner seg.

LLP er representert i SAMDOK, som er det prosjektet Riksarkivet satte i gang våren 2013 for å møte utfordringene som Arkivmeldingen (St.meld 7 2012-2013 Arkiv) skisserer. SAMDOK betyr ”samlet samfunnsdokumentasjon”, og det er et overordnet mål om at vi i Norge skal ha arkiver og dokumentasjon fra alle deler av samfunnet, og fra alle sektorer. I SAMDOK har LLP vært den fremste talsmannen for at arkivsektoren må synliggjøres, først og fremst ifht viktigheten av de oppgaver som arkivsektoren driver med. Dette gjelder både ifht de daglige arkivene som skapes hver dag i kommuner, fylkeskommuner og statlig sektor, samt de eldre og avslutta arkivene som bevares, tilgjengeliggjøres og formidles i alle landets arkiv- og museumsinstitusjoner.

Hva er LLP opptatt av
Generelt vil jeg si at arkivsektoren utenfor det statlige Arkivverket MÅ løftes frem i budsjettprosessen. Halvparten av arkivbestanden i Norge ligger utenfor det statlige Arkivverket. For å nå det uttalte mål om en samla samfunnsdokumentasjon, må også den andre halvdelen av sektoren gis den oppmerksomhet og prioritering den fortjener. Tidligere i år ba LLP om et møte med kulturdepartementet, der vi flagget vår sterke bekymring for hele sektoren. Vi la spesielt vekt på to ting. Det ene gjaldt utviklingsoppgavene for arkivfeltet og utviklingsmidlene. Størrelsen på utviklingsmidlene er halvert side 2012. Det andre gjaldt støtteordningen for privatarkiver, som nå ser ut til å være helt avviklet. Noe som etter vår mening er i strid med Stortingets intensjon ved opprettelsen av støtteordningen i 2010. I tillegg vil vi få si et par ord om Arkivverkets nye rolle for arkivfeltet, og der det heller ikke er fulgt opp med nødvendige ressurser i etterkant.

Punkt 1: Utviklingsoppgavene for arkivfeltet samt utviklingsmidlene
Det har de siste to åra vært en kraftig tilbakegang i bevillingene til utviklingsmidler for sektoren. Denne prosessen har først og fremst vært preget av uklar og lite informasjon frå departementet når det gjelder å kommunisere hva som er ønsket og planlagt arkivpolitikk. Samtidig som utviklingsoppgavene er opprettholdt er de økonomiske tilskuddene vedrørende utviklingsoppgaver til sektoren gradvis og kraftig reduserte. For 2015 ble det bevilget ca halvparten av det man gjorde i 2012. Dette sender et kraftig og ikke minst bekymringsverdig signal som verken departementet eller sektoren er tjent med. Omleggingen av arkivfeltet har også skapt vanskeligheter knyttet til skillet mellom arkiv og museum når det gjelder privatarkiv. Etter omleggingen av Kulturrådet er privatarkivfeltet i Norge delt mellom Arkivverket og Kulturrådet. LLP mener dette er en dårlig struktur. I mange offentlige utredninger er det uttalt at privatarkiv er underrepresentert i vår samla samfunnsdokumentasjon, og at det er behov for å øke satsingen på dette området. Når Arkivverket nå har det overordnede ansvaret for privatarkivarbeidet i Noreg er det særs uheldig å splitte opp arkivsektoren ut fra institusjonstilknytning. Arkivarbeidet i museene vil bli særlig rammet av dette, både på overordnet nivå og i det praktiske arbeidet.

Punkt 2: Støtteordningen for privatarkiver
Departementet sa under møtet vi hadde i august at denne ordningen – som Stortinget opprettet i 2010, ble avviklet allerede i 2011, og at det etter dette er Kulturrådet som ut fra et faglig behov har bevilget penger. LLP har etter møtet gjennomgått en rekke dokumenter, og mener at dette er klart misvisende: Støtteordningen og forvaltningen av denne som en egen ordning er omtalt i en rekke offisielle styringsdokumenter, i alle fall til og med 2014. I Arkivmeldinga er støtteordningen nevnt flere ganger. I departementet sitt tildelingsbrev til Kulturrådet for 2014, kap. 6.4, er tilskudd til privatarkiv nevnt spesielt, og som en egen ”ordning” på post 77. Det samme gjelder for årene 2011, 2012 (kap. 5.3) og 2013 (kap. 5.4). I tildelingsbrevet for 2011 står det:

”Støtteordningen for privatarkiv ble under Stortingets budsjettbehandling flyttet fra kap. 320 post 74 til kap. 320 post 77. Det skal fordeles minst 2 mill. kroner til prosjekter knyttet til privatarkivsektoren, jf Innst. 14 S (2010-2011).”

Daværende kulturminister Tadjik uttalte i april 2013 under Stortinget sin behandling av Arkivmeldinga at

[….]”Det at me reviderer verkeområdet for arkivlova har betydning for det, men ikkje minst har Riksarkivets nye oppgåve om å skape ein heilskapleg strategi for privatarkiva, og det at Norsk kulturråd si støtteordning vert retta særleg inn mot musea sitt arbeid med privatarkiv, betydning for det, når me veit at ein tredjedel av privatarkiva er knytt til museum.”

Punkt 3: Arkivverket og støtte til nødvendige endringsprosesser som gjelder hele arkiv-Norge
Det statlige Arkivverket har fått en ny leder, og er nå blitt en offensiv partner for LLP og andre organisasjoner. Arkivverket skal ikke lenger bare ta ansvar for historiske arkiver, men være en aktiv deltaker i arbeidet med å digitalisere offentlig sektor – blant gjennom deltakelse i SKATE. Det er tydelig at den nye Riksarkivaren har fått et annet og mer offensivt mandat fra statsråden. Arkivsektoren bør og skal i større grad være en tjenesteleverandør som understøtter forvaltningen totalt sett. Derfor er en tilnærmet null-økning i budsjettet for Arkivverket bekymring.

SAMDOK har så langt resultert i blant annet løsningen eArkiv som er utviklet av Arkivverket. eArkiv sikrer kontinuerlig overføring til digitalt depot og kan være svaret på de store utfordringene offentlige arkiv i Norge har når det gjelder håndtering av de enorme mengdene digitalt skapt materiale og sikker digital lagring av dette. Departementet har ikke satt av midler til dette for 2016. eArkiv kan bli en erstatning for at alle offentlige virksomheter selv må anskaffe og drifte digitale løsninger for langtidslagring av avsluttede arkiv. Det er viktig å sikre fremdrift i dette utviklingsarbeidet, og ikke minst få utredet muligheter og gevinster for forvaltningen. Her kan det være snakk om en milliardgevinst for offentlig sektor.

Det er også behov for en endring av arkivloven. Dagens lov er snart 25 år gammel, og med tanke på den endringen i teknologi som forvaltningen har gjennomgått på arkivsiden er det på høy tid med en lovrevisjon. LLP oppfatter at kulturdepartementet er motstander av en slik revisjon.

Til slutt
Alle ønsker et samfunn som sikrer demokrati og rettssikkerhet, og her er arkivene og tilgang til disse svært viktig. Å bygge ned privatarkivarbeidet og de støtteordningene som finnes vil på sikt bli svært dyrt for samfunnet. LLP vil understreke viktigheten av at privatarkivarbeidet og støtteordningene blir vesentlig styrket, og at Arkiv får den oppmerksomheten i kulturpolitikken som samfunnssektoren fortjener – også sammenlignet med ”storebrødrene” Bibliotek og Museum.

Framlegg til statsbudsjett for 2016 lagt fram

o6be8icMIbB5MxJk36N9hAerJ7QibFoyGHcBZhoduIzARegjeringa har i dag lagt fram framlegg til statsbudsjett for 2016.

Arkivverket sitt forslag om satsing på e-Arkiv som felleskomponent i forvaltninga mottek ikkje midlar. Planane om eit arkivdepot på Tynset vert omprioritert. Regjeringa ønskjer no å legge eit digitaliseringsanlegg dit i staden.

Elles vert privatarkivarbeidet omtalt som ei satsing innan SAMDOK-prosjektet som vert drifta av Arkivverket.

Det heiter her:

«Riksarkivaren skal konkretisere nivået for bevaring av privatarkiv. Dette skal gjøres i samspill med andre aktører på arkivområdet, både organisasjoner og institusjoner. Riksarkivaren har derfor nedsatt en arbeidsgruppe for privatarkiv innenfor samarbeidsprosjektet SAMDOK (samlet samfunnsdokumentasjon). På dette grunnlaget skal Riksarkivaren i samarbeid med disse aktørene utarbeide en ny strategi for privatarkivarbeidet.»

Også arbeidet med utgreiing av behov for endringar i arkivforskrifta vert nemnt:

«Dagens forskrift om offentlige arkiv ble fastsatt i 1998. Departementet har igangsatt kartlegging av behovet for endringer i arkivregelverket. Målet er å bedre arkivprosessene gjennom forenkling og fornyelse.»

Sjå heile statsbudsjettet:

Framlegg til Statsbudsjett 2016

Arkiv er omtalt på side 62, 72 og 119.

Foto: Kulturminister Thorhild Widvey

Ny facebookside for Arkivdagen i Norge

arkivdagenlogo_2015Riksarkivet har oppretta facebooksida «Arkivdagen i Norge»:

Arkivdagen i Norge – facebook

Frå 2015 er Kulturrådet ikkje lenger ansvarlege for arkivutviklingsoppgåver. Arbeidet med koordinering av Arkivdagen er difor overteke av Riksarkivet og Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP).

Arkivdagen er eit samarbeid mellom arkiv i heile Norden og omfattar alle typer av arkivinstitusjonar. I 2015 vil temaet være «Grenselaust» og vil finne stad 14. november.Det vert fortlaupande lagt ut informasjon på facebooksida. Institusjonar som planlegg eller ønskjer å arrangere Arkivdagen vert oppmoda om å melde seg inn i gruppa og dele stoff og erfaringar.

 

Rapport fra SLA-årsmøte i Danmark 3. – 4. oktober

Park Hotel MiddelfartLLP har denne helgen vært representert med styremedlem Petter Høiaas på vår søsterorganisasjon Sammenslutning av Lokalarkiver (SLA) sin årsmøtekonferanse i Middelfart i Danmark. Konferansen hadde tema «Verden flytter seg…» og hvorvidt arkivene skal flytte med. Temaet var delt i to kursrekker der den historiefaglige kursrekken het «Folk flytters sig. Skal arkiverne flytte med?» som satte fokus på utfordringene som kommer med store folkeforflytninger, aktualisert ved den senere tids store innvandring til Europa og hvordan man får sikret arkiver og materiale fra grupper som sjeldent blir hørt.

Den arkivfaglige kursrekken ble kaldt «Samfundet flytter sig. Skal arkiverne følge med?» som satte fokus på arkivenes utviklingsbehov i takt med samfunnet vi skal gjenspeile. Her var det mye fokus på hvordan man kan og bør innsamle privat arkivmateriale for å komplementere de offisielle arkivene som historiske kilder, og hvilke utfordringer som ligger i nye formater som krever ny kompetanse. Spesielt ble utfordringene rundt digitalt skapt materiale mye omtalt. Dette er en utfordring som også er svært aktuell i Norge, og det er mange spennende prosjekter i Danmark som kan være interessante å dra veksel på i innsamling og arbeide med digitalt skapte private arkiver i Norge.

Årsmøtet SLA - KlippetPå lørdagen hadde LLPs representant også gleden av å få overvære SLAs årsmøtet med over 100 fremmøtte deltakere, samt komme med en hilsen til vår søsterorganisasjon. Etter årsmøtet var det også duket for en svært hyggelig middag hvor man i år, grunnet besøk fra Norge, hadde innlemmet den norske Archiv-vise av Wergeland i allsangheftet. Sangen ble sunget i sin helhet (7 vers).

Årsmøtet ble også presentert for systemet Arkibas, som er et registreringssystem for arkivalier utarbeidet og brukt av de danske lokalarkiver. Løsningen ble i februar i år oppdatert til versjon 5, som ble presentert for oss på LLPs landmøtekonferanse i Bergen sist april. Arkibas publiserer arkiver til en offentlig søketjeneste arkiv.dk som visstnok ligger på topp ti listen over besøkte danske hjemmesider. En spennende løsning som gjøre arkivmaterialet fra de danske lokalarkivene lett tilgjengelig for brukere på nett.

Rapport frå ICA-konferansen på Island 28.-29. september

International Council on Archives (ICA) arrangerte sin årlege konferanse i Reykjavik på Island 28. – 29. september. LLP var representert ved styreleiar og nestleiar. Styreleiar Tom Oddby har skrive rapport frå konferansen.

Rapport fra ICA-konferansen på Island 28-29. september

Fra åpningen av ICA-konferansenCecilie Lintoft og undertegnede hadde gleden av å representere LLP på ICA sin årlige konferanse, som denne gangen ble arrangert i Reykjavik 28-29. september. 480 deltakere fra 79 land var påmeldt konferansen, som hadde som tittel ”Archives: Evidence, Security & Civil Rights”. 21 norske deltakere var påmeldt, fordelt på to arkivorganisasjoner, to kommunale arkivinstitusjoner, Stortingsarkivet, et IT-selskap (foredragsholdere) og Arkivverket. I forbindelse med konferansen er det også en hel mengde møter i alle de ulike organisasjonsenhetene som ICA er delt inn i, samt at det arrangeres det workshops på ulike temaer. Så selv om selve konferansen åpnet mandag formiddag så var mange av deltakerne opptatt hele helgen før med møter og workshops. LLP deltok ikke på disse arrangementene, men var representert på ICA sin generalforsamling. Og det møtet var – litt diplomatisk sagt – en svært kjedelig affære.

LLP sine to representanter har ikke vært på ICA-konferanser tidligere, og det var mye å lære også utenom det rent faglige og sosiale programmet. ICA som organisasjon er kompleks og kanskje litt vanskelig å skjønne, med alle sine forkortelser for de utallige komiteer og undergrupper som finnes. Settingen rundt en slik konferanse oppleves som mye mer formell enn hva vi er vant med på arkivkonferanser i Norge, blant annet hva gjelder bekledning. Dress, skjorte og slips var for mange det ordinære konferanseantrekket. Språkkunnskapen er ulik både hos foredragsholderne og tilhørerne, og simultanoversetting er helt nødvendig. Engelsk dominerte, men vi var på flere parallellsesjoner der foredragsholderne kun snakket fransk og arabisk, kombinert med at powerpointpresentasjonen også var på samme språk. Simultanoversetterne gjorde en imponerende jobb, og det var aldri noe problem å følge med foredragene med engelsk oversettelse ”på øret”. For øvrig virket konferansen som meget velorganisert, og vi opplevde aldri noen problemer av noe slag. Selv bespisning av nærmere 500 mennesker gikk smertefritt og uten særlig kø.

Parti fra Reykjavik sentrumUnder konferansens to dager fulgte vi den parallellsesjonen som het ”Information and Civil Rights”, og som la vekt på arkiv relatert til menneskerettigheter, innbyggernes rett til informasjon, lovgivning og innsynsrett. Det var svært inspirerende å høre erfaringer fra hele verden, fra Island og Sveits via USA og Canada til Tunisia, Kina og Japan. Spesielt inntrykk gjorde det å høre en representant fra den amerikanske organisasjonen ”Witness” samt om hvordan arkivene spiller en viktig rolle i gjenoppbyggingen av Rwanda etter folkemordet midt på 1990-tallet. ”Witness” jobber med å dokumentere og arkivere menneskerettigheter gjennom film og video. Det var for øvrig ingen norske arkivarer som holdt innlegg på konferansen, kun et norsk IT-selskap. Er vi for beskjedne til å fortelle om oss selv på slike internasjonale konferanser? Etter vår mening har Norge mange gode arkivprosjekter å fortelle, både fra statlig og kommunal sektor, og sammenlignet med de som holdt innlegg i Reykjavik er jeg overbevist om at norske arkivarer ikke på noen måte står tilbake for våre utenlandske kolleger.

Fra mottakelsen i HarpaDen sosiale delen av programmet var godt ivaretatt, med opplegg for ledsagere samt en mottakelse i Reykjaviks kulturelle storstue ”Harpa”. Her ble minglingen akkompagnert av behagelig musikk fra en lokal jazz-trio, og vi fikk også et morsomt innblikk i islendingens lynne, tatt på kornet av en islandsk komiker.

Vi møtte fargerike, engasjerte og fremtidsrettede arkivarer fra andre deler av verden, og vi er styrket i troen på at internasjonale konferanser og internasjonal kontakt fortsatt er viktig både for LLP og for arkiv-Norge. Kanskje den viktigste lærdommen vi tar med oss er at mange av de utfordringene vi strever med i Norge er små, når vi får kjennskap til hvordan arkivforholdene er andre steder i verden.

I 2016 arrangerer ICA kongress i Sør-Korea (Seoul), et kjempestort arrangement som avholdes hvert 4. år. Forrige ICA-kongress var i Australia i 2012, og før det i 2008 i Malaysia. For de som kan tenke seg å delta i Seoul, så er datoen 5-10. september 2016. De sør-koreanske vertene hadde laget en imponerende og flott introduksjonsvideo som ble vist i Reykjavik, noe som lover godt for neste års ICA-arrangement.

Drammen 3.10.2015

Tom Oddby