LLP får møte Kulturdepartementet 6. januar

Akergata59v1LLP får møte Kulturdepartementet 6. januar for å drøfte utviklingmidlar til arkivsektoren og finansiering av privatarkivarbeidet.

Det har vore eit aktivt arbeid i 2015 for å finne ut kva som har skjedd med midlane i støtteordninga for privatarkiv, som no ser ut til å ha blitt avvikla utan at det er gjort noko vedtak om dette. Støtteordninga for privatarkiv vart vedteken av Stortinget i 2010, men det har ikkje blitt løyvd midlar i 2015. I 2014 var det berre museumsinstitusjonar som kunne søkje midlar frå ordninga.

Utviklingsmidlane til sektoren har gått gjennom ein kraftig reduksjon sidan 2012, då nesten 10 millionar kroner vart løyvd sektoren i 2012. I 2015 var løyvingane redusert til 4 millionar kroner.

 

SSB møter LLP 6. januar

LLP får møte SSB 6. januar. Bakgrunnen er at LLP har teke initiativ til drøftingar vedkomande registrering av ressursinnsatsen arkivsektoren i KOSTRA. KOSTRA er eit viktig verktøy som vert brukt av styresmaktene og andre for å måle kommunane sine kostnader på ulike område. I dette arbeidet er det eit mål for LLP at ressursar sett inn på arbeid som fell under arkivlova, som er ei kulturlov, vert tydeleg registrert under kulturoppgåver.

KOSTRA si arbeidsgruppe for kultur har fått eit skriftleg innspel frå LLP, og har etter dette kalla LLP inn til møte.

Les tidelegare nyheit om saka og innspel frå LLP:
LLP vil ha ressursinnsatsen på arkiv tydelegare registrert i KOSTRA

 

 

 

Forslag til ny organisasjonsmodell for LLP

495Forslag til ny organisasjonsmodell

I tråd med handlingsplanen for 2015 har styret de siste månedene brukt mye tid på å utrede en framtidig organisasjonsstruktur for LLP. Styret mener at LLPs organisasjon må styrkes for å synliggjøre og effektivisere det arbeidet som skal gjøres i årene fremover. Dette inkluderer å jobbe med å utvikle rammevilkårene for arkivsektoren, å synliggjøre arkivsektoren og arkivenes plass i samfunnet samt å drive påvirkning i forhold til forvaltning og politiske prosesser.

Styret har vurdert ulike organisasjonsmodeller og mener at etablering av en såkalt generalsekretærmodell, tilsvarende den som Norges Museumsforbund har, vil være en god løsning for LLP. En generalsekretærstilling må i så fall ha geografisk plassering i Oslo, fortrinnsvis i et kontorfellesskap sammen med lignende organisasjoner. Dette vil sikre kontinuitet i arbeidet med viktige saker, og gi nærhet til mange viktige nettverk. En slik stilling vil i så fall erstatte dagens ordning med en lønnet organisasjonssekretær i 100 % stilling og en lønnet styreleder i 20 % stilling.

Styrets forslag til ny organisasjonsmodell, samt finansiering av denne, vil bli lagt fram på LLPs landsmøte i 2016. Møtet holdes på Quality Expo Hotel Fornebu 5. april, i forbindelse med Det 7. norske arkivmøtet. Vi ser fram til å fortelle mer om planene for ny organisasjonsmodell, og håper derfor på høy møtedeltakelse.

 

Namnekonkurranse: Føreslå nytt namn til LLP!

2536358399_88e6544fa9_oLLP lyser med dette ut namnekonkurranse!

No kan du kan bli den som bestemmer kva vår organisasjon skal heite i framtida!

I 2016 er det 30 år sidan Landslaget for lokal- og privatarkiv vart stifta. I april 2015 gjorde LLP sitt landsmøte vedtak om at styret skal gjere framlegg om nytt namn for organisasjonen i 2016. No ønskjer me at medlemene skal vere med på å påvirke forslaget!

Kva bør vår landsdekkande fagpolitiske interesseorganisasjon heite i framtida?

LLP lyser med dette ut namnekonkurranse der både institusjonar og tilsette i medlemsorgansasjonar kan føreslå nytt namn for organisasjonen! Har du eit forslag du meiner vil passe, så vil me svært gjerne at du sender det til oss.

Beste forslag premierast!

Det vert gjort merksam på at styret ikkje kan forplikte seg til å bruke nokon av forslaga.

Forslag kan sendast på e-post til: postmottak@llp.no

Frist 15. januar 2016.

 

Foto: Ethan Lofton/Flickr Commons. Lisens

LLP vil ha ressursinnsatsen på arkiv tydelegare registrert i KOSTRA

Illustrasjoner strategiplan til designerLLP har sett i gang arbeid med å sjå nærare på behovet for at arkivsektoren sin ressursinnsats vert tydelegare registrert i KOSTRA (Statistisk sentralbyrå). KOSTRA er eit verktøy for å måle ressursbruk og for å samanlikne kommunane på ulike område.

Arkiva sin ressursbruk er ikkje synleg i KOSTRA, noko som inneberer fleire problemstillingar. Som oftast vert ressursane registrert under administrasjon, men i somme tilfelle vert den også registrert under kulturvern, men med det under Kulturminnelova. LLP meiner at ressursbruken nytta på depot og formidling, og som vert politisk handsama under Kulturdepartementet og Arkivlova bør bli registrert i KOSTRA på det område ein vert lovmessig handsama under. Med det meiner ein at det skal vere samsvar mellom lovpålagte oppgåver i Arkivlova og registrering av ressursbruken under denne i KOSTRA.

Politiske styresmakter nyttar KOSTRA som reiskap i arbeidet sitt. Når ressursar på dette området framstår som kostnadsfrie, eller at det ikkje vert nytta ressursar på arbeidet, fryktar LLP at dette kan gje store konsekvensar for arkivsektoren.

LLP har vore i kontakt med KOSTRA si arbeidsgruppe for Kultur, barne- og ungdomstiltak. Det er no etter avtale med arbeidsgruppa sin leiar sendt inn eit innspel, og LLP har bede om å få eit møte med arbeidsgruppa, eller med representantar for arbeidsgruppa, i januar 2016.

Medlemer kan kome med innspel til dette arbeidet. Innspel kan sendast på e-post til organisasjonsekretær Inger Lene Nyttingnes: inger.nyttingnes@llp.no

Les vårt innspel til KOSTRA si arbeidsgruppe for Kultur, barne- og ungdomstiltak:

Innspel om registrering av arkivsektoren i KOSTRA (SSB)

Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) er ein fagpolitisk interesseorganisasjon som arbeider for vern og formidling av kommunale og private arkiv, for å heve den faglege kompetansen og oppmuntre til lik praksis i arbeidet med arkivalia. Organisasjonen har 130 institusjonsmedlemer og representerar den store breidda av den ikkje-statlege arkivsektoren i Noreg. Sjå meir på vår nettside, www.llp.no.

LLP ser nokre viktige problemstillingar knytt til registrering av arkivsektoren sine oppgåver og kostnader i KOSTRA, og ynskjer å spele desse inn for arbeidsgruppa.

Arkiv blir som lovpålagt oppgåve og politikkområde handsama som ein del av kulturfeltet. Utgangspunktet er todelt; det gjeld lovpålagte oppgåver som er heimla i Arkivlov med forskrifter, og det gjeld skildringar av politikkområde i politiske meldingar og utgreiingar. Arkivlova er ei kulturlov. Den vert forvalta av Kulturdepartementet, og oppgåver vert derfrå delegert til Riksarkivaren.

I dag vert arkivkostnader i dei fleste tilfelle registrert i KOSTRA som administrative oppgåver. LLP ser på dette med stor bekymring då kostnader knytt til lovpålagte oppgåver som ligg under Kulturdepartementet sine oppgåver og ansvarsområde vert usynlege – eller framstår som kostnadfrie, og meiner det kan ha store konsekvensar for sektoren at kostnader knytt til desse oppgåvene ikkje vert synlege i KOSTRA. Ein veit at kulturstyresmaktene nyttar KOSTRA som verktøy når dei mellom anna måler kultur-Noregs tilstand og til andre utgreiingar. LLP bekymrar seg for at arkivsektoren ikkje blir sett under det politiske ansvarsområde det vert handsama under og at ressursinnsatsen her vert skjult i systemet.

I nokre tilfelle vert arkiv og registrert i KOSTRA som kulturoppgåver, men då som kulturminnevern. Eit område som vert handsama av kulturminnelova og som difor også gjev eit misvisande bilete. Dei lovpålagte oppgåvene for arkiv i arkivlova ligg alltid til handsaming som politisk område under Kulturdepartementet. Enger-utvalet (NOU Kultur 2014) har difor arkiv i mandatet. Dei gjer greie for arkivområdet, men i kapittelet som gjer greie for kostnader er det ingen kostnader knytt til arkiv nemnt. Dette fordi ein nyttar KOSTRA-tal. Arkivoppgåver vert og i nokre få tilfelle registrert under bibliotek.

LLP forstår at kostnader knytt til dagligarkiv og postmottak i kommunane kan registrerast som administrative kostnader, men meiner at oppgåver knytt til bevaring og formidling må skillast ut som ein eigen ressursinnsats på kulturfeltet. Desse oppgåvene er forankra i eiga lov med forskrift og i kommunane sin politikk for dette, og kostnadene knytt til denne ressursinnsatsen er betydeleg.

Som eit døme sender me dykk oversikt over kostnader knytt til kjøp av depottenester hjå Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark, som med sine 40 eigarkommunar mottek nesten 20 millionar kroner i 2015 for tenester knytt til bevaring og formidling.

LLP ber med dette om eit møte for å drøfte problemstillinga nærare og vonar arbeidsgruppa, eller representantar for arbeidsgruppa kan finne høve til dette. Me kan i første omgang foreslå eit møte 6. januar.

Landslaget for lokal- og privatarkiv
27.11.2015

Pressemelding: AP ber Widvey svare om midlane til privatarkiva

Hege Haukeland LiadalKven fjerna pengane til privatarkiva?

Arbeiderpartiet krev svar frå kulturministaren om støtteordninga for privatarkiv

– Hvis vi skal sikre at «alle har rett på en fortid» er det på tide at kulturministeren står til ansvar for de tilsynelatende kutt hun har foretatt seg for de mange privatarkiv i landet, seier kulturpolitikar og stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (A).

Bakgrunnen er at støtteordninga til privatarkiv tilsynelatande har forsvunne utan at det er gjort vedtak om dette.

Hege Haukeland Liadal har sendt spørsmål til kulturminister Thorhild Widvey, der Liadal ber om å få ei avklaring på forvirringa som det siste året har råda kring støtteordninga for privatarkiv. Denne støtteordninga blei innførd av Stortinget frå 2010.

Les Haukeland Liadal sitt spørsmål til Kulturminister Thorhild Widvey

Gjeldande frå 2015 blei støtteordninga innretta kun mot museumsinstitusjoner, og arkivinstitusjoner vart dermed ikkje kvalifisert til å søkje. Midlar frå støtteordninga ser imidlertid ut til ikkje å ha blitt lyst ut, slik føresetnadene var. Det kan sjå ut til at støtteordninga no har blitt avvikla i det stille, utan at konkret tiltak har blitt fatta av departementet, og det er uvisst kva som har skjedd med midlane. Dette har vakt sterke reaksjoner.

LLP har arbeidd for å finne svar på kva som har skjedd, og har blant anna vore i møte med Kulturdepartementet om saka. Nesten fire millionar kroner synes å vere omdisponerte frå støtteordninga utan nokon begrunning og tilsynelatande utan at vedtak om oppheving av støtteordninga er fatta. Hege Haukeland Liadal har reagert på dette etter at ho vart kjend med problemstillinga på ein arkivkonferanse (SAMDOK-konferansen) på Gardermoen 12. november.

Støtteordninga for privatarkiv har vore svært viktig for både arkiv- og museumssektoren i dei 5 åra den fantes (2010-2014). Den har bidrege til eit lite, men svært viktig steg i retning av å kunne nå målet om ein heilskapeleg samfunnsdokumentasjon og få bevart privatarkiv.

Kontaktperson LLP: styreleiar Tom Oddby, 92045612

 

Foto: Hege Haukeland Liadal.Arbeiderpartiet. Flickr Lisens

Kulturrådets jubileumskonferanse, Harstad

Som mange nok vet er Kulturrådet 50 år i 2015, og dette ble markert med en omfattende jubileumskonferanse i Harstad 4-5. november. Tema var ”Inn til kjernen – verdien av kunst og kultur”, og foregikk i Harstad Kulturhus. LLP var påmeldt med en person, og det var styreleder Tom Oddby som representerte LLP. Her følger en liten skildring av konferansen.

IMG_3909Kulturrådet forvalter ca 1.2 milliarder kulturkroner, og har gjennom 50 år satt solide fotavtrykk i kulturlandskapet. Hensikten med jubileumskonferansen var å dvele ved hva som er verdien av kunst og kultur, hva er egenverdien og hvordan skal vi tenke om arbeid som ikke alltid gir direkte avkastning eller er målbart. Så vidt jeg kunne bedømme så var store deler av kultur-Norge tilstede, nærmere 400 deltakere var påmeldt. Her var kulturministeren, statssekretæren, kulturpolitikere på Stortinget, museumsdirektører, kultursjefer og andre ledere i kultursektoren samt et utall kulturarbeidere. Programmet spente bredt, fra parallellsesjoner til de store og dype samtalene i plenum og med mange ulike kunstneriske innslag. Her var det noe for enhver smak, men hvis jeg skal relatere programinnholdet til arkivsektoren så var det kanskje ikke så mye som var direkte relevant. Det var da heller ikke mange ”arkiv-folk” til stede på konferansen (jeg talte en liten håndfull). Men verdien av å kunne reflektere over hva man egentlig driver med i kultursektoren skal man ikke overvurdere, og sånn sett synes jeg Kulturrådet hadde laget et godt program.

Personlig synes jeg dag 1 var den beste. Her hadde Kulturrådet hentet inn gode foredragsholdere både fra innland og utland, og i sesjonen ”Verdien av kunst og kultur” fikk vi høre refleksjoner fra en egyptisk kulturarbeider samt fra en norsk filosof. I en samtale om ”det usynlige og unyttige” reflekterte sentrale kulturaktører over verdien av det som ikke alltid når ut til publikum. Har det noe verdi, det som ikke kan måles i lønnsomhet eller resultater? Har et arkiv som aldri vil bli brukt, noen verdi, og hvorfor skal vi ta vare på slike arkiver? Aslak Sira Myhre blant annet, ga gode refleksjoner på hvorfor bevare kulturhistorisk materiale som åpenbart sjeldent eller aldri vil bli brukt eller etterspurt.

I anledning 50-årsjubileet lanserte Kulturrådet en bok om sin egen historie, skrevet av journalist og forfatter Alfred Fidjestøl. Han ga et underholdende riss av jubilantens kulturpolitiske historie, mens historikeren Hans Fredrik Dahl ga oss et historisk blikk over kulturpolitikken fra slutten av 1700-tallet og frem til i dag.

For min del var det knyttet mest spenning til den avsluttende samtalen, der Frank Aarebrot som samtaleleder skulle diskutere kulturpolitikk med kulturministeren, Anniken Huitfeldt, Ola T. Lånke, Bård Vegar Solhjell og Hallgrim Berg – alle tidligere eller nåværende topp-politikere. Debatten ble kanskje ikke så spenstig som jeg hadde håpet, og jeg synes også det var et minus med panelet at ingen fra dagens kulturkomité på Stortinget var med. Det er generelt ikke mye uenighet om kulturpolitikk blant dagens politikere, men kanskje mer uenighet om noen sentrale virkemidler.

IMG_3918Jeg skal avslutte med noen inntrykk fra konferansens festmiddag, som ble en noe spesiell opplevelse. Vel hadde arrangøren bedt om at vi kledde oss godt, men ingen kunne tenke seg hvor kaldt det skulle bli å spise trerettersmiddag inne i et nedlagt skipsverft, med 20 meter opp til taket og med innetemperatur på ca 10 grader. Underholdning, mat og drikke var upåklagelig men ble dessverre overskygget av særs trekkfulle og kalde omgivelser. De aller fleste spiste middagen med yttertøyet på, noen sågar med ullvotter på hendene og lue på hodet. Kanskje ikke da så rart at mange valgte te eller kaffe fremfor sterkere drikkevarer senere på kvelden, varmen måtte jo tilbake i frosne kulturkropper.

Rapport frå ODA sin årskonferanse i Køge

12190059_10153679032664890_5841643028252086971_nStyreleiar Tom Oddby deltok 29. oktober på årskonferansen til Organisasjonen Danske Arkiver (ODA).
Her kan du lese Oddby sin rapport frå opphaldet i Køge i Danmark.

Rapport fra årskonferansen til Organisasjonen Danske Arkiver (ODA)

LLP har flere skandinaviske ”søsterorganisasjoner”, og i slutten av oktober hadde den danske organisasjonen ODA sin årskonferanse i den lille danske byen Køge. Byen ligger ca 4 mil syd for København, og har rundt 36 000 innbyggere. Mest kjent er byen nok for slaget ved Køge bukt i 1677, der den danske sjøhelten Nils Juel ledet Danmark til en stor seier under en av de mange svenskekrigene. Ellers er byen kjent for sine mange gamle bindingsverkshus, og en rusletur i sentrum er å anbefale.

Som LLP’s styreleder var jeg invitert som gjest på årskonferansen, men jeg var samtidig bedt om å gi et overblikk over det norske arkivlandskapet – primært den kommunale. Tema for årskonferansens første dag var hvordan de danske arkivinstitusjonene er organisert og finansiert. ODA har for øvrig valgt å skille sin generalforsamling og årskonferanse, altså det motsatte av hva både LLP og Norsk Arkivråd gjør i Norge.

Generelt opplevde jeg at årskonferansen til ODA var meget uformell, og at ”alle kjente alle”. Det var ca 50 deltakere til stede, og flere fikk ikke engang plass rundt bordet. Tidsplanen sprakk så det suste allerede under åpningsinnlegget, og jeg registrerte at til lunsj var programmet ca 30 minutter forsinket – uten at det sjenerte vår danske møteleder i det hele tatt. Jeg tror vi nordmenn hadde vært mye mer stresset om noe slikt hadde skjedd på et av våre arrangementet.

Den danske riksarkivaren, Asbjørn Hellum, åpnet konferansen og snakket om internasjonalt arbeid og Rigsarkivets rolle i dette. Budskapet var at dette var et viktig arbeid, og særlig samarbeidet de nordiske riksarkivarene imellom så han på som svært viktig. Med ICA-konferansen på Island friskt i minne, der jeg og LLP’s nestleder deltok, var det ikke vanskelig å si seg enig i dette. Utfordringen er å balansere internasjonalt arkivarbeid og hjemlig tilstedeværelse, noe jeg og den danske riksarkivaren for øvrig hadde en interessant samtale om under festmiddagen.

Innleggene dag 1 var knyttet til fem ulike kommunale arkivinstitusjoner, og det var svært interessant å høre om hvordan disse drives og er organisert. Dette fikk meg til å tenke på at vi i Norge i større grad burde drøfte og snakke mer om organisering, finansiering og ledelse av våre egne kommunale arkivinstitusjoner. Kanskje et tema for en fremtidig konferanse?

Avdelingsleder Uffe Thyssen presenterte Vejle Stadsarkiv (byarkiv), og som er organisatorisk plassert under enheten ”Borgerservice og stadsarkiv”. Stadsarkivet er tett på direktøren, er preget av en flat organisasjon og de har eget budsjett. Stadsarkivet har ikke et tett forhold til andre kulturinstitusjoner, ei heller til kulturforvaltningen i Vejle kommune – men balanserer i skjæringspunktet mellom kulturhistorie og administrasjon.

Arkivsjef Mie Andersen snakket om NæstvedtArkiverne, som er organisert under et fellessekretariat styrt av kommunaldirektøren (tilsvarer vår rådmann). Opprinnelsen til arkivet var for 50 år siden, og i dag er arkivet en samling av flere lokalhistoriske arkiver, privatarkiver og kommunale arkiver – derav betegnelsen NæstvedArkiverne. Næstvedt kommune har også et lokalhistorisk udvalg, med både politikere og brukervalgte medlemmer. I tillegg til arkivsjefstillingen består staben av to arkivarer, tre arkivassistenter og hele 25 frivillige, og NæstvedtArkiverne har rammer til å gjøre ”det hele” – både kultur og administrasjon.

Christian Fredriksen er stadsarkivar ved Gulborgsund Stadsarkiv, og har to arkivarer i faste stillinger i sin stab. Stadsarkivet er et rent kommunalt arkiv, og har bevisst valgt ikke å ta imot lokalhistoriske arkiver. Årsaken til dette er at det er hele 10 lokalhistoriske arkiver i kommunen, og som drives av frivillige. Stadsarkivet ble opprettet etter et tilsyn i 2010, og er organisatorisk plassert i ”Center for politikk og personale”. Stadsarkivet har høy prioritet ifht synlighet, dagligarkiver, og er opptatt av å modernisere kommunens oppfatning av arkiv. Utfordringen er, slik stadsarkivaren ser det, at kulturhistorien da kommer i ”bakevja”.

Stadsarkivar Stella Mikkelsen ved SlagelseArkiverne leder en kommunal arkivinstitusjon som i mange år var underlagt Slagelse Bibliotek, men som fra 2012 har vært en selvstendig organisasjonsenhet i kommunen. Mikkelsen pekte på mange utfordringer i den tiden arkivet var en del av biblioteket, men hun la vekt på at etter omorganiseringen så ble mange ting mye bedre. I Slagelse er det i tillegg tre lokalhistoriske arkiver, med kun frivillige medarbeidere.

Søren Bitsch Christensen er stadsarkivar ved Aarhus stadsarkiv, som er en av de største byarkivene i Danmark (Aarhus har ca 320.000 innbyggere). Stadsarkivet opprettet så sent som i 2011 og er organisatorisk plassert under magistraten for kultur og borgerservice, enhet for borgerservice og biblioteker. Det er flere titalls lokalarkiver i Aarhus, og Stadsarkivet har ikke noe ønske om å få ansvaret for lokalarkivene. Stadsarkivet er organisatorisk sterkt knyttet til bibliotek, borgerservice og kulturforvaltning, og stadsarkivaren så dette som en stor fordel. Særlig viktig er tilknytningen til borgerservice pga kommunikasjonen med publikum. Stadsarkivet har også et samarbeid med kulturinstitusjonene i byen, og er europeisk kulturhovedstad i 2017.

Dag 2 av konferansen hadde jeg ikke anledning til å være tilstede, og jeg vendte derfor hjemover etter en god frokost på Nils Juels hotell. Det er nyttig å knytte kontakter i våre naboland, og LLP vil også i tiden fremover holde god kontakt med både ODA og andre arkivorganisasjoner i Skandinavia.

Arkivdagen 2015 – arrangement

arkivdagenlogo_2015På Arkivdagen inviterar arkivinstitusjonar deg inn i magasina, til å høyre foredrag eller besøke utstillingar som viser deg dokument og foto du aldri har sett før. Tema for Arkivdagen 2015 er «Grenselaust».

Dei fleste arrangement finn stad laurdag 14. november, men somme institusjonar har valt å halde sine arrangement på andre datoar.

Oversikt over arrangement:
(sida vil bli oppdatert)

13. november:
Arkivene i Oslo: Seminar på Stortinget kl. 12.30-15.00. Les meir

14. november:
Arkivene i Oslo: Omvisning og utstilling i Riksarkivbygningen kl. 12.00-14.30. Les meir

Statsarkivet i Hamar: 100 år med de Castbergske barnelover kl. 13.00-14.30. Les meir

Aust-Agder museum og arkiv:  Grenseløse avtrykk – eller fremtidige hull i vår historie? kl. 12.00-15.30

Bergen Byarkiv: Geografiske grenser. kl. 12.00-15.00. Les meir